Jump to content
Kraid

Hvilket spill rundet du sist?

Recommended Posts

oterbart    405
18 hours ago, maD_mAN1983 said:

driver ikke med pirat virksomhet :P men skal ønske meg spillet til jul sammen med flere andre spill, så får se hva jeg eventuelt får og ikke da

Når du har dårlig råd så er det greit å piratkopiere, det har jesus sagt. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sinfour    455
On 6.11.2017 at 5:52 PM, oterbart said:

Når du har dårlig råd så er det greit å piratkopiere, det har jesus sagt. 

Ja han Jesus sier jo så mye annet rart, så jeg er ikke overrasket.. ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    597

Project X-Zone 2 på 3DS...

Jeg likte det første spillet ganske greit. "Taktisk" fanservice-RPG med karakterer fra Namco, Capcom og Sega i et crossoverunivers og med et plott som bare er hakket mindre forvirrende enn Kingdom Hearts.

Men det grunnleggende gameplayet er gøyalt, på en hjernedød måte. Man flytter figurene rundt på kartet, angriper fiender med veltimede komboer for å bygge opp poeng for spesialangrep. Enkelt, men gøy.

X-Zone 2 derimot, er veldig likt eneren. Det er noen små forskjeller, feks kan man ikke lenger bruke mer enn 3 angrep+spesial per runde, men man bygger opp angrepene man ikke bruker slik at de er mer kraftige neste gang. En endring jeg ikke likte til å begynne med, men som etterhvert funket bra som et lite ekstra nivå med taktikk, og en ting som gjør at kampene iallefall blir litt kortere.

Men spillet er utrolig likt eneren, og over 30 timer langt. Flere av kartene føles veldig repeterende, og det er iblant kjedelig å rydde alt trashet av veien når bossene er døde. Det blir veldig ensformig, og nå gikk jeg endelig lei. Ikke et dårlig spill, men med mindre man virkelig virkelig elsket det første, er det greit å bare hoppe over.

Men gøy at de fikk med Segata Sanshiro som en spillbar karakter!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Boomstick    69

Kirby's Dreamland (GB)

683656-kirby-s-dream-land-game-boy-scree

Sjarmoverdose!
Mitt første møte med Kirby, og jeg begynner like gjerne med det første spillet i serien. Her bugner det av innovasjon i både design og gameplay. Den lille lystige klatten er smidig og lett og kontrollere, og har mange triks i ermet. Da jeg først oppdaget at han(?) kunne fly trodde jeg det ville være så enkelt som å bare sveve over brettene, omtrent som når man bruker Game Genie på Super Mario Bros. Men brettene gjør det ikke fullt så enkelt, med og selv om spillet på ingen måte er vanskelig blir det aldri kjedelig. Bakteppene er nydelige, og grafikken er så god som den kan bli på Game Boy.

 

Dirty Racing (GB)

444031-race-days-game-boy-screenshot-dir

Jeg vet ikke om "Dirty" henviser til motstandernes kjørestileller podiedamenes antrekk, men begge deler er litt skittent. Dette er en top-down racer, og jeg får ikke nok av disse. Som så mange andre av disse er det pugging og reflekser som skal til for å nå toppen. Litt strategi må også til når man skal velge hvordan man skal oppgradere bilen. Det koster også penger å reparere bilen, som blir skadet av kollisjoner eller missiler. En unik vri i Dirty Racing er at man etter hvert løp kommer til et oversiktskart som fungerer som et spillebrett, omtrent som i Super Mario 3. Her kan man velge hvilken rekkefølge man tar løpene i, mens man oppgraderer bilen og jobber seg mot det siste finaleløpet. Ingen save, passord eller continues her, så alt må gjøres i en smell!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    597

Final Fantasy VIII (Steam-versjonen)

FF8 har aldri vært et spill jeg har likt. Selv FF7 likte jeg første gang jeg spilte det, men FF8 har jeg alltid hatt problemer med å like. Og jeg har aldri helt skjønt hvorfor (annet enn at karakterdesignet er forferdelig, plottet ikke gir NOEN mening, kampsystemet er balle, spillet er stappfullt av unødvendig filler og man har et forferdelig kortspill teipet over på toppen av det hele).

Men ettersom jeg spiller gjennom alle spillene i serien, måtte jeg jo også gjennom dette. STØNN...

Men .... nei, jeg synes fortsatt ikke spillet er bra, men jeg sitter faktisk igjen med en litt mer optimistisk følelse enn før. jeg tror jeg endelig forstår hvorfor dette spillet ofte dras frem som et av de verste i hele serien. Det har endelig slått meg at spillet er rushet, og uferdig.

De første fem timene er tutorials, tutorials på ting man aldri helt trenger å skjønne i starten, men de glemmer å forklare deg basics. Man starter rett og slett spillet på skolebenken, bokstavlig talt. Deretter halter plottet avgårde, og man lærer aldri hvordan noe fungerer på en naturlig måte gjennom gameplay.

Penger? Man går inn i tutorial-menyen og svarer på Quiz! Magi? Man kan equippe den, men man må bruke masse tid på å dra den fra fiender. Og kaster man magi blir man svakere. Den ene summonen man gjerne skulle ha, som også er superviktig da man kan equippe magi med dem? Sorry, man måtte dra den fra bossen du akkurat drepte, nå får du den ikke! Man taper kort i kortspillet selv om man vinner? Selvsagt gjør man det, om de tilfeldige reglene sier det! Fiendene blir sterkere jo høyere level karakterene dine har? OF COURSE!

Lista er lengre enn dette. Spillet har nok av problemer, og det er ikke et bra spill.

Men likevel fant jeg små øyeblikk jeg likte. Junction-systemet er greit, og gjør man det rett, kan man med minimal innsats (svar på quiz og refine 300 curagas ut av telt) få 3000+ HP allerede på disc1. Og deretter bli overpowered gjennom resten av spillet. Man må bare ha nesa nedi en FAQ for å ikke gå glipp av GFs å junctione. Og samme for å finne de hundrevis av ting som er skjult, men som spillet aldri hinter til. Dette var hvor serien virkelig startet å gå bananas med Lost Forevers. Som i et RPG av denne størrelsen, og betydeligheten av tingene man kan misse, virkelig suger.
SE? Selv når jeg prøver å tenke positivt rundt dette spillet, saboterer det bare alt med sitt forferdelige uferdige gamedesign. Nei!

Det var 15 år siden sist jeg spilte dette, og det blir 15 år til neste gang. Kan trøste meg med at FF9 står for tur og at det er et av de beste i hele serien.

 

Jaja, still a better love story than Twilight...

Edited by Dadaph
  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sinfour    455

Nå er det selv lenge siden jeg gikk gjennom FFVIII, men husker det kun som en veldig positiv opplevelse. Men det ligger fremdeles milevis unna FF VII og IX. Jeg husker jeg ikke var fan av drain systemet. Kan ikke huske jeg hadde noen problemer med å komme videre i spillet, ingen bosser som var krevende. Husker jeg tok siste boss på første forsøk. Jeg har nok ikke alle GF's heller.. men den aller siste fikk jeg tak i. 

Men nå fikk jeg lyst til å prøve det igjen... bah! 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    597

Nei, ingen bosser var krevende, jeg holdt for det meste knappen inne. Sistebossen inkludert, kom til nest siste fase selv før jeg unlocket tilbake abilities. Der er problemet med spesielt 7 og 8, de er altfor lette, og de er lettere jo mindre effort man gir dem.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Boomstick    69

TMHT: Fall of the Foot Clan (GB)

gfs_38754_2_14.jpg

Det første Turtles-spillet til Game Boy er igrunnen helt greit.
Enkel grafikk, enkle animasjoner, enkel story og enkelt å runde. Og innimellom er det ispedd noen enkle bonusbrett. Men det trengte kanskje ikke være så mye mer. Jeg var selv Turtles-gæærn på 90-tallet, og dette spillet har alt mitt lille prepubertale sinn kunne begjære. Man kan spille som alle de fire paddene (selv om jeg alltid bare er Leonardo), man må beseire alle de faste skurkene, April skal reddes, Technodromen må forseres osv..

Og alt dette på under en halvtime... Ja, spillet er latterlig kort. Og selv om jeg som barn sikkert ville spilt det om og om og om igjen, så er det ikke mye å komme tilbake til her. Jeg spilte gjennom én gang til etter å ha runda det, bare for å ta meg god tid til å kikke på bakgrunner og animasjoner. Men nå blir det nok lenge til det kommer frem fra hylla igjen.

Heldigvis ble det laget to Turtles-spill til for Game Boy. Cowabunga!
 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    597

Metroid: Samus Returns på 3DS

Ikke HEEEELT Metroid-spillet jeg ønsket, men jeg kan jo starte positivt:
Spillet er en god action-plattformer. Etter litt knot i starten, sitter kontrollen perfekt. Den setter nærmest en ny standard for hvordan 2D-Metroider kan kontrolleres. Full sikting i 360 grader, rask tilgang på alle våpen etc etc. Og med bare en stikke (fordi det er 3DS og den ikke har flere enn en duh). Veldig bra. Bossene, selv om metroidene man slåss mot oftest er de samme, er såpass godt designet at man føler seg overveldet i starten, men man slåss akkurat mot nok av dem og med akkurat nok variasjon til at man både lærer seg strategiene og at kampene spices litt opp til å fortsatt føles viktige. Bravo!
Omega Metroids spesielt er til å begynne med ekstremt tøffe, men når den siste av dem faller, føler man seg som en god Metroid-jeger. De tre andre bossene, gruveroboten, dronning-Metroiden og en siste jeg ikke vil spoile, er også særdeles godt gjennomført.
Musikken, selv om den er resirkulert, er herlig.

Dessverre er ikke dette et bra Metroid-spill. Føles som det er designet av folk som ikke vet hva som gjør et godt Metroid-spill.
Metroid 2 Return of Samus var designet slik det var av en grunn: begrensningene til Game Boy.
Istedenfor det enorme kartet fra eneren, var spillet heller delt opp i en rekke mindre områder, hvor man kunne samle alt ved første besøk, før man går videre. Å jakte X antall metroider i hvert område var nøkkelen for at spillet fortsatt skulle beholde sin åpne struktur.
Backtracking var mulig, men ikke nødvendig, da man kunne få alt ved første besøk.
Spillet hadde svært begrenset med musikk, men de få bipene som var der, satte virkelig stemningen. At man var såpass zoomet inn på Samus gjorde også at følelsen av ensomhet ble overveldende.
Dessuten hadde det veldig god og subtil storytelling. Metroidenes svakhet har jo alltid vært is-strålen. Noen som har lagt merke til at chozo-statuen med is-strålen i originalen er angrepet og ødelagt?
Metroidene er også rovdyr, så jo lengre ned i planeten man gikk, jo færre vanlige fiender var det. Sterkere metroider, men nede ved dronningen var planetens dyreliv helt borte.
Til å være et av de "sorte fårene" i serien, har originalen faktisk ganske mye god spilldesign i seg. Det ble overskygget av Super Metroid, som kom senere, men dersom vi setter det opp mot eneren, eller andre Game Boy-spill, er det faktisk et ekstremt godt spill i seg selv, som flere absolutt bør gå tilbake og prøve.

Men disse tingene jeg har nevnt er ting remaken ikke har fått med seg.
Spillet har fortsatt en serie med mindre områder, med de kreative navnene "Area 1", "Area 2" etc...
Forskjellen er at man ikke kan samle alt ved første besøk, men at ting er låst bak barrierer man trenger ting fra senere for å få.
Greit nok at man har lett tilgang på hele spillet med teleport-plattformer, men det er ikke poenget. Poenget er at backtrackingen nå er nødvendig om man vil ha 100%, men den føles ikke dynamisk. Det er backtracking kun for backtracking. Det er ikke gøy å gå tilbake enda en gang når man har fått powerbombs, kun for å sanke enda 3 missiles.
Man kan argumentere med at Super Metroid også hadde backtracking, men når man gikk gjennom Brinstar for andre eller tredje gang i det spillet, var det på veien til Wrecked Ship eller Tourian, og alle oppgraderingene var rundt stien man likevel skulle. Dessuten kunne man med avanserte teknikker, fullt designet til å bli brukt til slikt, spare tid ved å feks få sine første Power Bombs i Norfair istedenfor å backtracke til Brinstar.
Samus Returns har både walljumping og bombjumping, men begge er totalt ubrukelige og unødvendige da spillet bevisst er designet for å unngå sequence breaking (og å unngå backtracking er ENESTE grunnen til sequence breaking her). Ønsker du å få den pakken med Super Missiler? Kanskje du er smartere enn spillet og vet hvordan bombjumping funker? Vel, SYND fordi spilldesigneren har lagt inn en vifte der, som tvinger deg til å heller komme tilbake senere.
Det blir bare feil. Gode Metroid-spill skal belønne kreativ tenking og bruk av avanserte teknikker, ikke gjøre dem ubrukelige.
Spillet har til og med 3-4 områder som man kun kan dra til etter at man har beseiret Metroid-dronningen. Alt for et par missile packs, som på dette punktet er TOTALT ubrukelige.

Områdene mangler også identitet. Sier ikke at det MÅ være et "isområde" et "lavaområde", etc, og det er åpenbart prøvdt på noe. Men om noen spør meg om designforskjellen på område 2 og 3, er svaret mitt "øøøh... en av dem har en dam et sted?" Null identitet. Selv lava-områdene virker vilkårlig plassert rundt omkring.
Et område med identitet er Area 5, som er et av de livligste stedene på planeten. Det yrer av dyr og planteliv, men igjen, Area 5 er relativt dypt. Burde ikke det livsbugnende brettet være nær toppen av planeten, og ikke på bunnen, der alle Metroidene gresser?
Den nevnte statuen med is-strålen er også helt borte. So much for subtil storytelling.

Kort fortalt, et bra action-spill, et dårlig Metroid-spill. Verdt penga om man vil ha en solid action-plattformer, men Metroid-fans må nok vente mer på noe som holder. Frister ikke mye til gjenspillelse akkurat nå.

Mercury Steam har ikke ødelagt Metroid, som de gjorde med Castlevania, men det er også tydelig de igjen har prøvd å ape etter en serie de ikke helt forstår.
Score 7/10. Litt over middels. Det er okey/bra, men er bare så skuffet over at det ikke er det som det kunne ha vært.

Edited by Dadaph

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    597

Final Fantasy IX, Steam-versjonen

Jeg er nå overbevist om at dette er et av mine favorittspill i serien. Originalen var veldig bra, men litt tregt. Derfor er det herlig at HD-versjonen har fikset alt jeg ikke likte med det.
Kanskje fortsatt i overkant lett mot slutten (siste dungeon suste forbi straks jeg hadde drept Ozma), og skal jeg sette fingeren på EN ting som ikke funker, må det være Trance-systemet, som aldri trigger under bosser, men trigger når jeg prøver å løpe fra en Goblin. Men det er det.

Artdesignet er det beste i hele serien (Nomura når ikke Amano til lilletåa engang), musikken er som alltid nydelig. Kampsystemet er enkelt, men brilliant, det er faktisk vanskelig å velge hvilke av de 8 karakterene man skal bruke, for de er alle forskjellige. Selv storyen er dypere enn man skulle tro. Enkel på overflaten, men temaet rundt dødlighet stikker dypt, spesielt rundt Vivi.

Blant mine topp 3 FF-spill akkurat nå, bare slått av 5 og 6, og det er godt gjort. Godt å endelig kunne si "langt bedre enn jeg husket" om et spill i denne serien. Håper det fortsetter.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    597

Fullførte et par spill igår:

Først Xenoblade Chronicles 2 på Switch, som jeg fikk til jul og har spilt siden.
Og det at jeg har holdt ut 105 timer med dette, sier vel egentlig at det er et spill jeg likte veldig godt, og det gjorde jeg absolutt.
Perfekt er det derimot absolutt ikke, og det blir nok noen år til neste gjennomspilling. Problemet mitt er hovedsakelig forferdelig RNG, og avhengighet av googling og wikier for å finne ut av ting i spillet. Spillet kan be deg finne 5 bjørnerumper, uten å nevne at bjørner som dropper de spesifike rumpene du trenger bare spawner når det regner mellom 3 og 5 am på ett spesifikt punkt, og at de ikke må forveksles med de andre bjørnene i samme område, som ikke dropper bjørnerumpene. Dette er ting som har plaget meg med serien siden Xenoblade Chronicles på Wii, og jeg håper virkelig at neste spill i serien har en rekke QOL-endringer som gjør det lettere å spille uten google/wiki.
Og det at blade-waifuene er låst bak RNG, som bare blir forferdeligere etterhvert som spillet går, er bare surt. Etter å ha spilt 100 timer, har jeg ikke lyst til å sitte der i 40 timer ekstra og åpne krystaller for å KANSKJE få KOS-MOS. Ingen ferdigheter ligger bak dette, bare ren og skjær flaks.
Noen quester krever også spesifike evner, som kan være tricky å låse opp.
Men bortsett fra dette kan jeg virkelig anbefale spillet. En vanlig gjennomspilling baserer seg ikke stort på det å grinde blades, annet enn noen affinity-quests om man ønsker spesifike evner. Kampsystemet er utrolig kult, og blir gradvis mer omfattende uten å noensinne bli overveldende. Det er akkurat variert nok til å aldri bli kjedelig, sett at man bytter ut bladene man bruker litt.
Presentasjonen er også fantastisk. Spillet kjører i 30fps, som for denne typen spill er okei. Artdesignet er kjempekult, og alt som funket i originalen på Wii, er tilbake for fullt her. Varierte bakgrunner og mange kule karakterer. Musikken er helt fantastisk, dette er første gang på lenge jeg faktisk vurderer å kjøpe soundtracket.
Etter 105 timer, datt sistebossen, og etter å ha sett endingen, satt jeg igjen med post-JRPG-blues, jeg kommer virkelig til å savne settingen og karakterene, og det vitner om en god opplevelse.
8/10. Anbefales om man er fan av sjangeren.

Så kravlet jeg meg gjennom Destiny 2, som jeg fikk gratis med det nye skjermkortet jeg kjøpte.
Og jeg forstår fortsatt ikke hypen bak dette. Jeg spilte aldri eneren, men hørte så mye bra, at jeg gledet meg til å gi dette en sjanse, og den beste følelsen jeg sitter igjen med er "MEH!"
Spillet gjør en forferdelig dårlig jobb å forklare ting til noen som aldri har spilt det første. Jeg vet fortsatt ikke hva Traveler, Light og alt det der egentlig er, og de flygende pyramidene på slutten minnet meg bare om Evil Council fra Kung Pow... er det de man skal slåss mot i Destiny 3? Ghaul var en forferdelig klisjetung og kjedelig skurk, men spillet virker å ta seg selv så seriøst at det er pinlig. Jeg falt virkelig ikke for verdensbyggningen her, det lille jeg fikk med meg iallefall. Selv favorittkarakteren min, roboten med wisecracks, slo meg ikke som spesielt gøyal eller interessant... jeg husker ikke engang navnet hans.
Grafikken er derimot veldig fin. Fantasitsk artdesign, og fargerike omgivelser. Jeg er så glad for å se farger i skytespill igjen. Nydelig. Musikken også.
Dessverre er spillet i seg selv bare okei. Kontrollen er fin og grei, er gøy å fly rundt med jetpacken. Jeg liker når skytespill baserer seg mye på bevegelse. Dessverre føles skytingen veldig uresponsiv. Våpnene er standard (hvorfor kan jeg bare bære 3 av dem om gangen?), og ingen gir særlig feedback tilbake... kjedelige lydeffekter, og fiendene er ekstremt bulletspongy... hvorfor tåler fiender 6 skudd i hodet? Fiender med skjold er enda verre, da hitboxen til skjoldet går langt utenfor grafikken til skjoldet.... med så detaljert og fin grafikk, kunne de virkelig ikke lage fungerende hitboxer?
Equipment-skjermen er et mareritt i seg selv. Tung å navigere, vanskelig å sammenligne gear, den tar over hele skjermen, uten å engang pause spillet. De få gangene jeg faktisk døde (nevnte jeg at spillet var altfor lett, uten å ha noen vanskelighetsgrad?), døde jeg fordi jeg rotet i equipment-skjermen mens noen skjøt på meg uten at jeg merket det. Forferdelig.
Det var enkelte gøyale sekvenser, men lite å rope hurra for. Enkelte oppdrag krevde også at jeg grindet til en viss level for å i det hele tatt starte oppdraget... ville det ikke vært bedre å la meg gjøre det på et lavere nivå sånn at jeg KANSKJE kunne få litt motgang?
Nei, jeg har ikke spilt et Bungie-spill siden originale Halo (likte ikke det heller), og skal jeg dømme etter Destiny 2, blir det like lenge til neste.
Under middels. 4/10

Edited by Dadaph
  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sinfour    455

Har fortsatt ikke kjørt gjennom storymoden på Destiny 2. Er level 24 og de siste 10 levlene har jeg gjort via PVP. Og PVP er det eneste jeg faller litt tilbake på når jeg har lyst, tid og ork til å sette det i gang. Men det gir meg ikke noe nytt, så jeg kunne like fortsatt med Destiny 1 og at de hadde bare satt inn nye historier og steder i stedet for et helt "nytt" spill. Raid og PVP i Destiny 1 var det aller gøyeste å være med på og man følte en slags mestringsfølelse når man tok ned siste boss i raids. I Destiny 2 gidder jeg ikke engang å tenke på å grinde for å være med på raids.. for grinding tar tid. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    597

24? Er ikke makslvl 20 da?

Klarte lett sistebossen på lvl 18.

Share this post


Link to post
Share on other sites
fuuma    507

Forrige helg rundet jeg Mario + Rabbids Kingdom Battle. Ble overrasket over hvor godt jeg likte dette spillet. Ble veldig oppslukt av det og brukte store deler av helgen på å fullføre spillet. Anbefales på det sterkeste spesielt hvis du liker spill som f.eks xcom.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    597

Mario + Rabbids var rett og slett herlig. Gjort bonusoppdragene? Der må man virkelig planlegge.

Share this post


Link to post
Share on other sites
fuuma    507
11 hours ago, Dadaph said:

Mario + Rabbids var rett og slett herlig. Gjort bonusoppdragene? Der må man virkelig planlegge.

Har bare gjort de i chapter 1, men det var enkelt. Har ikke testet ultimate greiene enda. Tror de kan bli utfordrende. 😄 Hadde ikke troen på spillet da jeg egentlig ikke liker Rabbids eller lignende karakterer i spill, men i dette spillet gjorde det ingenting. Dette spillet var rett og slett en veldig overraskende foenøyelse.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Galfodo    48

Rundet Iconoclasts i helgen og med unntak av et par irritasjonsmomenter, så er det veldig gøy. Altfor mye prat!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Boomstick    69

I går kveld fikk jeg has på Vaati og reddet Hyrule og Zelda.

Minish Cap er proppfullt av sjarm og detaljer, designen er nydelig og fargene er utrolig lekre på min AGS-101. Dette må da være blant de aller beste spillene på Game Boy Advance! 

Det eneste jeg har å klage på er at når siste boss er fullført og Hyrule er lyst og vakkert igjen, så kan jeg ikke tilbringe noe tid der. Selv om jeg saver etter dette er Vaati tilbake og landet mørkt neste gang jeg slår på. Så jeg må gjennom boss og rulletekst hver gang hvis jeg vil tusle rundt og gjøre forefallende småoppdrag i et fredfullt Hyrule. Skulle gjerne hatt mer mulighet til å nyte fruktene av mitt arbeid..

___

Jeg er en "simpel" gamer, og det er sjelden jeg tar meg gjennom spill som krever mange timer å fullføre eller på andre måter er veldig komplekse. Men på bærbare systemer kan det fungere, siden den kan bli med både på reise og på senga. Da kan man holde flyten i spillet uten at alt blir glemt mellom hver gang man spiller. Minish Cap har vært min lille verden borte fra verden i noen uker nå, og jeg har hatt det veldig hyggelig der inne.

Jeg skal faktisk vurdere andre "episke" spill til GBA, som Golden Sun (forslag mottas). Men blir det for RPG-aktig ramler jeg fort av.

 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    597

Minish Cap er av en eller annen grunn ganske oversett i Zelda-serien. Det er synd, for det er et ganske bra spill. Var ikke helt fan av collectatonet, spesielt med RNG-elementene, men det er egentlig mine eneste klager.

Tror du kan jakte på ting som det beste skjoldet i spillet etter at du har rundet det, men nå er det noen år siden jeg spilte det selv, så jeg husker ikke detaljer.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Boomstick    69
3 hours ago, Dadaph said:

Var ikke helt fan av collectatonet, spesielt med RNG-elementene, men det er egentlig mine eneste klager.

Jeg må alltid google så mange begreper når jeg leser dine poster.. :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Boomstick    69

Dinotopia: The Timestone Pirates (GBA)

gfs_51141_2_8.jpg

Jeg har gode minner fra den gang jeg satt på barnerommet og drømte meg bort i en fantastisk verden der mennesker og dinosaurer levde sammen. Jeg lar meg likevel ikke forlede til å tro at godt kildemateriale automatisk blir til et godt spill - vanligvis er det heller omvendt. Men med disse tikronersspillene er det forsøket verdt.

Min umiddelbare tanke da jeg startet opp spillet var at dette minnet om det nydelige spillet Lady Sia (ikke så rart, siden det er samme utvikler), som jeg rundet for en tid tilbake. Grafikken er nydelig, kreativ og ikke minst gjenkjennelig fra Dinotopia. Animasjonene er rike, og det føles ikke som om karakterene er begrenset til et par forskjellige positurer. Alt flyter godt!

Og som i Lady Sia oppleves omgivelsene som naturlige. Bakgrunn og forgrunn glir over i hverandre, slik at man ikke ser forskjell på hva som er interaktivt og hva som ikke er det. Men der Lady Sia gjorde dette riktig, og lot deg klatre og hoppe på alt som føltes naturlig, gjør Dinotopia det helt feil. Idet du tror du er i ferd med å ta tak i en kant, skvetter du rett gjennom. Og det krever en del trening å beherske en alt for presis hit detection. Legg til "leap of faiths", trang synsvinkel og knotete leveldesign, så er dessverre ikke Dinotopia noe videre spillbart.

Og bare vent til du kommer til undervannsbrettene. Jeg ville tro disse brettene er det lengste de fleste har kommet i dette spillet. Makan til frustrerende og uoversiktelig opplegg! Men jeg kjempet meg gjennom både ubåtfjaset, flygeøglebrettene (shmups), og ridebrettene. Og verre og verre ble det. Bare staheten min drev meg til å slå siste boss (som var det enkleste i hele spillet), og belønnet meg med en temmelig kjip sluttsekvens.

 

Dinotopia er et vakkert spill med elendig spillbarhet. Mange hint og vink til Dinotopia-universet hjelper lite her. Og nå som det er rundet kan jeg legge det bort for alltid!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    597

Jeg rundet Final Fantasy XV på Steam.

Dette var en veldig rumpe-opplevelse, og med det mener jeg at den var todelt.

De første rundt 40 timene var en veldig positiv opplevelse, overaskende positiv. Veldig chill spill hvor man bare kjører rundt i en bil med gutta, utforsker, fisker, camper, gjør poengløse sideoppdrag, finner uttallige Easter Eggs fra tidligere FF-spill. Rett og slett bare kos. Føltes merkelig nok ut som det mest FF spillet av de alle etter FF9.

Så starter kapittel 9, og alt går rett i dass. Man blir tvunget inn i et lineært plott som får FFXIII til å virke som Breath of the Wild i forhold. Plottet gikk fra å være "prins i eksil ønsker å gifte seg men slemmeimperiet stikker kjepper i hjulene" til "husker du hvor forvirrende kingdom hearts var? vel, du bør sitte"... vet det kom ut en film som egentlig er obligatorisk om man skal forstå noe som helst av den senere delen av spillet, men jeg husker med gru hvor dårlig den forrige FF-filmen jeg så (advent children) var. Dessuten burde spillet stå på egne ben. Det gjør det ikke.
Kampsystemet var jeg heller ikke helt fan av. Det funket i første del av spillet, da man aldri helt går ut av komfortsonen, men det er ikke et system som funker bra med bosser. Det prøver å være en spectacle-fighter (typen Bayonetta eller God of War), men failer fordi ting som kamera aldri henger med skikkelig. Heldigvis er spillet aldri frustrerende vanskelig, og selv den nest siste bossen i spillet klarte jeg delvis med strategien "hold B-knappen inne".
Men QTEs i et rollespill? Utilgivelig!

Sitter igjen med et veldig blandet uttrykk. Etter de første 40 timene, var jeg klar til å gi spillet stempelet "Beste FF siden 9, sorry 12", men nå sitter jeg igjen med veldig blandede følelser.

Første 40 timer: 9/10, liker man chill open world og utforsking og FF-stemning, vil man like dette.
Siste 10 timer: 2/10, dersom man syntes FF8 var høydepunktet, er det kanskje mulig man også liker dette?

 

Prøver meg på litt subquests og post-game nå for å se om det retter opp utrykket. Merker allerede jeg er i bedre humør etter at jeg fant en svart Chocobo. Kweh!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Galfodo    48

Rundet Witcher III på PS4. Til tross for en god del bugs (bl.a en som gjorde at jeg måtte spille sistebossen på nytt fordi kameraet hang seg fast i toppen av en mast), så var dette en fantastisk opplevelse. Grafikk, musikk, historie, voice-acting, ja alt var rett og slett utrolig bra. Kampsystemet syns jeg kanskje ikke var helt topp, men ikke så dårlig at det blir trekk i karakter, Så får jeg se om jeg gidder å gå tilbake for å finne de siste Gwent-kortene... Apropos Gwent, så synes jeg det var veldig gøy i begynnelsen, men etterhvert vant jeg alle kampene med den samme taktikken og den samme kortstokken. Men det er første gang jeg har spilt et spill-i-spillet som har vært noe gøy. Nå er jeg spent på CD Projekt Red's neste spill. Terningkast 6!

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    597

Ønsker meg en ny runde med Witcher 3 nå som jeg har oppgradert skjermkortet mitt... men spørsmålet er... har jeg 200 timer å brenne?

Ellers rundet jeg akkurat FarCry 5...
Det er bra. Jeg likte det faktisk bedre enn både 3 og 4. De har streamlinet det bittelitt. Det er ikke radiotårn mer, eller hundrevis av små dotter på kartet. Skattene er konsentrert rundt dommedagsvelv, og man kan velge rekkefølgen på bossene, og dermed står man mye friere allerede fra starten av spillet. Det føles langt mer dynamisk og mindre collectaton enn før, og det liker jeg. Endte opp med å gjøre alt, og det var langt mindre "gå orientering etter neste punktet på kartet" enn før, og mer at jeg faktisk gjorde ting som hadde mening for spillverdenen.
Det var også passe utfordrende, iallefall om man setter vanskelighetsgraden på Hard. Man må tenke litt over oppgraderingene for å ha en sjans.
Skal jeg klage over noe, er det kanskje at de lineære skytesekvensene ikke er spillets sterke side, og at detaljnivået på fysikken merkelig nok er dårligere enn det som var i FarCry 2. Det er nesten SKAMMELIG!

Plottet var også noe for seg selv. Er antiteist og synes Jesus hører hjemme i samme kategori som Harry Potter og Påskekaninen. Likevel følte jeg dommedagskulten virket herlig overbevisende, på en sjarmerende creepy måte.
Jeg liker at Ubisoft ikke gikk for noe politisk, som de så lett kunne gjort i disse Trump-tider, det ville datert spillet. Isteden fortalte de en god historie om vold vs antivold. Uten at jeg skal spoile for mye av den fantastiske slutten på spillet, har faktisk sektlederen et poeng. Det gjør ham ikke mindre ond, men spillet klarte faktisk å få meg til å føle empati for ham.

Og jeg digger at man gjennom å gå den voldelige veien faktisk forårsaker dommedag.

Anbefalt, men tror fortsatt jeg liker FarCry 2 bedre.

Edited by Dadaph

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

×