Jump to content

Dadaph

Members
  • Content count

    1823
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

650 Excellent

2 Followers

About Dadaph

  • Rank
    Ornitolog med rifle
  • Birthday 10/11/82

Contact Methods

  • Website URL
    http://www.dadaph.no

Profile Information

  • Gender
    Not Telling
  • Location
    Grønmos beste vestkant
  • Interests
    Spill, film, anime, tegneserier
  1. Hvilket spill spilte du sist?

    Snakker om kamera... det er mitt store problem med Ghost of Tsushima, spillet jeg bestemte meg for å børste støvet av PS4en med. Kampsystemet har ikke helt klikket for meg ennå, og jeg slet grusomt med en bosseduell i et sideoppdrag da hele kampsystemet plutselig endret seg. 30fps er virkelig ikke godt nok for reaksjonstiden jman trenger for å enten blokke eller dodge, føltes nesten som å prøve å ta Shadow Man i MM3 og gjette hvilket angrep han gjør: gjetter man feil, tar man skade... jeg vet ikke, spillet har ikke helt klikket for meg ennå, og det gjør meg litt bekymret, da jeg elsker Open World, elsker Japan og elsker alt som har med samuraier og Kurosawa å gjøre... Krysser fingrene for at jeg kommer litt mer inn i det etterhvert. Går også i RE2-remaken. Andre runde der jeg spiller Leon. Tok akkurat første bossen med nød og neppe. Prøvde sånn 4 ganger, og på siste forsøket knertet jeg ham på siste kula jeg hadde. Spillet gir meg absolutt ikke nok ammo. Det er greit for survival horror, men skulle nesten ønske det var et slags safety-system sånn at man ikke softlocker om man går tom før en boss. Litt som RE4 som automatisk reduserer vanskelighetsgraden litt om man gjør det dårlig eller øker den om man gjør den bra, kunne kanskje passet. Jeg klager ikke over "for vanskelig spill vræh" for det er feil, jeg vet bare ikke om jeg stoler på at spillet på et punkt ikke softlocker meg. Skyter ikke hver eneste zombie, men jeg bommer på 3 av 4 skudd, så jeg burde kanskje hoppet fra kontroller til keyboard/mus... Dark Souls igjen. Startet jakten på alle achievementene, og er nå i Sen's Fortress på første av det jeg antar blir tre runs, om alt går som det skal. Laget en sjekkliste, så jeg burde være safe. Akkurat sørget for at Siegmeyer kommer seg videre til Anor Londo iallefall. Et bra spill, men jeg forstår ikke online-systemet. La ned såpa for å hjelpe noen på Gargoyle-bossen fordi jeg trengte Sunlight Medals. Ventet der en halvtime, men ingen summonet meg. Er det virkelig dødt, eller har jeg misforstått litt? Sist, men ikke minst, Paper Mario Origami King på Switch, som nå etter min mening fortjener å bli nevnt sammen med Super Paper Mario og Thousand Year Door. Det er annerledes, men på en god måte. Har kommet til punktet hvor man seiler rundt på åpent hav og spillet rett og slett blir Windwaker. Pent, morsomt, og rett og slett gøy. Har egentlig ingen klager. Selv kampsystemet er fantastisk denne gangen, kanskje det beste kampsystemet serien noengang har hatt, da hver kamp er blitt en puzzle. Ikke alt er trivielt heller.
  2. Hvilket spill rundet du sist?

    Njah, grunnen til at SMB3 ikke hadde lagring var vel kostnader av å inkludere batteri på kassetten. SMB2 (både den japanske versjonen OG Doki Doki Panic) på Disc System hadde begge lagring da det var billigere å gjøre enn på kassetter. Poenget er at gamle spill som Mario ikke hadde lagring fordi løsningene var dyre(batteri) eller klønete(passord). At RE2 begrenset lagring med ink ribbons er en gamedesign-påfunn for å gjøre spillet mer stressende. Kan sikkert funke for noen, men absolutt ikke for meg. Greit å bare kunne lagre på enkelte steder, men å begrense antall ganger man kan lagre tar det bare for langt for meg, iallefall på en normal gjennomspilling. Challenge runs er noe annet. Det med kniven høres jo gøyalt ut, men må man ikke skyte zombiene for å få kniven tilbake? Kan man i det hele tatt bruke den for å skade bossene? Jeg brukte kun kniven da jeg var trengt opp i et hjørne, som siste utvei for å ikke ta skade. Forresten mulig Mr X ikke går inn i de små saverommene? Da han kom etter meg var det da jeg holdt på å lagre i det store rommet i midten. Skrivemaskinen er fjernet der på Leon-runnet, så det blir gøy.
  3. Hvilket spill rundet du sist?

    Mr X jaget meg inn i alle rom, også saverom, men som Claire var han der bare en kort periode, fra jeg slukket flammene ved helikopteret til jeg forlot politistasjonen. Som Leon (2nd run) dukket han opp allerede første gang jeg gikk opp i tredje etasje etter å ha spilt en halvtime. Ser frem til å utforske hele politistasjonen med ham rundt. Skyter kun etter de zombiene som blokkerer meg, men sliter veldig med å unngå de i trange korridorer. Gir dem et par headshots slik at de faller, før jeg løper videre. Gjør små korte runs rundt om for å sanke ressurser, og saver dersom jeg klarer meg relativt godt uten å miste for mye kuler eller helse. Men jeg saver ofte, i fire forskjellige slots, da jeg er redd for å sette meg fast i en state hvor jeg ikke har kuler og krutt nok til å kunne vinne spillet.... Uansett ekstremt glad for at inkribbons ikke er en del av spillet mer (de forsvant vel fra og med RE3?), noe av det verste jeg vet er den typen restriksjoner på lagring.
  4. Hvilket spill rundet du sist?

    Ifølge remaken, lagret jeg 92 ganger, så jeg vet ikke om det er inkribbons nok for det. RE3 kjøper jeg nok på salg (som jeg gjorde med RE2)... har hørt det er litt kort, og 500kr er allerede mye for et spill.
  5. Hvilket spill rundet du sist?

    Sist rundet: Resident Evil 2 (remaken på Steam) Jeg likte ikke Resident Evil da jeg først spilte det på Gamecube. Jeg likte ikke RE2 da jeg spilte det på PS3. Jeg likte RE3 littegranne bedre fordi der var det en easymode som gjorde ting generelt mindre frustrerende, og Nemesisen var jo faktisk creepy. Jeg likte RE4 på Wii ganske godt faktisk, for der var kontrollen ganske god. RE5 var derimot søppel, og jeg holdt ut maks et kvarter med den suicidale AI-dama man må eskortere rundt. Så var egentlig litt skeptisk til remaken av RE2, men hadde hørt mye bra, så måtte jo plukke det opp på et Steam-salg og gi det et ærlig forsøk... kanskje jeg endelig ville like det? Nei, jeg likte det ikke. (dramatisk pause) Jeg elsket det! Originalen led av forferdelig kontroll og frustrerende gameplay, noe jeg aldri kom over. Manko på ink ribbons gjorde at jeg ble ihjelstresset, og da jeg klaget min nød over dårlig kontroll, var forsvaret at "jammen kontrollen må være dårlig for å gjøre det skummelt". Nei, RE2make er beviset på at med god kontroll kan man få det dobbelt så skummelt. At det er dritskummelt side om side med god kontroll og gameplay vitner om at den eldgamle unnskyldningen ikke akkurat holder vann. Mr. X er jo også som Nemesis, bare jævligere, på en god måte. Rundet med Claire, og nå kommer jeg til å spille gjennom runde to med Leon, og jeg gleder meg til mer! Ser faktisk for meg dette kan bli en årlig greie. Definitivt beste RE-spillet jeg har spilt. Jeg er glad spillet er bra. Nå er jeg spent på RE3make og RE7 også... får se om jeg ikke også spiller dem etterhvert.
  6. Hvilket spill rundet du sist?

    Ja altså, jeg skjønner hva du mener, det er ikke store plottendringer, det kan de ikke gjøre med mindre de går Witcher 2-ruten, og det kommer med sine egne problemer. Var heller resultatet av små valg eller sammentreff, som at jeg "glemte" å legge tilbake verktøyene til en fyr da jeg "lånte" dem. Spillet sa jeg burde gjøre det, men jeg var for ivrig i mine undersøkelser og bare gikk videre. Resultatet kom et kapittel senere, men er kanskje noe som ville skjedd uansett? Poenget mitt var uansett jeg følte illusjonen av valg var sterkere enn i noen av Telltale sine spill, men samtidig forstår jeg godt den illusjonen kan briste når man spiller gjennom igjen. Enig med at det er altfor lite puzzles. Oftest gikk jeg bare dit jeg måtte gå på kartet for å få plottet videre. Iblant var det noen gåter jeg satte meg litt fast på. Feks der man må ned i kloakk-systemet som Zoe eller der man må bruke Crow for å distrahere en mobb for å gå inn et hus. Begge disse situasjonene så tenkte jeg riktig, men misset løsningen fordi spillet hadde sin eksakte måte det ville jeg skulle gjøre det på... kort fortalt misset jeg den "magiske pixelen" å klikke på. Føles ikke som klikk-og-pek mer. Var en håndfull gode puzzles gjennom hele, men mye føltes også som padding. "Oi en låst dør, søk rundt i rommet før etter den ene gjenstanden som ka... åja, Kian kan bare sparke opp døra" Ene puzzlen jeg måtte sjekke opp løsningen på var samme jævla musikk-puzzle som i Dreamfall. Jeg klarte ikke høre forskjell på de fire notene som ble spilt, og Kian sang dem ikke slik jeg hørte dem heller, så jeg nopet bare ut av den og sjekket. Ellers var det noen litt kjedelige biter med Saga hvor man skal søke etter alle macguffinene. Savesystemet var heller ikke særlig bra. Jeg sanket alt bortsett fra en ting en gang, gikk ut av spillet fordi jeg skulle sove. Neste dag måtte jeg spille hele sekvensen fra starten av. "Save and Quit" saver jo ikke! Man må uansett spille fra forrige checkpoint. Men nå har det gått noen dager og jeg har fordøyd plottet litt mer. Jeg klarte helt fint å henge med... hjalp kanskje at jeg akkurat spilte TLJ og Dreamfall igjen, slik at alle plott-trådene derfra satt friskt i minnet. Virker som mange fans av serien har reagert litt på det samme som meg: at Profeten/Klacks virker litt inkonsekvente med seg selv gjennom både TLJ og Dreamfall. Jeg er enig, spesielt Klacks virket alltid mer gal og kaotisk enn en eldgammel ond necromancer. Den typen ondskap føles liksom litt mer kontrollert enn hva karakteren hans i TLJ tilsa, der stjal han vinden og seilte av sted i en flygende borg for lols. Folk har også reagert litt på Lady Alvanes story, men helt ærlig likte jeg den biten. Det var en red herring, og jeg følte den faktiske identiteten var godt hintet til gjennom spillet.
  7. Hvilket spill rundet du sist?

    Da fikk jeg endelig også spilt helt gjennom Dreamfall Chapters på PC... Backet spillet tidlig, men det ble ikke sendt før tidligere i år, og da hadde jeg totalt glemt både TLJ og første Dreamfall, så måtte spille gjennom de igjen også først. Jeg likte spillet stort sett, følte det nøstet opp de store spørsmålene fra Dreamfall ganske bra. Det er så tydelig også et spill laget på kjærlighet at jeg virkelig ikke har lyst til å være den kjipe fyren som kommer og sier jeg likte TLJ best. Men jeg likte nok TLJ best. Det er både fordi det var et solid klikk-og-pek-spill, en sjanger som nærmest er helt død nå, og fordi det fortalte en svært fascinerende story. Dreamfalls story klikket liksom ikke helt med meg, og det er elementer med Dreamfall Chapters historie jeg synes kanskje virker litt "convenient", men tror jeg må fordøye det litt. Bare litt nysgjerrig på hvor langt tilbake utviklerne planla feks identiteten til feks Profeten, det var en twist jeg ikke helt så komme, og som jeg ikke helt vet matchet karakteren slik jeg så ham fra TLJ. Men samtidig gjorde de også en fantastisk jobb med å nøste opp ting helt tilbake fra TLJ. Både Aprils, Zoes og Kians historier ble tilfredstillende nøstet opp. Det stoppet ikke på noe cliffhanger denne gangen, samtidig som det er mange uløste mysterier igjen som en kan trekke egne konklusjoner til, eller som åpnes for videre spill i serien. Gameplayet er en stor forbedring fra Dreamfall. Stealth-seksjonene er så og si borte, og der man faktisk må snike seg rundt er det såpass tilgivende at det aldri blir frustrerende. Er også ganske lineært igjen, men følte de løste det bra med å ha åpne områder å utforske, iallefall i starten, men spillet blir mer og mer lineært. Mot slutten følte jeg dessverre at jeg nesten spilte en Walking Simulator, men jeg var såpass nysgjerrig på konklusjonen at jeg likevel var klistret. Telltale-valgene fungerte også stort sett godt, det føltes som gode valg med logiske konklusjoner. Noen av valgene var kanskje litt tydelige på hva som var drittsekk-alternativet, men de fleste gav meg følelsen av å veie to onder mot hverandre, og etterhvert ble også resultatene veldig tydelige. Føler fortsatt det kunne vært litt mere klikk-og-pek-aktige gåter, iallefall for å veie opp mot når spillet blir mer lineært, men samtidig hilser jeg forbedringene over Dreamfall velkommen. Dette er uansett ikke et spill jeg kommer til å spille gjennom ofte. Kort fortalt syntes jeg det var en tilfredsstillende slutt på trilogien. Personlig skulle jeg kanskje ønske å sett litt mer til noen konsepter introdusert i TLJ, men det var samtidig viktigst at Dreamfall-plottet ble fortalt ferdig, og det ble det. Krysser fingrene for at dette ikke er det siste vi ser av dette universet. Jeg er fornøyd, men føler en tallkarakter blir litt respektløst her. Gir det heller en god tommel opp.
  8. Hvilket spill rundet du sist?

    Metal Gear Solid 4 på PS3, er vel fortsatt eksklusivt der det... ... og det er nesten like greit, for spillet suger. Jeg liker plottet og karakterene. Spillet gjør en god jobb å nøste opp alle plott-trådene gjennom serien. Det skulle jo være svanesangen, før Kojima bestemte seg for å lage Peace Walker og MGS5 (men disse er prequels uansett). Grafikken er også ganske god til å være et tidlig PS3-spill. Spesielt imponerende animasjoner. Cutscenene er veldig godt koreografet, og det melodramatiske plottet er god grunn til å sitte gjennom de rundt 15 timene dette varer. Hvor spillet kommer til kort er gameplayet. Om man ser for seg en pakke med skinke, smaker den okei, men samtidig ikke spesielt spennende, om man eter den innenfor datostemplingen som står på pakken. Men se for deg at man mister denne pakken med skinke bak sofaen og lar den ligge der urørt i 12 år, før man tar den frem igjen. Man vil vinne et yrende dyreliv i form av små grønne tråder, soppvekster av ymse slag (en som kan gi deg bøter om politiet finner deg med den). Rundt der ligger gameplayet i MGS4. Å si at "det ikke har aldret bra" er å være snill. Stealth-elementene er sånn okei, men jeg føler det er en massiv nedgradering fra MGS3. I et forsøk på å forenkle spillet, føler jeg funksjonene mer er til hinder for flyten i spillet. Men stealth er det egentlig bare i to av spillets fem kapitler. I tredje kapittel må man følge etter en kar i en times tid, og å kalle denne sekvensen frustrerende, er en fornærmelse mot frustrerende spilldesign. AIen bestemte seg for å gå i sirkler, og da jeg hadde oppdaget jeg passerte samme stedet for åttende gang, googlet jeg bare hvor jeg skulle og gjorde et par speedrun-strategier for å trigge neste cutscene, for denne sekvensen er åpenbart broken og ødelagt. Bossene er et kapittel for seg selv. På sitt beste er de gimmicky, men på sitt verste krever de skyting. Skytekontrollen er noe av det verste jeg noengang har vært borti. Kontrollspaker er åpenbart ikke laget for å sikte våpen, for det er umulig å få siktet seg inn på noe som helst. Og ting beveger på seg. Holder man skyteknappen, bare bommer man, og man har sånn totalt 4 kuler i magasinet, så man må reloade hele tiden. Og trikset med å dobbelt-tappe R2 for det funker ikke mer. Og ikke bare på bossene. Er kjipe turret-seksjoner over det hele, i tillegg til gauntlets hvor man må gønne ned alt av fiender. Savner virkelig den gangen Metal Gear handlet om utelukkende sniking. Sistebossen er også en tåpelig buttonmashy 1-on-1 fightingsekvens hvor de spiller musikk fra alle MGS-spillene (men hvorfor er ikke MGS2-temaet der? Det er favorittsangen min!) Nei, MGS4 er Kojima på sitt mest artsy fartsy. Liker ikke hvordan Konami behandlet ham, men jaggu glad de gav han båndtvang gjennom utviklingen av MGS5, for det spillet er mye bedre enn dette rælet. 6/10 fordi jeg mener plottet alene er terningkast 5 om man liker cheesy filmer. Så sett gameplayet på det letteste så man slipper å styre med det.
  9. Hvilket spill rundet du sist?

    Vegg av tekst med regler er grunnen til at jeg holder meg unna andre kortspill enn vri åtter eller kabal. Sist rundet: Nier Automata på Steam... Ending E, om det sier folk noe. Jeg spilte faktisk gjennom dette (trodde jeg), ifjor. Fikk ending A, syntes det var et gøyalt lite actionspill med animefigurer og søte roboter, og tenkte ikke noe mer over det. Ble anbefalt av noen å fortsette spillet etter endingen, så jeg gjorde det. Spilte gjennom igjen med en annen karakter, og begynte å bli mer hektet. Kampsystemet er ganske enkelt å komme inn i, og det er gøy å spille. Ganske kort å komme gjennom når man kjenner verdenen også. Så spilte jeg gjennom en tredje gang, og det var her mindføkken startet. Jeg har aldri blitt så mindføkket av et spill noensinne. Dette er den fjerde veggen brutt på riktig måte, og spillet gjør ting man ikke kan oppleve i noen andre medier. Jeg sitter igjen med bakoversveis av endingen. Smågråter litt over det jeg mistet, men samtidig, dette spillet er en opplevelse. Ikke undervurder det! Vet jeg er noen år sen til denne festen, men det er alt jeg ønsker å si...
  10. Hvilket spill rundet du sist?

    Rundet Star Wars: Jedi: Fallen Order på Steam (overlykkelig over å se EA-spill på Steam igjen til tross for at den booter meg inn i Origin, sukk)... Men spillet er ekstraordinært bra. Jeg vil kanskje gå så langt som å si at dette er mitt nye favoritt Star Wars-spill... mer enn Jedi Outcast, KOTOR eller X-Wing Alliance. Kanskje det er fordi jeg er såpass fan av Souls-spill nå, og dette var et forholdsvis god Souls-klone? Jeg vet ikke... Det er kanskje urettferdig å kalle dette kun en Souls-klone, da det tydelig også tar fra spill som Metroid Prime. Det føles veldig som Metroid Prime Dark Souls med lasersverd-elementer fra Sekiro. Og spillet er latterlig bra designet også. Det har unngått veldig mange av fallgropene mange Souls-spill faller i. Vanskelighetsgraden (på høyeste vanskelighetsgrad Jedi Grandmaster) føles kanskje litt lettere enn standard Fromsoft-spill, med bare et par brutale spikes underveis. Det er få bugs og glitcher, eneste jeg kommer på var en kjedelig death-loop jeg havnet i mot slutten av spillet, samt et par usynlige vegger som blir veldig tydelige straks man lærer dobbelthopp. Samtlige fem planeter man besøker er svært godt designet, det er gøy å utforske, gøy å slåss. Bossene er ikke sånn supertøffe, men gir akkurat passe motstand at man må følge med og virkelig mestre kampsystemet. Storyen er også veldig god. Jeg likte samtlige karakterer overaskende godt, både hovedpersoner og bikarakterer er svært godt skrevet, og passer godt inn i universet. Spillet er satt noen år etter Revenge of the Sith, og utforsker utfallet av Order 66. Noe jeg likte veldig godt er hvor sparsommelig spillet bruker kjente Star Wars-figurer. Man besøker faktisk wookie-planeten Kashyyk uten å møte Chewbacca. Det gjør at når de etablerte SW-karakterene først dukker opp, og det er spesielt en jeg ikke vil spoile på slutten av spillet, har det en ekstremt rå effekt. Anbefales om man liker Star Wars og en kombinasjon Souls/Sekiro/Metroid høres interessant ut. Terningkast 9/10 eller noe sånt, vet ikke om jeg vil kalle det perfekt, men jeg har bra lite å utsette... det var en gledelig overaskelse for meg.
  11. Hvilket spill rundet du sist?

    Chip 'n Dale Rescue Rangers 2 på NES Aldri spilt dette før faktisk, kjente ikke noen som hadde det, og det har av en eller annen grunn aldri falt meg inn å spille gjennom det før nå. ... og helt ærlig synes jeg det var ganske meh. Det var for det første altfor lett, men det er ikke akkurat nytt, det første spillet er ikke akkurat noen Battletoads det heller. Men dette klarte å være kjedelig. Hjalp heller ikke at bossene var ekstremt trege, minutterlange kamper da man må vente på at objektet man kan skade dem med dukker opp, og hver eneste boss tåler nesten et tosifret antall treff, eller det føles iallefall sånn. For mye tekst var det også, selv ikke da jeg var liten brydde jeg meg noe om plottet i det første Rescue Rangers-spillet. Kanskje jeg bare ikke er i humør for Capcoms Disneyspill mer? Men er ikke SÅ mange år siden jeg spilte Darkwing Duck første gang, og jeg digget jo det. Er det bare RR2 som suger? meh/10
  12. Hvilket spill rundet du sist?

    Startet på det. Syntes det var jækla tregt i starten, hele biten hvor Zoe gikk rundt i byen var litt uinteressant, jeg hadde liksom ikke et tydelig mål jeg jobbet mot, det var bare plundre rundt, hilse på kjæreste, sjekke vannkvaliteten, etc... meeeh? Ble smått interessant med han kinesiske gangsterfyren, håper jeg ser mer av ham. Men nå er jeg på bok 2 og må gjøre mye gøy i Marcuria, synes det har tatt seg opp nå. Får se. Fortsatt enkelt å finne ut av hva jeg skal, men har innsett at dette ikke er klikk og pek mer. Glad stealth/kamp er kastet på sjøen, der det hører hjemme, så gameplayet har jeg lite å utsette på. De gjør den Telltale-greia med "Åh, XXX kommer til å huske dette!", som kan gå litt begge veier, men synes allerede spillet er mye bedre enn noe som helst jeg har spilt fra Telltale. Ingen QTEs går lang vei på å trekke kvaliteten opp. Sist rundet: Celeste Dette var artig, men må tilstå jeg ikke er superfan av plattformere hvor man memoriserer hver skjem til man kan gjøre det pixelperfekt. Er gøy å mestre, og likte at hele spillet har mestring for å komme over depresjon bygget inn i plottet. Ble litt mye for meg, ble bra sliten på slutten. Men bra var det. 9/10
  13. Hvilket spill rundet du sist?

    Tror ikke jeg hadde DLCer, men spilte Steam-versjonen, så ikke umulig alt sånt var inkludert. Poker har jeg aldri skjønt en dritt av, og holder meg vanligvis langt unna poker i spill, da ingen spill engang har klart å forklare meg reglene. Er det universelt akseptert at man bare skal forstå poker ut av det blå? Jeg hadde klart meg mye bedre med minispill basert på noe logisk og enkelt som feks vri åtter. Endgame i XIII-2 var verst da det siste området var en vanvittig spike i vanskelighetsgrad fra noe som kom før. Tror meningen er at man skal ut og gjøre en del subquests og bli sterkere på den måten, men det hadde jeg ikke tålmodighet til, da de fleste subquestene i spillet er en glorifisert versjon av "Hvor er Willy" og jeg ville bli ferdig. Blir nok Lightning Returns snart, følte bare for noe annet enn XIII-universet en liten stund... Så jeg rundet Hollow Knight (også Steam): 75% så ble ikke helt komplett, men jeg likte det ganske godt. Syntes først det så litt mørkt og trist ut, men når man spiller det selv er når man merker hvor god og detaljert grafikken faktisk er. Det er et enormt Metroidvania-kart, men det er likevel lett å bli kjent og identifisere hvor man er. Vet det er en meme, men dette føles faktisk som Dark Souls of Metroidvania.
  14. Hvilket spill rundet du sist?

    Jeg må bare få ut fingern og faktisk hente frem disken for å installere spillet. Så ja, da blir det Dreamfall Chapters på meg. Jeg er spent.
  15. Hvilket spill rundet du sist?

    Mye rundet når forumet var nede. Jeg backet jo Dreamfall Chapter en gang for mange år siden og fikk nylig spillet i posten, men nå husket jeg ikke de to første spillene stort, så var nødt til å spille dem igjen: The Longest Journey (Steam): Dessverre et par tekniske finurligheter man er nødt til å finne ut av i moderne Windowser for at figurene ikke skal være halvt usynlige eller at politistasjonen ikke skal nuke spillet, men straks man har lastet ned og flyttet rundt på en DLL-fil, funker alt perfekt. Klikk-og-pek-eventyrspill som har aldret fantastisk bra. Gåtene går balansegangen mellom å ikke være for enkle, men samtidig ikke ha for mye månelogikk. Storyen er kul, og dialogen er velskrevet (engelsk versjon). Jeg har lite å klage over annet enn kanskje litt vel mye dialog iblant. 9/10 Deretter spilte jeg gjennom Dreamfall (også Steam): Storyen er fantastisk, men dessverre stoppet det litt der for meg. Det er ikke særlig mye gåter mer, og løsningene på de få som er, er ekstremt åpenbare. Det meste av spillet handler bare om å gå fra punkt A til B mens man leverer items. Og bare for å gjøre det verre har vi ting som en musikk-puzzle uten clues, man må bare trykke inn fire noter i riktig rekkefølge før de danner en del av soundtracket eller noe. Verst av alt var alle stealth-seksjonene midt i spillet. Disse er EKSTREMT frustrerende, prøving og feiling. Veldig lite gøy. Kampsystem er det også hvor man bare må klikke museknappene raskere enn motstanderne. Meh.. .verdt å spille for å huske storyen, men nå håper jeg Dreamfall Chapters har bedre faktisk gameplay. 5/10 Var også Steam-salg, hvor jeg plukket opp Dragonball Z: Kakarot, jeg er stor fan av Dragonball, men ikke særlig fan av slåssespill. Dette spillet så ut til å være kombinasjon slåssespill og open world-RPG, så jeg måtte teste det. Og det er jeg glad jeg gjorde, da spillet er en gavepakke til fansen. Man går gjennom hele DBZ-storyen fra Raditz til Buu. Musikken fra den originale japanske animeen er beholdt, ikke noe av det rælet fra den grusomme amerikanske dubben. Originale stemmer er det også. Stappfullt av fanservice og gøyale filler-quester. Kjøreskole-episoden er representert, og selv mer obskure karakterer fra originale DB, som Lunch og Hacchan er godt representert. Kampsystemet er også overaskende bra. Simpelt, men akkurat dybt nok til at man ikke kan komme seg gjennom bare med buttonmashing. Storyen går også i dybden med ganske lange og utfyllende cutscenes, nok til at jeg tror folk som ikke kjenner storyen også vil kunne henge med. Anbefales for fans av DB/Z, men vet ikke om jeg vil anbefale det til andre. 8/10 Sist men ikke minst rundet jeg Demon's Souls igjen på PS3. Dette er et spill jeg importerte fra USA i 2009, men aldri helt klarte å komme inn i. Ikke før Dark Souls kom på PC for et par år siden og serien endelig klikket for meg. Jeg rundet Demon's Souls en gang før, men bestemte meg for å avslutte vendettaen en gang for alle, ved å sanke alle Achievementene for å få Platinumen. Det har jeg nå gjort, det tok meg rundt to uker, og flere var ganske grusomme, spesielt de som krevde at man fikk god rng ved crystal lizards (som forsvinner om de skremmes eller drepes mer enn 3-4 ganger). Annet enn det var det overaskende enkelt. Føler jeg har mestret dette spillet nå. Godt spill, men Platinum-runnen gjorde meg klar over et par svakheter i spilldesignet. Får heller ikke PS3-onlinen til å funke mer heller, da jeg hadde litt lyst til å prøve å bytte til meg de sjeldnere steinene. Nå var jeg pent nødt til å grinde dem selv. Vennligst ikke design spill som er avhengig av online-funksjoner, Sony, plzzxx 9/10
×