Jump to content

Dadaph

Members
  • Content count

    1800
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

644 Excellent

2 Followers

About Dadaph

  • Rank
    Ornitolog med rifle
  • Birthday 10/11/82

Contact Methods

  • Website URL
    http://www.dadaph.no

Profile Information

  • Gender
    Not Telling
  • Location
    Grønmos beste vestkant
  • Interests
    Spill, film, anime, tegneserier
  1. Hvilket spill rundet du sist?

    Shadow of the Tomb Raider på Steam. Jeg likte det ganske godt, det er ikke verre enn noen av de andre nymotens Tom Braider-spillene. Faktisk likte jeg det bittelitt bedre da det er hakket mindre skyting og dreping og mere utforsking og gåteløsning. Likte spesielt godt at spillet har tre vanskelighetsgrader for både action, utforsking og gåter. Jeg satte action på medium fordi å sikte med en kontroller er ganske håpløst, og jeg ville ikke strekke meg etter musa for hver skytesekvens. Men utforsking og gåter satte jeg på det aller høyeste, som fjernet all handholding: steder man kan klatre er ikke lengre markert med hvitt, man må faktisk manuelt utforske omgivelsene, og tenke. Og Lara sier ikke ut løsningen på gåtene etter 10 sekunder med kløing i hodet. Man må faktisk løse dem helt selv. Og mange av gåtene er veldig gode. Helt uproblematisk er det derimot ikke. En av gåtene ble veldig meta: etter å ha tullet rundt med to søyler jeg måtte rotere i sånn to timer, gav jeg opp og sjekket løsningen: man må ut av spillet, skru av DX12, og deretter gå tilbake, så vil søylene rotere riktig, til den løsningen jeg først så for meg. Mer meta enn det blir det ikke. Kojima, ta deg en bolle! En annen bug er at ikke alle side-oppdragene ser ut til å "telle" mot 100%... det er merkelig, men spillet registrerer ikke engang at man gjør flere av dem, annet enn å gi deg en grei belønning, selvsagt, og en achievement. Disse er likevel noen av de beste templene i spillet og verdt å gjøre uansett. Og etter ca 40 timer, når jeg omsider hadde samlet 100% og var klar for å ta sistebossen, nektet spillet å registrere 3-4 pickups i det siste området. Det var superfrustrerende, da disse var markert på kartet, men ikke ellers. Heldigvis hjalp det å restarte spillet, da var de på plass. Spillet har vært ute i snart to år, så ganske dumt de ikke har fikset småproblemene ennå. Plottet kunne ikke brydd meg mindre, og jeg tror feilen ligger i cutscenene. Lara snakker. En annen person snakker. Ingen viser noen karaktertrekk, de står jo bare der. Dette gikk opp for meg da jeg samtidig spiller MGS2, som har langt mer cutscenes enn faktisk gameplay, men som klarer å gjøre et idiotisk plott utrolig engasjerende: MGS2 er smart skrevet, har et klart og tydelig tema det vil frem til, og ikke minst, karakterene er veldig interessante, og cutscenene er klippet som en film. Shadow of the Tombra Ider gjør ingen av delene, og er dermed ganske tamt. Men gameplayet var gøy, gåtene var gode. Dette er sånn et eventyrspill burde være, bare hyr inn Kojima til å lage plottet i neste: 7/10
  2. Hvilket spill rundet du sist?

    MGS: Twin Snakes på Gamecube. Hvorfor i svarteste faen er ikke dette i HD-samlingen? Valgte å spille remaken, da den fjernet en del av irritasjonsmomentene fra originalen: fjernet flere tilfeller av ekstremt irriterende backtracking, og ikke minst gjorde AIen bittelitt smartere. Men spillet begynner likevel å vise sin alder nå. I bunn og grunn er det samme spillet som Metal Gear 2, bare med mindre spillbare deler og mer cutscenes. Det som var solid 2D-gameplay er byttet ut med veldig janky tidlig-3D-gameplay. Eksempelvis er kameraet til enhver tid fikset sånn at man ikke lett ser ting som kameraer eller fallgroper. Å sikte våpen er også et mareritt, da siktet bare flyr over skjermen når man så vidt er nær spaken. Plottet veksler mellom å være en brilliant meditasjon om arv vs miljø, og så cheesy at det ville fått Mega Man X 4 til å rødme. Jeg tror ikke det er meningen både jeg og samboeren skal bryte sammen i latter når Sniper Wolf dør? Eller? Det var morsomt. Liquid Snake er så over the top ond at en gjennomsnittlig Bond-skurk ville bedt ham roe seg... Et spill det er gøy å spille gjennom fra tid til annen for å få stemningen, se cutscenene og nyte Kojimas trolling, men gameplay-messig finnes det langt bedre spill der ute. Forgjengeren Metal Gear 2 er ett av dem.
  3. Hvilket spill rundet du sist?

    Har ikke MG/MG2 på min versjon av PS2-spillet, så det må være en senere (og dermed sjeldnere) release...
  4. Hvilket spill rundet du sist?

    Jeg spilte det på HD-Remaster-samlingen ja, som er grunnen til at jeg synes det var et veldig merkelig valg å gjemme dem bort under MGS3. Jeg visste ikke engang de var der før noen fortalte meg det. Og når spillet refererer til "sjekk bilde i manualen", virker det ikke som de har tatt høyde for HD-manualen, iallefall ikke som jeg kunne finne.
  5. Hvilket spill rundet du sist?

    Battletoads tok lang tid for meg å lære (spesielt Clinger Winger med input-lag) Castlevania Adventure var kjapt gjort, men der man må klatre fort for å unngå pigger var definitivt den verste biten. Rundet: Metal Gear 2: Solid Snake på MSX (spilt på HD-samlepakken på PS3 hvor luringene har gjemt det under MGS3) wow... forskjellen på dette og det første spillet er enorm. Det første føles som et NES-spill (det ble tross alt portet til NES, med et par forandringer til det verre), mens dette føles mer som det er et spill som kunne vært på Megadrive. Og det er samme konsoll! Presentasjonen har blitt utrolig mye bedre, og gameplayet har også fått sin oppgradering. Snake kan nå kravle! Ellers er det mye mere dialog. Snake kan bli forkjølet om han svømmer for lenge i kaldt vann. Det er et minefelt i spillet hvor en anonym innringer tipser Snake. Han må infiltrere en bygning og se etter en dame som er forkledd som en soldat, og følge etter henne inn på damedassen. Hun gir ham en nøkkel som må varmes opp og kjøles ned. Obersten kan kontaktes på nummeret som skal stå i manualen (men som klovnene glemte å legge inn i manualen i HD-versjonen) Det er et overfall i heisen. Snake må løpe opp 10 etasjer mens soldater følger etter. På slutten slåss man mot en Metal Gear og så en neveduell mot slemmen etterpå. Kort fortalt.. dette er en 2D-versjon av MGS. Når man snakker om hvor nyskapende MGS var, så kan man banne på at MG2 allerede hadde gjort det. Spillet er ganske bra, men det har et par problemer. Vanskelighetsgraden er veldig frontloadet. På et tidspunkt i spillet er man nødt til å krysse en sump, hvor løsningen så vidt jeg vet, er å prøve og feile på de usynlige plankene gjentatte ganger. Slutten av spillet er et rent backtracking-helvete uten annen grunn enn å forlenge spillet: Man dreper en boss som dropper kort 8. Deretter må man ha 3 sjokolader for å krysse et rom. Jeg hadde noen, men de ble akkurat spist av en slange! Straks man har krysset rommet trenger man kort nummer 9, som bossen som droppet kort 8 også droppet (men som man ikke så fordi det var høyt gress). Når døra er åpnet, trenger man den kalde nøkkelen, så da må man igjen tilbake til start! (og ikke bruk for lang tid ellers varmes den opp igjen). Og er man ferdig da? Nei! Man trenger føkkings ost for å ikke bli bitt av en rotte!. Morsom månelogikk er det også. En port åpnes kun om nettene, så Snake må infiltrere et laboratorium hvor han finner et egg. Mens egget er i lomma hans, vil det klekkes til en ugle. Bruk ugla utenfor porten (i fullt dagslys), så vil soldaten på innsiden høre den og tro det er natt (fordi ugler bare kommer ut om natta). Men dette var faktisk ganske gøy, og kan absolutt anbefales for fans av serien. Tror jeg gir det 8/10
  6. Hvilket spill rundet du sist?

    Synes ikke det første Castlevania på GB var så ille, jeg. Svært undervurdert liten perle som jeg rundet på en ettermiddag. Sist rundet: Final Fantasy XIII (Steam-versjonen): Et av disse Final Fantasy-spillene som gjør noen få ting veldig veldig bra, og resten utfattelig dårlig. Men siden jeg er optimist kan jeg starte med noe positivt: jeg elsker kampsystemet. Tror målet var å få til noe cinematisk som samtidig ikke vek for mye vekk fra det turbaserte som gjør FF til FF (noe som grøss FF15 gjorde), det er også ulikt alt annet jeg har sett. Spesielt dypt er det ikke, da det egentlig bare baserer seg på at man bytter rundt på forhåndsbygde lagoppsett på riktig tid i kampen for å balansere det å holde seg i live, og det å breake fienden for å gjøre massiv skade. Det funker, det funker godt, og det funker godt i de 40 timene spillet tar å fullføre, noe som er imponerende for et såpass enkelt system. Tror fiendevariasjon, samt en perfekt balanse av planlegging og utføring er det som gjør at det funker. Skulle kanskje ønske at det var et hakk dypere og at lvling gikk automatisk (lvlingen er som et enda mer lineært sphere grid). Men hvem vet hva oppfølgerne gjør? Jeg har ikke spilt dem ennå. Grafikken er også vakker. Variert og fin, og selv om den teknisk sett begynner å vise sin alder (og ikke er så optimalisert som den kunne vært straks spillet åpner seg bittelitt), er det fortsatt et nydelig spill å se på. Det som ikke funker er derimot storyen. Jeg spilte spillet på japansk da det kom ut, og skjønte faktisk mer av dette rælet da enn når jeg nå spilte gjennom den engelske versjonen. Dette er overdesignet worldbuilding til det ekstreme. Ingenting blir forklart i spillet, jeg tror man er nødt til å lese masse wikier, og selv da tviler jeg på at noe som helst gir mening. Falcier og Lcier og fandens oldemor, paven er slem, det er en planet i himmelen med monstre og folk blir krystaller for å hjelpe gudene... nei jeg vet ikke. Dette er hvordan man ikke skal skrive en historie! Hva skjedde med "stopp det onde imperiet"? Tidligere Final Fantasy-spill hadde nøyaktig akkurat like mye melodrama, men de var veldig enkle å følge. FF13 er bare et rot, så ikke engang prøv. Spill den japanske versjonen eller hopp over cutscenene, så slipper dere dette mølet. (hva skjedde forresten med at de i den engelske versjonen gav alle klassene totalt andre navn selv om de var på engelsk i utgangspunktet? Det er etter min mening mye lettere å vite at en Enhancer er en som buffer deg enn en Synergist. Det er lettere å skjønne forskjellen på Attacker og Blaster enn Commando og Ravager. GRR! Sist men ikke minst, "hallways", noe FF13 oftest blir kritisert på: det er superlineært. Men helt ærlig, har ikke FF-spillene alltid vært lineære? Mer eller mindre. Noen mer enn andre, men plottet i seg selv har alltid vært en unnskyldning for å gå fra punkt A til B. FF13 er bare mye dårligere til å skjule det, da hele spillet så og si er en rett linje uten avvik og backtracking. De har til og med fjernet byer fordi spillmotoren ikke kunne håndtere dem skikkelig, noe som bevises av hvor ustabil frameraten blir når spillet faktisk åpnes bittelitt opp etter 20 timer. FF13 er like lineært som FF10, men det er ingen som kritiserer 10 for det samme. Ikke at jeg vil forsvare 13, mer nok en grunn til at 10 er forbanna overvurdert og urettmessig forgudet. Nei, jeg vil heller kalle FF13 middelmådig, avhengig av hva man egentlig ser etter i et FF-spill. Vil man ha et kampsystem som føles gøy å spille med og som faktisk også gir litt motstand, og muligheten til å se animukarakterer hoppe rundt og gjøre fra seg store skadenummer på fiender konstant? Da er FF13 midt i blinken. Vil man ha en dyp og velskrevet historie, utforsking og dype emosjonelle intriger? Kanskje spill Super Mario Galaxy isteden... Jeg vil gi spillet en 6/10, sånn over middels, men kunne vært gjort langt bedre.
  7. Hvilket spill rundet du sist?

    Metal Gear (MSX, spilt på HD-samlingen på PS3 der de har bestemt seg for å gjemme spillet under MGS3 av en eller annen grunn) Spilte, og rundet dette på NES i min barndom, men den versjonen er som kjent ikke den originale. Bestemte meg endelig for å prøve MSX-versjonen, for å se om den er noe bedre, og joda, litt mindre jank er det absolutt. Jungel-sekvensen i starten er feks kuttet, det er flere bosser, en tydeligere story, og mindre frustrasjon. Litt frustrasjon er det. Feks må man ringe et veldig spesifikt nummer på et veldig spesifikt sted, ellers finner man ikke rakettkaster eller kompass, som man trenger begge av for å runde spillet. Ett sted er man nødt til å bli fanget, og jeg vaset rundt i en time for å finne pixelen man må stå på. Jeg gikk glipp av den fordi jeg ignorerte et rom (brukte kikkerten og rommet så tomt ut). Ulikt NES-versjonen, slåss man faktisk mot Metal Gear, men den kampen suger. Man må bombe føttene dens 16 ganger i en sekvens, hvor man ikke vet det siste nummeret i sekvensen. Bommer man må man prøve igjen, og har man ikke høy nok rank, har man ikke nok eksplosiver, og da blir spillet umulig å vinne. Men følger man instruksjoner og unngår å save når man tydelig har gjort noe dumt, er ikke spillet så aller verst. Brukte ca 3 timer, og er sikker på at jeg kan korte det ned til en time når jeg vet hvor jeg skal og sånn ca hvor patruljerende vakter er. Spilte det blindt. Anbefales over NES-versjonen! Nå er jeg spent på hvordan MG2 Solid Snake er. Jeg likte Snake's Revenge på NES en gang i tiden...
  8. Hvilket spill rundet du sist?

    Aktiv idag jeg: Metroid Prime (trilogy-versjonen på Wii) 10 år siden sist jeg har spilt dette, men det holder seg utrolig godt. Ikke spesiielt egnet for sequence breaking med mindre man spiller den første amerikanske versjonen på Gamecube og speedrunner, men bortsett fra det funker Metroids overgang til 3D utrolig godt. Av de tre Prime-spillene vet jeg fortsatt ikke hvilket som er min favoritt, alle tre er gode på hver sin måte, men det første var en absolutt bra start. Tenker jeg fullfører de to andre også mens jeg er igang.
  9. Hvilket spill rundet du sist?

    Red Dead Redemption 2 på Steam Veldig tregt spill å komme igang med, men etter sånn 30 timer begynte jeg omsider å få grep om historien. Det er et veldig polert spill, veldig pent, og bredt, men ikke spesielt dypt. Brydde meg ikke stort om ekstratingene som jakt eller fisking, jeg red bare rundt og gjorde oppdrag. Spilte gjennom det første spillet for rundt 10 år siden, men husket ikke altfor mye fra det, men det blir etterhvert veldig tydelig at dette er en prequel. Jo mer jeg spilte, jo mer husket jeg fra det første. Jeg ble mer og mer glad i de forskjellige karakterene og historien likte jeg godt. Irritasjonsmomenter er det, som når jeg uheldigvis trykker feil knapp når jeg skal klappe en hund, og sparker den isteden. Dersom det var vitner måtte jo de ryddes av veien med en revolver før situasjonen ble anmeldt, og før jeg visste ordet av det kunne jeg ende opp med en dussør på 500 dollar på meg. Det bare skjedde. Mange ganger. Skytingen er heller ikke spesielt morsom. Er altfor standard coverbasert skyting, sånn hvor du bare venter på at muldvarpene skal sprette opp sånn at du kan slå dem med en hammer. Akkurat det samme. Ikke interessant, og hvert eneste oppdrag i spillet ender opp med en eller annen form for skyting. Fikk nesten mer glede av sideoppdragene, spesielt der hvor man skal hjelpe et sirkus med å spore opp diverse falske ville dyr, eller der en kunstner har utstilling og blir jaget ut av byen av modellenes sjalu ektemenn. Mye gøy her. Fullstendig hektet på plottet ble jeg derimot ikke før etter kapittel 4, og derfra ble det bedre og bedre. Redemption er ikke i spillnavnet uten grunn. Og selv endingen, som er 10 ekstra timer med spillbar epilog (som jeg først trodde var DLC), setter et perfekt punktum på opplevelsen. Var spesielt ett øyeblikk i epilogen som gav meg en WOW-opplevelse når jeg innså hvor jeg plutselig var. Så et spill jeg likte, langt fra perfekt, men en grei måte å bruke 80 timer på. Men nå er jeg lei.
  10. Hvilket spill rundet du sist?

    God of War på PS4, det som egentlig er God of War 4, men de bestemte seg for å droppe 4 fordi forvirring selger. Så jeg rundet det. Likte spillet godt, det var kanskje litt vel tregt nær starten med masse cutscenes og "walking sim"-deler som ikke kunne skippes. La faktisk spillet bort i perioder og ble ikke helt hektet før spillet endelig åpnet skikkelig opp for andre gang. Da kom jeg i skade for å begynne å samle alt. Så nå er ikke dette bare et spill jeg har rundet, men også et jeg har platinum-achievementen på. Noen svakheter er det. Storyen er god, men veldig forutsigbare twists om man kan noe om norrøn mytologi. Men tydelig de har gjort sin research. Noen friheter er det, som at Frøya er moren til Balder (men ifølge enkelte tolkninger kan Frigg og Frøya ha vært samme karakter, noe spillet faktisk også nevner). Mitt største problem er når spillets kampsystem, bra som det er, møter noe det ikke er skapt for. Spillet tatt mye inspirasjon fra Dark Souls, men samtidig ikke tatt det helt ut. Spillets superboss, Valkyrie-dronningen er sammenlignbar med en ganske tøff boss fra et Souls-spill, men GoW mangler noen av tingene som gjør Souls-bossene mindre frustrerende. Ting som at knappetrykk "settes i kø". Lockon-funksjonen kobler også ut når den føler for det, noe som gjorde at jeg kjempet mot kameraet vel så mye som bossen. Det er et kampsystem som funker veldig bra mot møljer av fiender, men ikke så bra mot en enkelt boss, så akkurat den var en prøvelse i frustrasjon. Frameraten er også forholdsvis god, da den i det minste PRØVER å nå 60. For det meste ligger den rundt 50, som ikke er ideelt, men akseptabelt. Langt bedre enn Bloodbornes 30 iallefall. Ellers er jeg veldig enig med det meste Joseph Anderson sier i sin video. Glad jeg spilte spillet. Nå har jeg to PS4-spill jeg kan anbefale istedenfor bare Bloodborne. Nå håper jeg bare neste GoW også kommer på PS4 sånn at jeg kanskje kan slutte å angre på at jeg kjøpte konsollen. Uten tvil det beste GoW-spillet så langt. Ingen QTEs heller.
  11. Gamle Retro1

    Om vi snakker spill som ble bedre med widescreen og motionkontroll (med Motion+ spesielt), havner Metroid Prime høyt oppe. Ved siden av Pikmin. Wii gjorde en del bra ting, synd den ble oversvømt av shovelware med en eller flere z-er i tittelen.
  12. Gamle Retro1

    Guds fred og signe været! Kan med glede meddele om at jeg nå spiller igjen Metroid Prime på Wii sånn at @ZeldaFreak_Reborn har en tekst å glede seg til! Kjøp inn popcorn, for dette er et gladspill!
  13. Hvilket spill rundet du sist?

    Code Vein på Steam: Anime Souls haha opplagte vitser. Ja, det er en Anime Londo der. Det er en Anime Ornstein og en Anime Smough. Sistebossene er Anime Fume Knight og Anime Eater Midir. Men om vi velger å se forbi Animeen litt, er dette faktisk en utrolig bra Souls-like. Kunne ikke brydd meg mindre om plottet. Er noen anime-vampyrer. Halvparten av dem har store pupper og den andre halvparten har enda større pupper. Cutscenene og plottet gav meg lite, er noen nice karakterøyeblikk her og der og grafikken er veldig fin (artistisk iallefall). Det Code Vein derimot gjør bra er gameplay og vanskelighetsgrad. Spillet starter lett. Veldig lett, nesten for lett. Jeg er kanskje herdet etter å ha spilt gjennom alle spillene til FROM, men dette er mye lettere. Jeg begynner å undervurdere det. Så, sakte og gradvis øker vanskelighetsgraden. Man har med seg en NPC-hjelper jeg valgte å skru av til å begynne med. Jeg begynner å skru på den igjen, gode støttehjul. Brettene blir mer og mer komplekse, og straks jeg er i Anime Londo klikker spillet skikkelig med meg. Dette er en utrolig kul 3D-labyrint. Bossene blir også vanskeligere og vanskeligere. Mot slutten av spillet møter jeg bosser som er vanskelige nok med en NPC-hjelper, som jeg ser for meg er absurd vanskelige uten. Men alle er bra designet. Ja, spillet låner og tar veldig mye fra Souls, men de klarer å gjøre noe unikt med det. Resultatet er et spill som står bra på egne bein, og som jeg føler jeg kan anbefale til både veteraner av Souls-serien, og til folk som synes Souls er litt for vanskelig. Code Vein er brutalt uten støttehjulene som er NPC-hjelperne, men forholdsvis enkelt med. Spillet er uansett morsomt å spille, og kampanjen varer bare i ca 25 timer, så det er over før man rekker å bli lei.
  14. Hvilket spill spilte du sist?

    Jeg har det med å henge meg opp i det negative, og God of War på PS4 er absolutt ikke et perfekt spill. Men jeg koser meg med det, er bare at andre spill jeg har spilt i det siste (host, Nioh, host host) har vært langt mer engasjerende. Er veldig mye å like i dette, og jeg liker det allerede bedre enn PS2-trilogien (mest fordi kampsystemet føles mer meaty, og de har pælmet QTE-systemet i søpla, der det hører hjemme). Det er et bra spill, og jeg gleder meg til å spille det mer.
  15. Hvilket spill rundet du sist?

    Nioh på Steam Dette var en gøyal, men noe ujevn opplevelse. Veldig Souls-inspirert, men forskjellig nok til at det klarer å peke seg ut fra resten av mølja. Det føles igrunn ut som Souls møter Ninja Gaiden (de nye altså) med et snev av looting involvert. Vanligvis kan jeg egentlig ikke fordra lootere, og selv om jeg føler det er spillets svakeste element, tok det heller ikke altfor mye vekk fra opplevelsen heller. Det er rett og slett et annet system for karakterbygging, og straks man lærer hvordan man kan utnytte det, kan man lett gruse all motstand selv om man er voldsomt under-lvlet. Spillet er kanskje litt lett, selv om det ikke betyr at vanskelighetsgraden ikke svinger. Voldsomt. Hovedoppdragene hadde jeg aldri særlig problemer med (bortsett fra den store skjellettbossen som tok meg ca 20-30 forsøk), men sideoppdragene er der flesteparten av knuste kontrollere kommer fra. Enkelte lider av Dark Souls 2-symptomer hvor spillutviklerne bare kaster kjipe fiendekombinasjoner mot deg. Hvordan skal man liksom hanskes med to tenguer samtidig uten å ha skikkelig flaks? Og spillets vanskeligste boss er en rematch i et tidlig sideoppdrag, bortsett fra at man ikke har en AI-hjelper i rematchen. Brettene er åpne og langstrakte, men mangler mye av vertikaliteten og loopingen/gjenbrukingen av shrines/bonfires man finner i Souls-spill. Enkelte åpenbare enveisdører og stiger man kan sparke ned, er det jo, men noe av den beste følelsen fra Souls-spill er når man uten helt å ha skjønt det plutselig looper rundt et brett og åpner en snarvei til et tidligere sted. Nioh mangler litt av det, og som resultat synes jeg de fleste brettene, med et par hederlige unntak, er litt kjedelige. Men kampsystemet er der spillet virkelig skinner. Det er kanskje litt høy læringskurve, og ting som Living Weapons klarte jeg ikke helt skjønne hvordan man faktisk bruker selv mot slutten av spillet. Men straks man er inne i spillet og får en god rytme på det (og ikke minst fester Ki Pulse til muskelminnet), føles det bare herlig å spill. Plottet er unødvendig vanskelig å henge med på om man ikke kan litt japansk historie (noe jeg egentlig ikke gjør), føles som de store story-beatene gjerne blir fortalt uten noen karakterer til stede. Blir aldri helt kjent med karakterene heller, og skurken er en av de kjedeligste edgelordene jeg har møtt i noe spill (frem til epilogen, hvor han plutselig gir ekstremt mye mening) Litt lett kampanje med veldig ujevn vanskelighetsgrad her og der. Men spillet har egen identitet, og det var 53 ganske fornøyelige timer.
×