Jump to content

Skalle

Members
  • Content count

    771
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

81 Excellent

1 Follower

About Skalle

  • Rank
    LV8: Bloober
  • Birthday 07/28/89

Contact Methods

  • MSN
    MajorSkalle@Hotmail.com
  • Website URL
    http://www.glennrinos.com

Profile Information

  • Gender
    Male
  • Location
    Tünsberg
  • Interests
    Super Metroid, støvete konsoller og progressiv go'rock.

Recent Profile Visitors

613 profile views
  1. La oss dele Mario Maker 2-brett!

    Etter dagesvis med småpusling fikk jeg endelig ferdigstilt mitt seneste verk. Den gangen jeg spilte Mario Maker på Wii U, så ramlet jeg en gang over et søtt, lite brett laget av en liten unge. Jeg mener å huske at det het "Bowser the Yoshi Murdur" (med skrivefeil), og det var fullt av Yoshi-er som ble drept, før Mario fikk en stjerne og løp bortover (mens mynter stavet REVENGE!!!) og så slo han ut Bowser enkelt. Det var meget fnisverdig, og det underholdt meg litt mer enn det burde. Jeg har brukt denne banen som base for mitt eget brett, The Yoshi Torture Chamber (9N7-0CV-2CG). Ikke like stemningsfullt som Jaws-brettet, men kanskje bittelitt. En vakker historie om håpløshet og sorg, som kanskje snur i en mer positiv retning etter hvert som brettet utarter seg. Det er et puzzle-brett, hvor man stort sett skal utføre små, relativt enkle oppgaver for å komme seg gjennom. Et åpenbart hinder er at det kun kan være to Yoshi-er på skjermen samtidig. Dette skaper en del utfordringer. Jeg har prøvd å løse de aller fleste så godt jeg kan, men jeg vet at det er et par småproblemer som kan oppstå her og der om man ikke følger oppskriften helt. I verste fall må man dø og prøve på nytt (men det er to check points, så det går nok greit), men jeg håper at det ikke skal skje noen veldig uforutsette ting.
  2. La oss dele Mario Maker 2-brett!

    Ja, stemmer, noen hadde stjålet navnet mitt.... Verden er urettferdig noen ganger. Mener å huske at jeg satt en 30-mynt over røret der en plass for å belønne sånne utforskende sjeler. Ble veldig fornøyd med det selv, egentlig. De fleste dør på den soppen, men det er en del av moroa.
  3. La oss dele Mario Maker 2-brett!

    Så morsomt! Jeg elsker Mario Maker, det er lett blant det beste som er trykket ut på konsoll de siste årene! Jeg har allerede spilt alle brettene til Dadaph (takk for kodene, DagV!), bortsett fra Turtles-brettet, og jeg må si at jeg liker de klassiske brettene dine. Spesielt skybrettet ditt likte jeg svært godt! Det gleder meg at flere lager litt vanlige brett. Jeg hadde en anmelderkopi av spillet, og jeg lagde sju brett der som var rimelig streite, men alt forsvant da jeg måtte oppdatere da spillet ble lansert for alle. Dessverre. Nå har jeg bare laget tre brett (og er godt i gang med det fjerde). Mitt første er Royal Raceway (MQ1-0XB-9MG). Mario Kart-inspirert brett. Ikke noe spesielt, egentlig. Måtte bare få idéen ut av hodet mitt. Prøvde å time det slik at timeren går under 100 i det man går gjennom check point-flagget slik at musikken går fortere på "siste runde". Prøvde også å lage det til at det dukker opp noen fiender, men det fungerte ikke helt som jeg hadde håpet. Så lagde jeg Zelda II: Parapa Palace (1PP-D0D-6MF). Prøvde å gjenskape hele førstepalasset fra Zelda II så nøyaktig som mulig. Burde ha laget heisene litt annerledes, sett i etterkant, men ble relativt fornøyd likevel. Det er ikke nødvendig å hente "stearinlyset" for å klare det, akkurat som i originalen. Jeg antar at jeg kunne ha laget det til slik at man måtte innom det rommet, men jeg valgte å forbli tro mot originalen. Prøvde meg på noen elendige lydgreier i starten og slutten av brettet som man kan høre om man står relativt rolig. Med vekslet hell. Det jeg er mest fornøyd med er Mushroom Research Facility (JSP-0XB-9MG). Dette er et veldig uortodokst Mario-brett på alle måter. Det er mer som en slags stemningsfull, atmosfærisk opplevelse. Jeg burde kanskje ha satt opp et check point, men synes at det fungerer ok uten.
  4. Årets spill 2018?

    Tror du har helt rett i den. Det var helt absurd spennende og veldig annerledes. Litt synd at det er såpass ukjent, for dette er en perle flere burde unne seg å spille. Men som du sier, så går det neppe an å spille det på nytt og få en tilsvarende opplevelse ut av det. Dessverre. Med bedre gjenspillbarhet, så hadde dette vært noe av det beste som er blitt laget. Noterer meg at jeg glemte å ta med Starlink på lista mi. Spilte det til Switch, 80% av grunnen til at jeg kjøpte det, var selvfølgelig at Star Fox var med. Det var tidvis kult, og tidvis ganske kjedelig. Et helt ålreit spill, men jeg tror at dersom Nintendo noen gang skal overlate StarFox-serien til et annet selskap, så burde Ubisoft være høyaktuelt. Det var uansett milevis mye bedre enn Zero.
  5. Årets spill 2018?

    Jeg er litt sent ute til festen, dette er jo en tradisjon tross alt! Følger malen til Dadaph. Årets beste spill: 1. Dandara (Switch) Elsket virkelig dette spillet. Ble utgitt omtrent samtidig med Celeste og havnet nok litt i glemmeboka på grunn av det. Celeste har jeg enda ikke fått prøvd, men det er en annen historie. Dandara er et helt fantastisk metroidvania med tydelige referanser til Souls-spillene. Veldig pent og unikt, og det er svært lite som skuffet meg. Det var knallhardt og nådeløst (selv om de riktignok har gjort det enklere med en patch, av helt uforståelige årsaker), og det var en fengende historie selv om jeg ikke skjønte en dritt av den. Noen av musikksporene var helt i toppklassen, og jeg koste meg gløgg i hjel, selv om det ble en del dauing. 2. Octopath Traveler (Switch) Et fantastisk RPG i mine øyne. Koste meg hele veien. Langt i fra et perfekt spill, men opplevelsen er dét jeg tar med meg. Musikken holder meget høy klasse, og jeg synes at mye av det overgår selv hva selveste Uematsu har gjort. Meget kul idé, og glimrende gjennomført. Kampsystemet er veldig kult, men det blir litt kjedelig i lengden. Håper virkelig at denne gjengen lager et tilsvarende spill som prøver å rette opp i de småfeilene som dukket opp her og der. 3. Bloodstained: Curse of the Moon (Switch) Castlevania sånn som Castlevania skal være. Helt vidunderlig fra første stund! Har forstått det slik at det er en del av det gamle Castlevania-teamet til Konami som har snekret sammen dette underverket. Og så har de selveste Michiru Yamane som komponist (og for noen spor!). Mange kule muligheter som øker gjenspillbarheten. Et utrolig gjennomført spill, og jeg gleder meg som en snørrunge til den "ordentlige" versjonen av Bloodstained som kommer senere i år. 4. Super Smash Bros. (Switch) Trenger vel egentlig ikke å si allverden. Dette er akkurat sånn som dette spillet bør og skal være. Ingen store skuffelser, og akkurat passe mengde overraskelser. Solid jobb. 5. Dead Cells (Switch) Dette er et skikkelig fascinerende spill. Jeg dør støtt, men klarer likevel ikke å legge det fra meg, og må bare prøve én gang til. De tilfeldig genererte kartene gjør at dette føles relativt friskt hele veien, og når man stadig kan låse opp nye våpen og egenskaper, så vil spillet også bli progressivt enklere. Dette er både bra og dårlig, men med tanke på at jeg enda ikke har klart å fullføre det, så er det ikke noe som plager meg foreløpig. 6. Thimbleweed Park (Switch) Pek og klikk-spill er ikke helt i vinden lenger, men det er klart at man må gi det en sjanse når det er selveste Ron Gilbert som står bak. Veldig underholdende og gøyalt, og et fantastisk karaktergalleri jeg ikke har sett maken til. Elsker hvordan historiene deres er vevet sammen. Av og til fryktelig kryptisk og vanskelig å finne ut hva man skal gjøre, men heldigvis har spillet en innebygd hjelpetelefon som hjelper til når man står helt fast. Drøyet det alltid til det lengste før jeg benyttet meg av denne muligheten, men det var fint at den var der. Moro var det, i hvert fall. 7. Mario & Luigi: Superstar Saga + Bowser's Minions (3DS) Stor fan av originalen til GBA. Dette ble et gledelig gjensyn. Ingen store forandringer fra slik jeg husket det, og originalmaterialet er behandlet med den respekten det fortjener. Det nye minispillet var festlig, men ikke noe mer enn det. 8. Layton's Mystery Journey (3DS) Veldig glad i Layton-serien men dette ble litt tynt. Tidvis ålreit, men synes ikke at de gjør nok for at det skal være helt på linje med de andre i serien. Som om at det ikke er ille nok at professoren ikke en gang er med her... Eldre spill jeg ikke har fått rotet meg til å spille før 2018: 1. Hollow Knight Dette er noe av det vakreste jeg har vært borti. Koste meg virkelig hele veien. En stor og dyster verden, og en minst like dyster historie som man skjønner svært lite av før det nærmer seg slutten. Helt utrolig godt laget, og et av de desidert beste metroidvania-spillene jeg noen gang har spilt. 2. Final Fantasy VI Begynte på det i 2017, men ble ikke ferdig med det før i 2018. Om ikke minnet mitt spiller meg et stort puss. Sveivet det i gang på SNES Mini-en og tenkte at det endelig var på tide å spille seg gjennom dette påståtte mesterverket. Det er definitivt blant de beste i serien, for min del. Noen artige twister her og der, og en historie sånn halvveis på det jevne. Musikken var også av den absolutte toppklassen, og holdt det gående fra start til slutt. 3. Bravely Second Fikk endelig tatt meg tid til dette. Elsket det første spillet, og synes at dette har bygd videre på det som var bra med éneren. Er fremdeles av den oppfatningen av at dette er spill som er det som Final Fantasy egentlig skulle ha vært/blitt. Kult RPG med litt fjollete historie, og meget dårlig humor. Koste meg likevel. 4. Axiom Verge Flere metroidvania-spill... Dette spillet er nesten like metroid som Metroid. Men bare nesten. Veldig bra laget, og et solid spill tvers gjennom. Musikken var helt fabelaktig. Lite å klage på her, egentlig. Av og til litt uryddig, men det er ikke et spesielt stort problem. 5. Ghost Trick: Phantom Detective Herregud, for et spill! Du er død, og skal etterforske ditt eget mord - i form av et spøkelse. Veldig kult og særegent spill. Pek og klikk-elementer med en saftig dose puzzle. Historien er helt vanvittig, og det eneste som er synd med dette, er at det aldri kan spilles igjen - for nå vet jeg hva som skjer. Den dagen jeg blir dement, skal jeg sørge for at jeg skal spille dette på nytt. 6. Bayonetta 2 Likte godt éneren, og synes at toeren var ytterligere et steg opp. Veldig kult laget, og en svært sær og spesiell stil. Historien tok helt av, og alt i alt var dette en veldig kul spillopplevelse. Nå gleder jeg meg til tréeren! 7. BroForce Dette var underholdning! Spilte det 2 player co-op. En gjeng amerikanske aktivister som skal løse verdensproblemer på ekte amerikansk vis. Tidvis meget utfordrende, men det var aldri urettferdig. Det aller morsomste var å se hvilken "bro" man fikk låse opp neste gang, hvor alle var en referanse til en karakter fra ymse serier og filmer. 8. Super Mario 3D World Spilte dette også 2 player co-op. Helt på det jevne. Et festlig Mario-spill men det er langt i fra det beste jeg har spilt fra Nintendo. Det føles nesten litt uinspirert til tider, om det er lov å si. Litt opp og ned, men det var helt greit. 9. Shantae 1/2 Genie Hero Helt ålreit spill. Synes at Shantae-spillene jevnt over har kult gameplay som blir rimelig tungt nedveid av den intetsigende fjasehistorien som alltid følger med. Dette er ikke noe unntak i så måte, men så lenge det er moro å spille, så er det ikke sååå farlig. 10. Professor Layton and the Azran Legacy Dessverre så har denne serien tapt seg litt. Dette er ikke et dårlig spill, men det er heller ikke helt der som de tre første var. Det var en helt grei opplevelse, men lite annet. 11. Pocky & Rocky 2 Kjempefan av éneren, og fikk endelig rotet meg til å spille oppfølgeren. Dette var helt ok på det beste, men av uante årsaker så har de tatt bort alt som gjorde forløperen så bra. 2 player-moduset har blitt helt elendig. Veldig japansk - tidvis på en negativ måte. Skuffelse.
  6. Hvilket spill rundet du sist?

    Jeg har de på seperate plater, men jeg husker at det var noe herk å få i gang éneren - og det er mange år siden. Det ordner seg helt sikkert på et eller annet vis uansett. Når det er sagt, så er jeg også en sånn treiging som liker å ta meg god tid og surre rundt og utforske alt mulig rart. Og jeg må si at den tidsfristen aldri var i nærheten av å gå ut en gang (og etter at du har gjort det du skal, så forsvinner tidsfristen). Det burde ikke være noe å bekymre seg over altså. Når til og med jeg klarer det med god margin, så er det faktisk håp for alle.
  7. *Multicarts på Ebay, Amazon etc

    Synes at de kassettene er litt morsomme, kanskje fordi at jeg vokste opp med sånt søl. Det skal sies at de fra gamle dager reklamererte med 251 spill, men så var det egentlig bare åtte spill som de resirkulerte fjorten ganger nedover lista. Som regel var det ganske uinteressante spill det var snakk om også. Så aldri et Zelda-spill på en slik kassett. Har ikke noe i mot disse. Den du linker til oser piratvirksomhet, men den er ganske åpen og ærlig om hva den er. Det er ingen som kjøper den i god tro om at det er et originalt Nintendo-produkt. Den ødelegger nok ikke noe av inntekten til Nintendo på noe spesielt høyt plan heller. Det er en enkel og billig måte å få spilt de beste NES-spillene på, uten å bruke tusenvis av kroner på originalkassettene. Jeg synes at dette er helt ok. Ville ikke gjort det selv, men dét er en annen sak. Derimot, så er det langt mer irriterende med de piratnissene som forfalsker kassetter slik at de ser helt ekte ut, og ingen vet at det de kjøper er en falsk kopi. Dét er et ordentlig problem.
  8. Hvilket spill rundet du sist?

    Jeg har bare spilt de to første i serien, men de er faktisk veldig gode. Jeg ville i hvert fall gitt det første en ordentlig sjanse - om det finnes noen måte å spille det på lenger. Har ikke rundet allverden de siste ukene. Kom meg gjennom Layton's Mystery Journey, som var en aldri så liten skuffelse. På sitt beste var det helt greit, men milevis unna de beste spillene i serien. Rundet også Shantae 1/2 Genie Hero for en ukes tid siden. Det var en langt mer fornøyelig opplevelse, og det var et stort skritt i riktig retning fra Pirate's Curse. Ikke et perfekt spill det heller - langt i fra - men fornøyelig. Bloodstained: Curse of the Moon. Ok. Dette. Dette, mine damer og herrer. Det er noe av det bedre jeg har vært borti. Laget av Castlevania-hjerner, åpenbart (musikk av eminente Michiru Yamane), og det ligner kanskje aller mest på Castlevania III. Og da snakker jeg ikke bare om grafikken. Meget interessant, og jeg er veldig spent på hvordan det "ordentlige" Bloodstained-spillet deres blir, for dette var virkelig lovende. Men nå er det fullt fokus på vakre Octopath Traveler. Herregud for et nydelig spill.
  9. Årets spill 2017?

    1. Breath of the Wild (Switch) - Zelda vinner selvsagt. Kanskje det aller beste som er laget i hele serien. Kanskje. Det er i hvert fall bra, det skal være sikkert. Jeg har ikke noe å si som ikke allerede er sagt. 2. Mario Odyssey (Switch) var en veldig ålreit opplevelse. Det var et spill jeg egentlig ikke syntes så spesielt bra ut, og jeg hadde ikke tenkt til å kjøpe det en gang. Men så endte jeg opp med det likevel, og koste meg gløgg ihjel. Fantastisk! Har ikke spilt noen av Galaxy-spillene og jeg føler nå at tiden er inne for å gå tilbake for å få med meg de også. 3. Metroid: Samus Returns (3DS) - Nytt Metroid. Ordentlig Metroid. Metroid 2 har endelig fått den remaken det fortjener (selv om AM2R-prosjektet absolutt var innafor). Ikke helt remake heller, men nok elementer til at man kjenner seg igjen. Vi trenger flere sidescroller-Metroid-spill. Virkelig. Syntes at dette var solid, til tross for at det var en smule lineært - men det var originalen også, så det måtte vel bare bli sånn. 4. SteamWorld Dig 2 (Switch) - Fabelaktig metroidvania som bygger videre på historien fra det første spillet. Mer historiedrevet og nærmere Metroid enn tidligere. Image & Form der borte i Sverige vet hvordan man lager spill, de har enda ikke skuffet meg. 5. Cuphead (Xbox One) - Fikk aldri spilt gjennom hele, men for et grafisk snitt! Elsker stilen til dette spillet, og jeg er også av de menneskene som liker vanskelighetsgraden. 6. Mario Kart 8: Deluxe (Switch) - Det beste i serien til nå, synes jeg. Spilte aldri MK8 til Wii U, så dette var en gledelig opplevelse. Mange kule baner og gøy musikk. Og sinnsykt mye frustrasjon... 7. Rythm Paradise Megamix (3DS) - Det er hva det er. Rart og merkelig og ganske gøy. Fint spill å ta med seg på tur når man ikke har så mye tid til overs. Helt ålreit. 8. Star Fox 2 (SNES) - Nytt i den forstand at det aldri er gitt ut offisielt før. Det var ikke noe spesielt bra, og ikke spesielt vanskelig heller. Treig musikk også. Forstår hvorfor det aldri ble utgitt, men gøy å prøve. Det var de eneste nye spillene jeg har spilt i år. Har til gode å skaffe meg Superstar Saga til 3DS, men om det er like bra som originalen, så hadde det fortjent en plass oppover der i hvert fall. "Nye" gamle spill jeg har fått rotet meg til å spille: 1. Final Fantasy VI (SNES) - Har endelig fått rotet meg til å spille dette. Har ikke rundet det enda heller, men har kommet ganske langt. Liker det veldig godt sålangt, og vil rangere det blant de beste i serien. 2. Bayonetta (Wii U) - Veldig kult, faktisk. Så kult at jeg kommer til å prioritere å få spilt toeren når det måtte la seg gjøre etter hvert. Veldig absurd og raff historie, og sinnsykt kult design på alle fiendene. Overraskende gøy. 3. Majora's Mask 3D (3DS) - Et av mine favorittspill faktisk. Har ikke fått surret meg til å åpne forseglingen på det før i år. Noe har blitt bedre, noe har blitt dårligere. Noe har blitt annerledes uten noen som helst grunn. Et ålreit gjensyn, og fremdeles blant de beste i serien. 4. ReCore (Xbox One) - Veldig tydelig at det er deler av Metroid Prime-teamet som har laget dette. Kult konsept, og en kul spillopplevelse. Sinnsykt mye lastetid, riktignok... 5. Kid Icarus: Uprising (3DS) - Veldig gøy til tross for litt harry kontroll. Sinnsykt mye rart å finne, og absolutt en god utfordring. Hadde egentlig ikke noe tro på at denne spillserien skulle klare seg i 3D, men det gikk faktisk ganske bra. Likte de StarFox-aktige flydelene best, men absolutt verdt å spille. 6. Professor Layton and the Miracle Mask (3DS) - Helt ok, ikke det beste i serien, men greit å få spilt gjennom. Artig historie og morsom plot-twist som vanlig. 7. Hyrule Warriors Legends (3DS) - Det er hva det er. Hadde planer om å samle alt i hele spillet, men det er så latterlig store mengder at jeg måtte gi meg etter en stund. Ikke det mest minneverdige spillet jeg har spilt, men helt greit. Mulig jeg har glemt noen, men jeg tror at dette er alt jeg har spilt i år. Zelda har definitivt tatt mest tid, men jeg vil påstå at det har vært et bra spillår. Prøver å være litt flinkere til å spille møl som jeg har hatt i hylla i årevis uten å spille, men jeg var ikke så veldig god på det i år heller... Vi får se om jeg greier å gjøre noe med det neste år (særlig).
  10. Hva er meningen med.. MARIO!

    1. Investerer penger i spillsamling min - Det hender jeg bruker penger på den, men dette er nok penger jeg aldri får tilbake, med tanke på at jeg ikke har planer om å selge noe. 2. Har spilt før (mer enn 3 år siden) - Har spilt så lenge jeg kan huske. 3. Spiller nå - new gen - Litt. 4. Spiller nå - retro - Først og fremst retro, ja. 5. Samlingen skal selges før jeg dør - Nei. 6. Samler på spill du har aldri spilt - Det begynner å bli en del spill i samlingen som jeg aldri har spilt, men det er bare fordi jeg ikke har tid. 7. Spiller ikke lengre - Joda, når det passer sånn. 8. Bare samler på hva jeg spiller - Ja. 9. Samler bare sjanger - Samler på det jeg vil ha. 10. Spiller mer enn 5 timer i uken - Stort sett så klarer jeg vel å bikke over fem timer i uken. 11. Spilling er mer viktig for meg enn å samle - Absolutt. 12. Samler bare sealed - Aldri. 13. Samler sealed/loose/CIB - Bryr meg ikke så mye om esker og sånt. Det viktigste er å få spilt dritten. 14. Samler CIB - Har noen esker, men det er ikke viktig for meg. 15. Er denne hobbyen en besettelse - Nei. 16. Bruker alle sparepenger på min samling - Langt i fra. 17. Har lån pga av min samling - Aldri. 18. Har et spill som koster mer enn 5.000 kr - Jeg har aldri betalt så mye for et spill, men jeg har noen jeg kan selge for mer enn 5000. 19. Min samling er verd mer enn 50.000 kr - Det vil jeg tro. 20. Påvirker min familie/livet (dårlig måte) - Nei. 21. Min kjæreste/kone/mann må like (tåle) å spille spill - Det er ikke noe krav. 22. Har du en liste når du samler (is there an end?) - Ja, jeg har en liste. En dag vil den være tom. Da blir det bare innkjøp av det som er interessant av ny galskap som kommer ut. 23. Skal ungene dine arve din samling - Om de vil ha den. 24. Spillsamling er faktisk gøy og jeg blir så glad - Spillsamling gjør meg ikke spesielt glad, egentlig. Det finnes andre ting i livet som gjør meg mer glad. Men jeg liker å pusle med det.
  11. Retroklubb og Retromagasin

    Fikk en epost om dette rett etter Retrospillmessen, og det var en ekte no-brainer å melde seg på. Fantastisk kult tiltak. Jeg har allerede det første bladet, så akkurat dét trenger jeg ikke dobbelt opp av, men jeg lurer litt på hva medlemskortet skal være godt for. Vil man på noe som helst tidspunkt få noen fordeler av dette? Eller er det mest for gøy? Det medlemskortet som man fikk med Nintendo Magasinet ga vel halv pris på utleiespill eller noe slikt en gang i tiden, om jeg ikke husker helt feil. Veldig bra tiltak!
×