Jump to content

Dadaph

Members
  • Content count

    1817
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Dadaph

  1. Hvilket spill rundet du sist?

    Da fikk jeg endelig også spilt helt gjennom Dreamfall Chapters på PC... Backet spillet tidlig, men det ble ikke sendt før tidligere i år, og da hadde jeg totalt glemt både TLJ og første Dreamfall, så måtte spille gjennom de igjen også først. Jeg likte spillet stort sett, følte det nøstet opp de store spørsmålene fra Dreamfall ganske bra. Det er så tydelig også et spill laget på kjærlighet at jeg virkelig ikke har lyst til å være den kjipe fyren som kommer og sier jeg likte TLJ best. Men jeg likte nok TLJ best. Det er både fordi det var et solid klikk-og-pek-spill, en sjanger som nærmest er helt død nå, og fordi det fortalte en svært fascinerende story. Dreamfalls story klikket liksom ikke helt med meg, og det er elementer med Dreamfall Chapters historie jeg synes kanskje virker litt "convenient", men tror jeg må fordøye det litt. Bare litt nysgjerrig på hvor langt tilbake utviklerne planla feks identiteten til feks Profeten, det var en twist jeg ikke helt så komme, og som jeg ikke helt vet matchet karakteren slik jeg så ham fra TLJ. Men samtidig gjorde de også en fantastisk jobb med å nøste opp ting helt tilbake fra TLJ. Både Aprils, Zoes og Kians historier ble tilfredstillende nøstet opp. Det stoppet ikke på noe cliffhanger denne gangen, samtidig som det er mange uløste mysterier igjen som en kan trekke egne konklusjoner til, eller som åpnes for videre spill i serien. Gameplayet er en stor forbedring fra Dreamfall. Stealth-seksjonene er så og si borte, og der man faktisk må snike seg rundt er det såpass tilgivende at det aldri blir frustrerende. Er også ganske lineært igjen, men følte de løste det bra med å ha åpne områder å utforske, iallefall i starten, men spillet blir mer og mer lineært. Mot slutten følte jeg dessverre at jeg nesten spilte en Walking Simulator, men jeg var såpass nysgjerrig på konklusjonen at jeg likevel var klistret. Telltale-valgene fungerte også stort sett godt, det føltes som gode valg med logiske konklusjoner. Noen av valgene var kanskje litt tydelige på hva som var drittsekk-alternativet, men de fleste gav meg følelsen av å veie to onder mot hverandre, og etterhvert ble også resultatene veldig tydelige. Føler fortsatt det kunne vært litt mere klikk-og-pek-aktige gåter, iallefall for å veie opp mot når spillet blir mer lineært, men samtidig hilser jeg forbedringene over Dreamfall velkommen. Dette er uansett ikke et spill jeg kommer til å spille gjennom ofte. Kort fortalt syntes jeg det var en tilfredsstillende slutt på trilogien. Personlig skulle jeg kanskje ønske å sett litt mer til noen konsepter introdusert i TLJ, men det var samtidig viktigst at Dreamfall-plottet ble fortalt ferdig, og det ble det. Krysser fingrene for at dette ikke er det siste vi ser av dette universet. Jeg er fornøyd, men føler en tallkarakter blir litt respektløst her. Gir det heller en god tommel opp.
  2. Hvilket spill rundet du sist?

    Metal Gear Solid 4 på PS3, er vel fortsatt eksklusivt der det... ... og det er nesten like greit, for spillet suger. Jeg liker plottet og karakterene. Spillet gjør en god jobb å nøste opp alle plott-trådene gjennom serien. Det skulle jo være svanesangen, før Kojima bestemte seg for å lage Peace Walker og MGS5 (men disse er prequels uansett). Grafikken er også ganske god til å være et tidlig PS3-spill. Spesielt imponerende animasjoner. Cutscenene er veldig godt koreografet, og det melodramatiske plottet er god grunn til å sitte gjennom de rundt 15 timene dette varer. Hvor spillet kommer til kort er gameplayet. Om man ser for seg en pakke med skinke, smaker den okei, men samtidig ikke spesielt spennende, om man eter den innenfor datostemplingen som står på pakken. Men se for deg at man mister denne pakken med skinke bak sofaen og lar den ligge der urørt i 12 år, før man tar den frem igjen. Man vil vinne et yrende dyreliv i form av små grønne tråder, soppvekster av ymse slag (en som kan gi deg bøter om politiet finner deg med den). Rundt der ligger gameplayet i MGS4. Å si at "det ikke har aldret bra" er å være snill. Stealth-elementene er sånn okei, men jeg føler det er en massiv nedgradering fra MGS3. I et forsøk på å forenkle spillet, føler jeg funksjonene mer er til hinder for flyten i spillet. Men stealth er det egentlig bare i to av spillets fem kapitler. I tredje kapittel må man følge etter en kar i en times tid, og å kalle denne sekvensen frustrerende, er en fornærmelse mot frustrerende spilldesign. AIen bestemte seg for å gå i sirkler, og da jeg hadde oppdaget jeg passerte samme stedet for åttende gang, googlet jeg bare hvor jeg skulle og gjorde et par speedrun-strategier for å trigge neste cutscene, for denne sekvensen er åpenbart broken og ødelagt. Bossene er et kapittel for seg selv. På sitt beste er de gimmicky, men på sitt verste krever de skyting. Skytekontrollen er noe av det verste jeg noengang har vært borti. Kontrollspaker er åpenbart ikke laget for å sikte våpen, for det er umulig å få siktet seg inn på noe som helst. Og ting beveger på seg. Holder man skyteknappen, bare bommer man, og man har sånn totalt 4 kuler i magasinet, så man må reloade hele tiden. Og trikset med å dobbelt-tappe R2 for det funker ikke mer. Og ikke bare på bossene. Er kjipe turret-seksjoner over det hele, i tillegg til gauntlets hvor man må gønne ned alt av fiender. Savner virkelig den gangen Metal Gear handlet om utelukkende sniking. Sistebossen er også en tåpelig buttonmashy 1-on-1 fightingsekvens hvor de spiller musikk fra alle MGS-spillene (men hvorfor er ikke MGS2-temaet der? Det er favorittsangen min!) Nei, MGS4 er Kojima på sitt mest artsy fartsy. Liker ikke hvordan Konami behandlet ham, men jaggu glad de gav han båndtvang gjennom utviklingen av MGS5, for det spillet er mye bedre enn dette rælet. 6/10 fordi jeg mener plottet alene er terningkast 5 om man liker cheesy filmer. Så sett gameplayet på det letteste så man slipper å styre med det.
  3. Hvilket spill rundet du sist?

    Vegg av tekst med regler er grunnen til at jeg holder meg unna andre kortspill enn vri åtter eller kabal. Sist rundet: Nier Automata på Steam... Ending E, om det sier folk noe. Jeg spilte faktisk gjennom dette (trodde jeg), ifjor. Fikk ending A, syntes det var et gøyalt lite actionspill med animefigurer og søte roboter, og tenkte ikke noe mer over det. Ble anbefalt av noen å fortsette spillet etter endingen, så jeg gjorde det. Spilte gjennom igjen med en annen karakter, og begynte å bli mer hektet. Kampsystemet er ganske enkelt å komme inn i, og det er gøy å spille. Ganske kort å komme gjennom når man kjenner verdenen også. Så spilte jeg gjennom en tredje gang, og det var her mindføkken startet. Jeg har aldri blitt så mindføkket av et spill noensinne. Dette er den fjerde veggen brutt på riktig måte, og spillet gjør ting man ikke kan oppleve i noen andre medier. Jeg sitter igjen med bakoversveis av endingen. Smågråter litt over det jeg mistet, men samtidig, dette spillet er en opplevelse. Ikke undervurder det! Vet jeg er noen år sen til denne festen, men det er alt jeg ønsker å si...
  4. Hvilket spill rundet du sist?

    Rundet Star Wars: Jedi: Fallen Order på Steam (overlykkelig over å se EA-spill på Steam igjen til tross for at den booter meg inn i Origin, sukk)... Men spillet er ekstraordinært bra. Jeg vil kanskje gå så langt som å si at dette er mitt nye favoritt Star Wars-spill... mer enn Jedi Outcast, KOTOR eller X-Wing Alliance. Kanskje det er fordi jeg er såpass fan av Souls-spill nå, og dette var et forholdsvis god Souls-klone? Jeg vet ikke... Det er kanskje urettferdig å kalle dette kun en Souls-klone, da det tydelig også tar fra spill som Metroid Prime. Det føles veldig som Metroid Prime Dark Souls med lasersverd-elementer fra Sekiro. Og spillet er latterlig bra designet også. Det har unngått veldig mange av fallgropene mange Souls-spill faller i. Vanskelighetsgraden (på høyeste vanskelighetsgrad Jedi Grandmaster) føles kanskje litt lettere enn standard Fromsoft-spill, med bare et par brutale spikes underveis. Det er få bugs og glitcher, eneste jeg kommer på var en kjedelig death-loop jeg havnet i mot slutten av spillet, samt et par usynlige vegger som blir veldig tydelige straks man lærer dobbelthopp. Samtlige fem planeter man besøker er svært godt designet, det er gøy å utforske, gøy å slåss. Bossene er ikke sånn supertøffe, men gir akkurat passe motstand at man må følge med og virkelig mestre kampsystemet. Storyen er også veldig god. Jeg likte samtlige karakterer overaskende godt, både hovedpersoner og bikarakterer er svært godt skrevet, og passer godt inn i universet. Spillet er satt noen år etter Revenge of the Sith, og utforsker utfallet av Order 66. Noe jeg likte veldig godt er hvor sparsommelig spillet bruker kjente Star Wars-figurer. Man besøker faktisk wookie-planeten Kashyyk uten å møte Chewbacca. Det gjør at når de etablerte SW-karakterene først dukker opp, og det er spesielt en jeg ikke vil spoile på slutten av spillet, har det en ekstremt rå effekt. Anbefales om man liker Star Wars og en kombinasjon Souls/Sekiro/Metroid høres interessant ut. Terningkast 9/10 eller noe sånt, vet ikke om jeg vil kalle det perfekt, men jeg har bra lite å utsette... det var en gledelig overaskelse for meg.
  5. Hvilket spill rundet du sist?

    Chip 'n Dale Rescue Rangers 2 på NES Aldri spilt dette før faktisk, kjente ikke noen som hadde det, og det har av en eller annen grunn aldri falt meg inn å spille gjennom det før nå. ... og helt ærlig synes jeg det var ganske meh. Det var for det første altfor lett, men det er ikke akkurat nytt, det første spillet er ikke akkurat noen Battletoads det heller. Men dette klarte å være kjedelig. Hjalp heller ikke at bossene var ekstremt trege, minutterlange kamper da man må vente på at objektet man kan skade dem med dukker opp, og hver eneste boss tåler nesten et tosifret antall treff, eller det føles iallefall sånn. For mye tekst var det også, selv ikke da jeg var liten brydde jeg meg noe om plottet i det første Rescue Rangers-spillet. Kanskje jeg bare ikke er i humør for Capcoms Disneyspill mer? Men er ikke SÅ mange år siden jeg spilte Darkwing Duck første gang, og jeg digget jo det. Er det bare RR2 som suger? meh/10
  6. Hvilket spill rundet du sist?

    Startet på det. Syntes det var jækla tregt i starten, hele biten hvor Zoe gikk rundt i byen var litt uinteressant, jeg hadde liksom ikke et tydelig mål jeg jobbet mot, det var bare plundre rundt, hilse på kjæreste, sjekke vannkvaliteten, etc... meeeh? Ble smått interessant med han kinesiske gangsterfyren, håper jeg ser mer av ham. Men nå er jeg på bok 2 og må gjøre mye gøy i Marcuria, synes det har tatt seg opp nå. Får se. Fortsatt enkelt å finne ut av hva jeg skal, men har innsett at dette ikke er klikk og pek mer. Glad stealth/kamp er kastet på sjøen, der det hører hjemme, så gameplayet har jeg lite å utsette på. De gjør den Telltale-greia med "Åh, XXX kommer til å huske dette!", som kan gå litt begge veier, men synes allerede spillet er mye bedre enn noe som helst jeg har spilt fra Telltale. Ingen QTEs går lang vei på å trekke kvaliteten opp. Sist rundet: Celeste Dette var artig, men må tilstå jeg ikke er superfan av plattformere hvor man memoriserer hver skjem til man kan gjøre det pixelperfekt. Er gøy å mestre, og likte at hele spillet har mestring for å komme over depresjon bygget inn i plottet. Ble litt mye for meg, ble bra sliten på slutten. Men bra var det. 9/10
  7. Hvilket spill rundet du sist?

    Tror ikke jeg hadde DLCer, men spilte Steam-versjonen, så ikke umulig alt sånt var inkludert. Poker har jeg aldri skjønt en dritt av, og holder meg vanligvis langt unna poker i spill, da ingen spill engang har klart å forklare meg reglene. Er det universelt akseptert at man bare skal forstå poker ut av det blå? Jeg hadde klart meg mye bedre med minispill basert på noe logisk og enkelt som feks vri åtter. Endgame i XIII-2 var verst da det siste området var en vanvittig spike i vanskelighetsgrad fra noe som kom før. Tror meningen er at man skal ut og gjøre en del subquests og bli sterkere på den måten, men det hadde jeg ikke tålmodighet til, da de fleste subquestene i spillet er en glorifisert versjon av "Hvor er Willy" og jeg ville bli ferdig. Blir nok Lightning Returns snart, følte bare for noe annet enn XIII-universet en liten stund... Så jeg rundet Hollow Knight (også Steam): 75% så ble ikke helt komplett, men jeg likte det ganske godt. Syntes først det så litt mørkt og trist ut, men når man spiller det selv er når man merker hvor god og detaljert grafikken faktisk er. Det er et enormt Metroidvania-kart, men det er likevel lett å bli kjent og identifisere hvor man er. Vet det er en meme, men dette føles faktisk som Dark Souls of Metroidvania.
  8. Hvilket spill rundet du sist?

    Jeg må bare få ut fingern og faktisk hente frem disken for å installere spillet. Så ja, da blir det Dreamfall Chapters på meg. Jeg er spent.
  9. Hvilket spill rundet du sist?

    Mye rundet når forumet var nede. Jeg backet jo Dreamfall Chapter en gang for mange år siden og fikk nylig spillet i posten, men nå husket jeg ikke de to første spillene stort, så var nødt til å spille dem igjen: The Longest Journey (Steam): Dessverre et par tekniske finurligheter man er nødt til å finne ut av i moderne Windowser for at figurene ikke skal være halvt usynlige eller at politistasjonen ikke skal nuke spillet, men straks man har lastet ned og flyttet rundt på en DLL-fil, funker alt perfekt. Klikk-og-pek-eventyrspill som har aldret fantastisk bra. Gåtene går balansegangen mellom å ikke være for enkle, men samtidig ikke ha for mye månelogikk. Storyen er kul, og dialogen er velskrevet (engelsk versjon). Jeg har lite å klage over annet enn kanskje litt vel mye dialog iblant. 9/10 Deretter spilte jeg gjennom Dreamfall (også Steam): Storyen er fantastisk, men dessverre stoppet det litt der for meg. Det er ikke særlig mye gåter mer, og løsningene på de få som er, er ekstremt åpenbare. Det meste av spillet handler bare om å gå fra punkt A til B mens man leverer items. Og bare for å gjøre det verre har vi ting som en musikk-puzzle uten clues, man må bare trykke inn fire noter i riktig rekkefølge før de danner en del av soundtracket eller noe. Verst av alt var alle stealth-seksjonene midt i spillet. Disse er EKSTREMT frustrerende, prøving og feiling. Veldig lite gøy. Kampsystem er det også hvor man bare må klikke museknappene raskere enn motstanderne. Meh.. .verdt å spille for å huske storyen, men nå håper jeg Dreamfall Chapters har bedre faktisk gameplay. 5/10 Var også Steam-salg, hvor jeg plukket opp Dragonball Z: Kakarot, jeg er stor fan av Dragonball, men ikke særlig fan av slåssespill. Dette spillet så ut til å være kombinasjon slåssespill og open world-RPG, så jeg måtte teste det. Og det er jeg glad jeg gjorde, da spillet er en gavepakke til fansen. Man går gjennom hele DBZ-storyen fra Raditz til Buu. Musikken fra den originale japanske animeen er beholdt, ikke noe av det rælet fra den grusomme amerikanske dubben. Originale stemmer er det også. Stappfullt av fanservice og gøyale filler-quester. Kjøreskole-episoden er representert, og selv mer obskure karakterer fra originale DB, som Lunch og Hacchan er godt representert. Kampsystemet er også overaskende bra. Simpelt, men akkurat dybt nok til at man ikke kan komme seg gjennom bare med buttonmashing. Storyen går også i dybden med ganske lange og utfyllende cutscenes, nok til at jeg tror folk som ikke kjenner storyen også vil kunne henge med. Anbefales for fans av DB/Z, men vet ikke om jeg vil anbefale det til andre. 8/10 Sist men ikke minst rundet jeg Demon's Souls igjen på PS3. Dette er et spill jeg importerte fra USA i 2009, men aldri helt klarte å komme inn i. Ikke før Dark Souls kom på PC for et par år siden og serien endelig klikket for meg. Jeg rundet Demon's Souls en gang før, men bestemte meg for å avslutte vendettaen en gang for alle, ved å sanke alle Achievementene for å få Platinumen. Det har jeg nå gjort, det tok meg rundt to uker, og flere var ganske grusomme, spesielt de som krevde at man fikk god rng ved crystal lizards (som forsvinner om de skremmes eller drepes mer enn 3-4 ganger). Annet enn det var det overaskende enkelt. Føler jeg har mestret dette spillet nå. Godt spill, men Platinum-runnen gjorde meg klar over et par svakheter i spilldesignet. Får heller ikke PS3-onlinen til å funke mer heller, da jeg hadde litt lyst til å prøve å bytte til meg de sjeldnere steinene. Nå var jeg pent nødt til å grinde dem selv. Vennligst ikke design spill som er avhengig av online-funksjoner, Sony, plzzxx 9/10
  10. Hvilket spill rundet du sist?

    Metroid Prime 3 på Wii Som med MP2, startet dette spillet ekstremt tregt. Spesielt når man har spilt det før og vet hvor det går. Jeg vurderte nesten å bryte. Men rundt 1/3-merket kommer man til Elysia og får et merkbart miljøskifte, noe som hjelper noe ekstremt. Og når man kommer til Pirate Homeworld ca halvveis gjennom, tør jeg påstå spillet faktisk blir skikkelig bra. Mer fokus på skyting enn før, da spillet er skreddersydd motion control. Det funker heldigvis fantastisk, selv om ting blir litt gimmicky iblant. Lineært for å være et Metroid-spill, men setpieces og actionsekvenser er gode. Kanskje litt i enkleste laget, da man med Hypermode kan nærmest 1-shotte alt uten særlig konsekvenser, da spilelt er raust med health-refills. Liker også at spillet hinter hvor ting er gjemt, da blir det ikke timesvis med kjedelig tråling, og man slipper turen til Gamefaqs for å finne den ene missil-pakken man har glemt for 100% Ikke det beste MP-spillet, men heller ikke det svakeste. Synes egentlig alle tre spillene i trilogien står fint på egne ben, med egen identitet, så jeg vil ikke rangere det over eller under noen av de andre spillene i trilogien. Holder seg fortsatt ganske godt, om man ser bort fra den vanvittig trege starten.
  11. Hvilket spill rundet du sist?

    Final Fantasy XIII-2 på Steam... Tenkte å spille gjennom FF13-trilogien. Det første spillet var et salig, men fornøyelig rot. Oppfølgeren består av et plott fullt av tidsreiser på kryss og tvers, paradokser i det uendelige, parallelle dimensjoner, og enda mere melodrama. Kort fortalt enkelt å følge med på i forhold til det første spillet og allerede en enorm forbedring på den måten. Kampsystemet er akkurat det samme, men det klager jeg ikke over, da kampsystemet var det klart beste med eneren. Det ene jeg mislikte er hvordan man bare har to faste karakterer i gruppa, og den tredje "karakteren" er monstere man fanger, tenk Pokemon. Problemet er at hvert monster bare kan ha en klasse, og må lvles opp med å fordøye items av forskjellige slag. Monsterne varierer veldig i kvalitet, og det er umulig å vite hvilke som er gode før man lvler dem opp. Noen stopper å lvle på lvl 20, når man allerede har wastet masse items på dem, og forblir da ubrukelige. Skulle virkelig ønske de bare kunne hatt en tredje karakter istedenfor det Pokemon-systemet. Eksisterte heller ikke en eneste Tank/Sentinel-pokemon i hele spillet, som jeg kunne finne iallefall. Men i motsetning til eneren, er FFXIII-2 veldig åpent. Man åpner opp små tids-eraer man kan reise frem og tilbake til hele tiden. Systemet er overaskende ryddig, og det er faktisk ganske kult å se forskjellige områder i alternative dimensjoner. Ting man gjør har innvirkning på fremtidige verdener, noe som gjør at man faktisk føler seg en del av det hele. Dessverre er ikke FFXIII-motoren bygget for åpenhet. I det første spillet var alt bare en lang korridor, men her, hvor man kan gå på kryss og tvers og overalt og utforske, merker man at frameraten virkelig dropper. Enten det eller så er PC-porten skitt. Det er det første og eneste spillet PCen min har slitt med. Subquestene er heller ikke særlig interessante. Det er sånn 160 av dem, og samtlige består av "finkjem hver eneste pixel i spillverdenen og bruk Mog til å finne den usynlige quest-itemen". Macguffin-jakt på sitt verste. Flere av disse er også knytt sammen med hovedquesten, så man står flere ganger bom fast helt til Mog finner riktig gjenstand. Mye frem og tilbake og finkjemming. Vanskelighetsgraden er også ganske ræv. Det starter ganske passe greit, før alt blir altfor altfor lett gjennom mesteparten av spillet. Så kommer man til siste dungeon som er en føkking plattform-labyrint med random encounters. Xenogears hilser fra 90-tallet og vil ha ræva spilldesign tilbake. Her kan bossene også 1-shotte deg ut av det blå, så jeg hadde særdeles flaks da jeg drepte sistebossen på tredje forsøk (hvert forsøk tar ca 20 minutter hvor han bare kan bestemme seg for å drepe deg midt i ved feil kombinasjon av angrep, gøy). Alt i alt et helt greit spill. Det føles som to skritt forover, og to skritt bakover over det første spillet i serien, og jeg vet helt ærlig ikke hvilket jeg foretrekker. Jeg vil derimot anbefale alle som ikke likte 13 å ta en nærmere titt på dette. Det er et helt annet spill med rot i samme universet. Plottet var overaskende engasjerende og jeg prøvde ikke engang å bry meg til å begynne med. Men nå er jeg faktisk hypet på å spille treeren. Hva gav jeg eneren? Tror jeg gir dette 7/10, det var kozzzsz
  12. Film - Hva så du sist?

    Ser ut som en bra side, men tror ikke det er noe jeg ønsker å betale for der. Elsker film, men blitt mindre filmtitting de siste årene. Men jeg så igjen en film idag. Faktisk en av mine favorittfilmer: 12 Monkeys, av Terry Gilliam, en av mine favorittregissører. Men når det er sagt, er 12 Monkeys kanskje den siste filmen hans som er på min personlige favorittliste. Forøvrig flott film i disse pandemi-tider. I filmen har en pandemi utryddet 99% av alle menneskene på jorden i 1996. Bruce Willis blir sendt tilbake for å spore opp virusets opprinnelse, og (dette er enda viktigere): hente tilbake en prøve av virusets originale umuterte form til fremtiden sånn at de i fremtiden kan lage en kur. Underveis begynner derimot Bruce Willis å lure på hva som er virkelig eller ikke. Filmen er en original vri på den selv da oppbrukte tidsreisende-som-redder-verden-formelen og fungerer på flere plan: den fungerer både som en tidreisefilm, psykologisk thriller, og som et puslespill. Filmen er proppfull av red herrings, falske ledetråder, og kun om man følger med får man svar på hva som faktisk foregår. Sett filmen mange ganger siden den kom ut, og dette er en av filmene jeg aldri blir lei. Trodde jeg var forbi punktet hvor jeg oppdager nye ting, men neida, detaljnivået er i beste Gilliams-stil helt sinnsykt. Anbefales på det sterkeste.
  13. Film - Hva så du sist?

    Dæven det var mange filmer
  14. Film - Hva så du sist?

    Gått litt i Westerns de siste dagene av en eller annen grunn. Og da litt vel utypiske western-filmer: Blazing Saddles Mel Brooks sin western-parodi, som ene og alene klarte å velte den rene cleane familievennlige western-sjangeren som dominerte på 50 og 60-tallet. En av de absolutt beste og mest betydningsfulle dekonstruksjonene som er laget, og den er fortsatt fantastisk morsom, og ikke minst aktuell, da den peker ut hverdagsrasismen og latterliggjør det romantiske bildet man har av cowboyer. Jeg hylte av latter flere steder: bøddelen som er hyret inn fra middelalderen, scenen da hovedpersonen(som er svart) rir inn i byen som ny sheriff, til sjokk og vantro, indianere som snakker tysk, prompescenen, for å ikke snakke om køen med rasister (og faktiske nazier i uniform) som er der for å melde seg på en lynsjing. Hele filmen er spekket med små vitser, og så godt som alle lander. Og den slutter med en bløtkakekrig. Klasse! Terningkast betydningsfullt mye. Deretter bestemte jeg meg for å se litt syngende cowboyer, så jeg satte på en annen film: Paint Your Wagon Husker den godt da Simpsons parodierte den en gang, men husker den også fordi jeg husker jeg så den en gang som liten, og likte den veldig da. Problemet er at jeg aldri egentlig har likt musikaler, og ble rett og slett redd da jeg så den var to timer og 40 minutter lang. Men jeg ble positivt overasket. Filmen er faktisk veldig morsom, og setter tonen allerede fra første scenen, hvor Lee Marvin avbryter en begravelse fordi han graver opp gull. Filmen følger et samfunn gullgravere i en navnløs by. Det viser seg at det hele har blitt en skikkelig pølsefest, så de ender opp med å kidnappe noen horer og bygge bordell, for å så jakte på gull på en helt ny måte. Ikke akkurat en særlig PK film etter dagens standarder, men jeg føler den gjør det med et godt glimt i øyet, og har hjertet på rett sted. Sangene varierer mellom trøtte ballader og catchy showstoppere med heftige sang-og-dansenummere. Filmen ble kritisert for at hverken Lee Marvin eller Clint Eastwood var gode sangere, men jeg vet ikke... helt ærlig synes jeg Wanderin' Star funker veldig bra med Marvins raspete fordrukne stemme. Den gir sangen karakter. To timer og 40 minutter passerte faktisk ganske raskt, og jeg endte opp med å putte denne på min ekstremt korte liste av musikaler jeg faktisk liker. Terningkast mye nok til at kritikerne tar mektig feil. Gøyal film.
  15. Hvilket spill rundet du sist?

    Så noen videoer om det nyeste, tenkte å kjøpe det, men fant det ikke på Steam og orket ikke grave frem passordet til uplayen min igjen, så bare glemte det. Får nå se når jeg eventuelt er i humør til sånne spill igjen. Sist rundet: Shantae and the Seven Sirens på Steam. Rundet 100% Jeg simpelten elsker Shantae-spillene. Fra det første på GBC og Risky's Revenge på 3DS, som begge var klassiske Metroidvaniaer, til Pirate's Curse og 1/2 Genie Hero, som ble mer linæere og brettbaserte (men fortsatt med mye utforsking og Metroidvania-elementer), til nå Seven Sirens, som har gått tilbake til å være et rent Metroidvania. Men følelsene mine er litt blandet. Må først stadfeste at dette er et bra spill, jeg koste meg med det. Kontrollen er god og presis, oppgraderingene er kule, spesielt airdash er noe jeg hilser hjertelig velkommen i serien. Presentasjonen er som alltid topp. Fra den animerte introen av Studio Trigger til vakkert animerte sprites, til enorme bosser som fyller hele skjermen. Nydelig+++ Problemene mine er alle relatert til Metroidvania-oppbygningen. For det første synes jeg verdens-designet er litt kjedelig. I spill som Super Metroid eller Symphony of the Night, er det elementer som gjør at man lett husker absolutt alle rom i spillet, men det uteblir litt her. 90% av spillet foregår under bakken, og jeg synes rett og slett både rom og biomer blir litt for like hverandre. Istedenfor at jeg tenker "ah, dette rommet", er det mer "åja, er fortsatt i det blå området på kartet". Det verste er derimot om man skal få 100%, som krever at man finner 50 gullstykker som er gjemt rundt omkring. Å finne disse er på nivå med "brenn hver busk" i Zelda, bortsett fra at Zelda for det første er et spill fra 1986, og for det andre hadde logikk til hvor hemmelighetene var (feks kunne det bare være en hemmelighet per skjermbilde). I Shantae and the Seven Sirens er all slik logikk kastet ut vinduet, og hemmeligheter plassert vilkåerlig. Man avslører hemmelighetene med en av fire danser, oftest Seer-dansen som lar deg se usynlige gjenstander, eller Earthquake-dansen, som flytter rundt på diverse på skjermen du er. Cluet for å finne disse hemmelighetene er å se hvor tinkerbatene til Risky Boots driver og graver. Ser man en tinkerbat som graver, er det en hemmelighet der. Høres ikke så ille ut? Vel, feil. Etter at man tar spillets nest siste dungeon og får alle oppgraderingene, forsvinner så og si alle tinkerbatene fra spillet pga plott-grunner. I denne typen spill vil man jo helst tråle kartet straks man har alle oppgraderingene? Vel, her forsvinner cluet på hvor hemmelighetene er gjemt, så lykke til med det! Føler dette er så gamebreaking at det må være en oversight fra spilldesignerne. Spillet er fortsatt helt ferskt, så håper dette patches. Det er faktisk så ødeleggende om man prøver å finne alle hemmelighetene. Det er nesten Shantae GBC-nivå hvor man måtte finne ildfluer om natta. Ellers er spillet veldig lett. En hardmode låses opp når man har rundet det, men da er det på en måte allerede for sent. Er noen utfordrende achievements, som feks å finne alle hjertebeholderne, men aldri faktisk oppgradere til mer enn 3 hjerter, noe jeg føler kan gjøre spillet hakket mer utfordrende. Seven Sirens føler litt som gamedesign-elementene til Pirate's Curse og 1/2 Genie Hero, pakket inn i et spill hvor de ikke helt passer. Ting er ikke oppgradert så mye til å passe spillet det er i, mer slengt inn fordi det er et Shantae-spill og man må ha med visse ting. Det synes jeg er synd, for spillet hadde ganske stort potensiale. Anbefales til Shantae-fans, men til alle andre vil jeg heller anbefale å starte med enten Pirate's Curse eller 1/2 Genie Hero. De er mye bedre spill. 7/10
  16. Hvilket spill rundet du sist?

    Vurdert flere av Anno-spillene, men har liksom aldri kommet så langt. Sist rundet: Mario & Luigi: Paper Jam Bros på 3DS Det femte og foreløpig siste spillet i Mario&Luigi-serien. Og skal jeg være ærlig, synes jeg det har vært noe døvt med de to siste. Jeg spilte først Partners in Time og Bowser's Inside Story på DS, og deretter det første på Gameboy Advance, og alle disse syntes jeg var kjempefestlige. Mye sjarm og gøy. Men enten har jeg endret meg eller så har spillene det. Dream Team Bros føltes veldig paddet, mens Paper Jam Bros slår meg som ekstremt gimmicky. Det er proppfullt av små minispill, ofte med irriterende tidsfrister. Ingenting som egentlig er vanskelig, men det blir lett smått frustrerende. Sjarmen er der fortsatt, og det er i bunn og grunn et godt spill, men jeg føler de prøver litt for hardt med gimmicks. Bossene tar også sykt lang tid å drepe. Men ingenting er egentlig vanskelig heller. Heldigvis er spillet langt kortere enn Dream Team Bros, og det tok meg rundt 25 timer å komme gjennom storyen. Okei, men kommer ikke til å spille igjen. Er man nysgjerrig på serien kan jeg anbefale Bowser's Inside Story som det beste. De to siste var dessverre ikke særlig gode.
  17. Hvilket spill rundet du sist?

    Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty, på HD-samlepakka på PS3 (også på 360) Og her er et spill jeg har føler jeg skylder en unnskyldning. Syntes alltid det var et bra spill, men den veldig skjeve fordelingen mellom cutscenes og gameplay plaget meg alltid. Det er veldig lite gameplay i spillet i forhold til cutscenes. De 10 timene spillet varer er man kanskje aktiv i 3 av dem, inkludert når man dør. Men dette er fjerde gang jeg har spilt det på nytt, så noe må det ha gjort riktig? For det første er gameplayet bra. I motsetning til MGS1, føles det på sett og vis fortsatt moderne å spille, det er veldig få problemer med kontrollen og gameplayet. Det er enkelt å styre, man har god oversikt over hvor fiendene er. Fortsatt ikke superglad i siktingen, som gjør Vamp-bossen til et rent helvete for meg, og å svinge sverdet med høyre stikke er totalt høl i hodet, det bare overkompliserer noe man uansett har lite kontroll over i en veldig liten del av spillet. Men den store stjernen er historien, eller historiefortellingen. Da jeg spilte gjennom Shadow of the Tomb Raider nylig klaget jeg over hvor kjedelig alt var. Det er noe magisk med Kojima og hans evne til å fortelle komplekse (og herlig cheesy) historier ved hjelp av faktisk engasjerende cutscenes. Cutscenene er så cinematiske at de lett drar deg inn i det hele, før Codec-samtaler gjerne tar over, men da er man allerede interessert. Plottet tar nok vendinger til at man aldri helt forutser ting. Cutscener i denne eraen var oftest talking heads, noe som var brutalt kjedelig, og jeg synes ikke vi har gått stort lengre siden da. Selv moderne spill har mye å lære av hvordan Kojima pacet plottet ut i MGS2... selv om ja, mer gameplay ville nok vært ideelt. Men når vi snakker om plottet, ble jeg nærmest blåst overende over hvor aktuelt det er. Mens MGS handlet om gener, natur vs miljø, er temaet i MGS2 memes, eller hvordan informasjon arves utenom gener, og problematikken rundt sensurering eller tilpasning av informasjon. Altså fake news. Skulle nesten tro MGS2 var fra 2016 og ikke 2001.
  18. Hvilket spill rundet du sist?

    Shadow of the Tomb Raider på Steam. Jeg likte det ganske godt, det er ikke verre enn noen av de andre nymotens Tom Braider-spillene. Faktisk likte jeg det bittelitt bedre da det er hakket mindre skyting og dreping og mere utforsking og gåteløsning. Likte spesielt godt at spillet har tre vanskelighetsgrader for både action, utforsking og gåter. Jeg satte action på medium fordi å sikte med en kontroller er ganske håpløst, og jeg ville ikke strekke meg etter musa for hver skytesekvens. Men utforsking og gåter satte jeg på det aller høyeste, som fjernet all handholding: steder man kan klatre er ikke lengre markert med hvitt, man må faktisk manuelt utforske omgivelsene, og tenke. Og Lara sier ikke ut løsningen på gåtene etter 10 sekunder med kløing i hodet. Man må faktisk løse dem helt selv. Og mange av gåtene er veldig gode. Helt uproblematisk er det derimot ikke. En av gåtene ble veldig meta: etter å ha tullet rundt med to søyler jeg måtte rotere i sånn to timer, gav jeg opp og sjekket løsningen: man må ut av spillet, skru av DX12, og deretter gå tilbake, så vil søylene rotere riktig, til den løsningen jeg først så for meg. Mer meta enn det blir det ikke. Kojima, ta deg en bolle! En annen bug er at ikke alle side-oppdragene ser ut til å "telle" mot 100%... det er merkelig, men spillet registrerer ikke engang at man gjør flere av dem, annet enn å gi deg en grei belønning, selvsagt, og en achievement. Disse er likevel noen av de beste templene i spillet og verdt å gjøre uansett. Og etter ca 40 timer, når jeg omsider hadde samlet 100% og var klar for å ta sistebossen, nektet spillet å registrere 3-4 pickups i det siste området. Det var superfrustrerende, da disse var markert på kartet, men ikke ellers. Heldigvis hjalp det å restarte spillet, da var de på plass. Spillet har vært ute i snart to år, så ganske dumt de ikke har fikset småproblemene ennå. Plottet kunne ikke brydd meg mindre, og jeg tror feilen ligger i cutscenene. Lara snakker. En annen person snakker. Ingen viser noen karaktertrekk, de står jo bare der. Dette gikk opp for meg da jeg samtidig spiller MGS2, som har langt mer cutscenes enn faktisk gameplay, men som klarer å gjøre et idiotisk plott utrolig engasjerende: MGS2 er smart skrevet, har et klart og tydelig tema det vil frem til, og ikke minst, karakterene er veldig interessante, og cutscenene er klippet som en film. Shadow of the Tombra Ider gjør ingen av delene, og er dermed ganske tamt. Men gameplayet var gøy, gåtene var gode. Dette er sånn et eventyrspill burde være, bare hyr inn Kojima til å lage plottet i neste: 7/10
  19. Hvilket spill rundet du sist?

    MGS: Twin Snakes på Gamecube. Hvorfor i svarteste faen er ikke dette i HD-samlingen? Valgte å spille remaken, da den fjernet en del av irritasjonsmomentene fra originalen: fjernet flere tilfeller av ekstremt irriterende backtracking, og ikke minst gjorde AIen bittelitt smartere. Men spillet begynner likevel å vise sin alder nå. I bunn og grunn er det samme spillet som Metal Gear 2, bare med mindre spillbare deler og mer cutscenes. Det som var solid 2D-gameplay er byttet ut med veldig janky tidlig-3D-gameplay. Eksempelvis er kameraet til enhver tid fikset sånn at man ikke lett ser ting som kameraer eller fallgroper. Å sikte våpen er også et mareritt, da siktet bare flyr over skjermen når man så vidt er nær spaken. Plottet veksler mellom å være en brilliant meditasjon om arv vs miljø, og så cheesy at det ville fått Mega Man X 4 til å rødme. Jeg tror ikke det er meningen både jeg og samboeren skal bryte sammen i latter når Sniper Wolf dør? Eller? Det var morsomt. Liquid Snake er så over the top ond at en gjennomsnittlig Bond-skurk ville bedt ham roe seg... Et spill det er gøy å spille gjennom fra tid til annen for å få stemningen, se cutscenene og nyte Kojimas trolling, men gameplay-messig finnes det langt bedre spill der ute. Forgjengeren Metal Gear 2 er ett av dem.
  20. Hvilket spill rundet du sist?

    Har ikke MG/MG2 på min versjon av PS2-spillet, så det må være en senere (og dermed sjeldnere) release...
  21. Hvilket spill rundet du sist?

    Jeg spilte det på HD-Remaster-samlingen ja, som er grunnen til at jeg synes det var et veldig merkelig valg å gjemme dem bort under MGS3. Jeg visste ikke engang de var der før noen fortalte meg det. Og når spillet refererer til "sjekk bilde i manualen", virker det ikke som de har tatt høyde for HD-manualen, iallefall ikke som jeg kunne finne.
  22. Hvilket spill rundet du sist?

    Battletoads tok lang tid for meg å lære (spesielt Clinger Winger med input-lag) Castlevania Adventure var kjapt gjort, men der man må klatre fort for å unngå pigger var definitivt den verste biten. Rundet: Metal Gear 2: Solid Snake på MSX (spilt på HD-samlepakken på PS3 hvor luringene har gjemt det under MGS3) wow... forskjellen på dette og det første spillet er enorm. Det første føles som et NES-spill (det ble tross alt portet til NES, med et par forandringer til det verre), mens dette føles mer som det er et spill som kunne vært på Megadrive. Og det er samme konsoll! Presentasjonen har blitt utrolig mye bedre, og gameplayet har også fått sin oppgradering. Snake kan nå kravle! Ellers er det mye mere dialog. Snake kan bli forkjølet om han svømmer for lenge i kaldt vann. Det er et minefelt i spillet hvor en anonym innringer tipser Snake. Han må infiltrere en bygning og se etter en dame som er forkledd som en soldat, og følge etter henne inn på damedassen. Hun gir ham en nøkkel som må varmes opp og kjøles ned. Obersten kan kontaktes på nummeret som skal stå i manualen (men som klovnene glemte å legge inn i manualen i HD-versjonen) Det er et overfall i heisen. Snake må løpe opp 10 etasjer mens soldater følger etter. På slutten slåss man mot en Metal Gear og så en neveduell mot slemmen etterpå. Kort fortalt.. dette er en 2D-versjon av MGS. Når man snakker om hvor nyskapende MGS var, så kan man banne på at MG2 allerede hadde gjort det. Spillet er ganske bra, men det har et par problemer. Vanskelighetsgraden er veldig frontloadet. På et tidspunkt i spillet er man nødt til å krysse en sump, hvor løsningen så vidt jeg vet, er å prøve og feile på de usynlige plankene gjentatte ganger. Slutten av spillet er et rent backtracking-helvete uten annen grunn enn å forlenge spillet: Man dreper en boss som dropper kort 8. Deretter må man ha 3 sjokolader for å krysse et rom. Jeg hadde noen, men de ble akkurat spist av en slange! Straks man har krysset rommet trenger man kort nummer 9, som bossen som droppet kort 8 også droppet (men som man ikke så fordi det var høyt gress). Når døra er åpnet, trenger man den kalde nøkkelen, så da må man igjen tilbake til start! (og ikke bruk for lang tid ellers varmes den opp igjen). Og er man ferdig da? Nei! Man trenger føkkings ost for å ikke bli bitt av en rotte!. Morsom månelogikk er det også. En port åpnes kun om nettene, så Snake må infiltrere et laboratorium hvor han finner et egg. Mens egget er i lomma hans, vil det klekkes til en ugle. Bruk ugla utenfor porten (i fullt dagslys), så vil soldaten på innsiden høre den og tro det er natt (fordi ugler bare kommer ut om natta). Men dette var faktisk ganske gøy, og kan absolutt anbefales for fans av serien. Tror jeg gir det 8/10
  23. Hvilket spill rundet du sist?

    Synes ikke det første Castlevania på GB var så ille, jeg. Svært undervurdert liten perle som jeg rundet på en ettermiddag. Sist rundet: Final Fantasy XIII (Steam-versjonen): Et av disse Final Fantasy-spillene som gjør noen få ting veldig veldig bra, og resten utfattelig dårlig. Men siden jeg er optimist kan jeg starte med noe positivt: jeg elsker kampsystemet. Tror målet var å få til noe cinematisk som samtidig ikke vek for mye vekk fra det turbaserte som gjør FF til FF (noe som grøss FF15 gjorde), det er også ulikt alt annet jeg har sett. Spesielt dypt er det ikke, da det egentlig bare baserer seg på at man bytter rundt på forhåndsbygde lagoppsett på riktig tid i kampen for å balansere det å holde seg i live, og det å breake fienden for å gjøre massiv skade. Det funker, det funker godt, og det funker godt i de 40 timene spillet tar å fullføre, noe som er imponerende for et såpass enkelt system. Tror fiendevariasjon, samt en perfekt balanse av planlegging og utføring er det som gjør at det funker. Skulle kanskje ønske at det var et hakk dypere og at lvling gikk automatisk (lvlingen er som et enda mer lineært sphere grid). Men hvem vet hva oppfølgerne gjør? Jeg har ikke spilt dem ennå. Grafikken er også vakker. Variert og fin, og selv om den teknisk sett begynner å vise sin alder (og ikke er så optimalisert som den kunne vært straks spillet åpner seg bittelitt), er det fortsatt et nydelig spill å se på. Det som ikke funker er derimot storyen. Jeg spilte spillet på japansk da det kom ut, og skjønte faktisk mer av dette rælet da enn når jeg nå spilte gjennom den engelske versjonen. Dette er overdesignet worldbuilding til det ekstreme. Ingenting blir forklart i spillet, jeg tror man er nødt til å lese masse wikier, og selv da tviler jeg på at noe som helst gir mening. Falcier og Lcier og fandens oldemor, paven er slem, det er en planet i himmelen med monstre og folk blir krystaller for å hjelpe gudene... nei jeg vet ikke. Dette er hvordan man ikke skal skrive en historie! Hva skjedde med "stopp det onde imperiet"? Tidligere Final Fantasy-spill hadde nøyaktig akkurat like mye melodrama, men de var veldig enkle å følge. FF13 er bare et rot, så ikke engang prøv. Spill den japanske versjonen eller hopp over cutscenene, så slipper dere dette mølet. (hva skjedde forresten med at de i den engelske versjonen gav alle klassene totalt andre navn selv om de var på engelsk i utgangspunktet? Det er etter min mening mye lettere å vite at en Enhancer er en som buffer deg enn en Synergist. Det er lettere å skjønne forskjellen på Attacker og Blaster enn Commando og Ravager. GRR! Sist men ikke minst, "hallways", noe FF13 oftest blir kritisert på: det er superlineært. Men helt ærlig, har ikke FF-spillene alltid vært lineære? Mer eller mindre. Noen mer enn andre, men plottet i seg selv har alltid vært en unnskyldning for å gå fra punkt A til B. FF13 er bare mye dårligere til å skjule det, da hele spillet så og si er en rett linje uten avvik og backtracking. De har til og med fjernet byer fordi spillmotoren ikke kunne håndtere dem skikkelig, noe som bevises av hvor ustabil frameraten blir når spillet faktisk åpnes bittelitt opp etter 20 timer. FF13 er like lineært som FF10, men det er ingen som kritiserer 10 for det samme. Ikke at jeg vil forsvare 13, mer nok en grunn til at 10 er forbanna overvurdert og urettmessig forgudet. Nei, jeg vil heller kalle FF13 middelmådig, avhengig av hva man egentlig ser etter i et FF-spill. Vil man ha et kampsystem som føles gøy å spille med og som faktisk også gir litt motstand, og muligheten til å se animukarakterer hoppe rundt og gjøre fra seg store skadenummer på fiender konstant? Da er FF13 midt i blinken. Vil man ha en dyp og velskrevet historie, utforsking og dype emosjonelle intriger? Kanskje spill Super Mario Galaxy isteden... Jeg vil gi spillet en 6/10, sånn over middels, men kunne vært gjort langt bedre.
  24. Hvilket spill rundet du sist?

    Metal Gear (MSX, spilt på HD-samlingen på PS3 der de har bestemt seg for å gjemme spillet under MGS3 av en eller annen grunn) Spilte, og rundet dette på NES i min barndom, men den versjonen er som kjent ikke den originale. Bestemte meg endelig for å prøve MSX-versjonen, for å se om den er noe bedre, og joda, litt mindre jank er det absolutt. Jungel-sekvensen i starten er feks kuttet, det er flere bosser, en tydeligere story, og mindre frustrasjon. Litt frustrasjon er det. Feks må man ringe et veldig spesifikt nummer på et veldig spesifikt sted, ellers finner man ikke rakettkaster eller kompass, som man trenger begge av for å runde spillet. Ett sted er man nødt til å bli fanget, og jeg vaset rundt i en time for å finne pixelen man må stå på. Jeg gikk glipp av den fordi jeg ignorerte et rom (brukte kikkerten og rommet så tomt ut). Ulikt NES-versjonen, slåss man faktisk mot Metal Gear, men den kampen suger. Man må bombe føttene dens 16 ganger i en sekvens, hvor man ikke vet det siste nummeret i sekvensen. Bommer man må man prøve igjen, og har man ikke høy nok rank, har man ikke nok eksplosiver, og da blir spillet umulig å vinne. Men følger man instruksjoner og unngår å save når man tydelig har gjort noe dumt, er ikke spillet så aller verst. Brukte ca 3 timer, og er sikker på at jeg kan korte det ned til en time når jeg vet hvor jeg skal og sånn ca hvor patruljerende vakter er. Spilte det blindt. Anbefales over NES-versjonen! Nå er jeg spent på hvordan MG2 Solid Snake er. Jeg likte Snake's Revenge på NES en gang i tiden...
  25. Hvilket spill rundet du sist?

    Aktiv idag jeg: Metroid Prime (trilogy-versjonen på Wii) 10 år siden sist jeg har spilt dette, men det holder seg utrolig godt. Ikke spesiielt egnet for sequence breaking med mindre man spiller den første amerikanske versjonen på Gamecube og speedrunner, men bortsett fra det funker Metroids overgang til 3D utrolig godt. Av de tre Prime-spillene vet jeg fortsatt ikke hvilket som er min favoritt, alle tre er gode på hver sin måte, men det første var en absolutt bra start. Tenker jeg fullfører de to andre også mens jeg er igang.
×