Jump to content
Kraid

Hvilket spill rundet du sist?

Recommended Posts

Dadaph    650

Jeg har Fallout Collection eller noe, så 1 og 2 er på en plate... om det funker på moderne systemer er noe annet, men jeg mener å ha hørt GOG skal ha dem.

De ser gode ut, men er litt skeptisk til tidsfristen i dem. Jeg liker å ta meg tid i slike spill.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Skalle    83
1 hour ago, Dadaph said:

Jeg har Fallout Collection eller noe, så 1 og 2 er på en plate... om det funker på moderne systemer er noe annet, men jeg mener å ha hørt GOG skal ha dem.

De ser gode ut, men er litt skeptisk til tidsfristen i dem. Jeg liker å ta meg tid i slike spill.

Jeg har de på seperate plater, men jeg husker at det var noe herk å få i gang éneren - og det er mange år siden. Det ordner seg helt sikkert på et eller annet vis uansett.

Når det er sagt, så er jeg også en sånn treiging som liker å ta meg god tid og surre rundt og utforske alt mulig rart. Og jeg må si at den tidsfristen aldri var i nærheten av å gå ut en gang (og etter at du har gjort det du skal, så forsvinner tidsfristen). Det burde ikke være noe å bekymre seg over altså. Når til og med jeg klarer det med god margin, så er det faktisk håp for alle.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Trodde aldri jeg skulle skrive at jeg har rundet dette, men...

Demon's Souls på PS3

Prøvd meg på dette mange ganger gjennom årenes løp, men følte jeg hadde gitt helt opp. Kom meg til dragebrua på 1-2 og stod dønn fast. Følte Souls ikke var for meg.
Så for en måned siden spilte jeg Dark Souls for første gang og ble fullstendig hektet på det. Fullførte det, og tenkte jeg kanskje kunne gå tilbake og gi Demon's Souls et nytt forsøk.

Og nå klikket det endelig. Spillet er på mange måter en uferdig versjon av Dark Souls, som å spille en beta. Vanskelighetsgraden er ujevn for å si det mildt, det er mye spilldesignerne prøvde og failet her, for å ikke snakke om at frameraten, som ligger på 60 gjennom hele Dark Souls, surkler rundt 20-tallet iblant her. Men nå som jeg visste hvordan man takler Souls, ble reisen langt enklere, og selv dragebrua hadde en løsning (man bare skyter ned dragen med 150 piler duh).

Så, to Souls-spill nede, to igjen. Neste på hitlista blir Dark Souls 2, har på følelsen dette bare blir bedre og bedre.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Galfodo    64
On 8/4/2018 at 9:59 PM, Dadaph said:

Trodde aldri jeg skulle skrive at jeg har rundet dette, men...

Demon's Souls på PS3

Så, to Souls-spill nede, to igjen. Neste på hitlista blir Dark Souls 2, har på følelsen dette bare blir bedre og bedre.

Nydelig! Dark Souls 2 er det spillet jeg har spilt mest oppigjennom historien og det første spillet jeg fikk Platinum Trophy på. Det smerter meg egenltig å innrømme for meg selv at Souls-spillene har dyttet Metroid ned fra tronen, men slik er det altså. Kanskje jeg var kommet i en stim som gjorde at DS2 gikk mye lettere enn de foregående, eller kanskje er det litt enklere. Uansett var en utrolig digg følelse å mestre timing og våpen i den grad at jeg spilte igjennom uten skjold.

Edited by Galfodo
  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Sliter litt med Dark Souls 2 om dagen. Etter Demon's Souls og Dark Souls 1 føles det som ett skritt forover, men to tilbake. Vanskelig å forklare. Er vrient å bli vant til kontrollen, føles som den "snapper" til bestemte retninger, som gjør det veldig vanskelig å finjustere bevegelser. Det er merkelige hitboxer. Flere ganger tar jeg skade selv om jeg åpenbart ruller unna eller ved siden av angrep. Men funker til min fordel også, jeg har backstabbet folk forfra feks.

Har også satt meg bom fast flere ganger. Først i Forest of Fallen Giants fordi jeg overså den låste døra til Pursuer, deretter i Lost Bastille fordi det var en statue som blokkerte veien min. Deretter igjen i Lost Bastille fordi jeg dro en annen vei (gjennom Tower of Heide) og fortsatt må forbi samme statuen, og brukte min ene Branch of Yore i tunnelen mellom Tower of Heide og Wharf...
Ser disse statuene overalt, men bare kommet over en kvist, så håper virkelig det er et sted jeg kan farme dem.

Til nå har jeg dødd mye mer i DS2 enn i de to første kombinert, i forhold til hvor langt jeg er i spillet (Lost Bastille). Føles som spillet er langt slemmere når det kommer til fiender, spesielt flokker av sterke fiender, eller bosser som kommer tilbake som fiender. Feks Pursuer, som jeg banket i det første området, har dukket opp på tre-fire ulike steder her, og gjør livet mitt ekstremt surt.
Invasions er også en ting jeg sliter med, ble invadert så mye at jeg måtte kutte wifien til PCen og spille offline. Dette til tross for at jeg er hollow nettopp fordi jeg hater pvp. Det kommer fortsatt NPC-invaders, men disse er stort sett enkle å ta hånd om, heldigvis. Med unntak av Armorer Dennis første gang han dukket opp, da var jeg virkelig ikke klar.
Føles veldig som de designet det "vanskelig" kun fordi "vanskelig" er hva som selger Souls-spill. Det mangler derimot litt følelsen av rettferdighet som man fant i de første, og det har vært langt mer frustrerende med cheap deaths.

Bossene har (med unntak av Pursuer fordi jeg ikke hadde et bra våpen da jeg kom til ham og fordi det tok litt tid før jeg skjønte man bare kunne skyte ham med en ballista) vært ekstremt lette, og tror alle til nå har gått ned på 1 eller 2 forsøk.

Litt blandede følelser. Føler det er et bra spill, men mulig jeg bare trenger pause fra Souls eller sliter med å adaptere til endringene de har gjort. Får vel bare "git gud" og komme meg gjennom. Enklere er det definitivt ikke, til tross for at jeg nærmest binget de to første og allerede er halvveis gjennom NG+ i Dark Souls 1 uten å engang ha prøvd...

Beklager klagemuren, men har bygget seg litt opp iløpet av de dagene jeg har spilt DS2 :P

Edited by Dadaph
  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sicksakk    25

Er ferdig med Far Cry 5 jeg også. Likte spillet godt! Prøvde meg litt på dlc, men de to som er ute til nå suger balle...

Edited by Sicksakk

Share this post


Link to post
Share on other sites
Boomstick    100

Final Fight One (GBA)

104282-final-fight-game-boy-advance-scre

Etter to Zelda-spill (Minish Cap og Link's Awakening) trengte jeg å gå litt tankeløst fra venstre mot høyre og denge løs på noen som fortjente det. Jeg har aldri spilt Final Fight på SNES, så dette ble mitt første bekjentskap. Spilte på nest letteste, fordi jeg ikke var i humør for en utfordring. I tillegg var jeg så heldig at forrige eier av kassetten hadde lagt igjen en savegame med noen opplåste bonusferdigheter. Den viktigste var autopunch, som i prinsippet fungerte som en turboknapp. Ingen hamring på knappene her altså, bare slå-gå-slå-gå. Deilig med noe enkelt av og til!

Spillet var helt ålreit, men kan på ingen måte måle seg med Streets of Rage II på Mega Drive, verken i gameplay eller atmosfære. Mens Streets of Rage har en punkete stil og bad ass moves, er Final Fight egentlig bare cheesy hele veien. Jeg får heller manne meg opp og runde Streets of Rage II snart. Det stopper alltid på de tvillingene på siste brett..

 

Mario Tennis: Power Tour (GBA)

463041-mario-tennis-power-tour-game-boy-

For en tid tilbake spilte jeg gjennom Mario Golf på GBA, og ble veldig positivt overrasket over hvor godt det fungerte å blande sport, rollespill og Mario. Selv om disse spillene ikke på langt nær har dybden til Zelda, så har de en kjerne av rollespill. Og jeg syns jo det er vel så morsomt å spille golf eller tennis (i hvert fall når det er gjort riktig) som å sloss mot episke fantasimonstre. Mario Tennis er enda bedre enn Mario Golf, først og fremst fordi selve tennisspillet er så godt laget. Man føler virkelig at man mestrer det i takt med karakteren, og spillets utfordring øker akkurat passe i takt med at man får bedre stats og flere power shots. Historien rundt er enkel og grei, og krydrer opplevelsen uten å være i veien. Jeg har slått Mario og vunnet den gjeveste turneringen, men det er fortsatt masse ugjort i både trening og utfordringer. God moro!

 

Ivan Stewart's Super Off Road (NES)

51339-ivan-ironman-stewart-s-super-off-r

Ok, så har jeg ikke "rundet" det per se. Spillet har 99 brett, og det er ikke akkurat den store variasjonen. Etter rundt tjue brett har man allerede maksa ut alle oppgraderinger, så da blir det fort kjedelig å kjøre de samme løpene om igjen og om igjen helt til 99 (jeg har aldri gjort det, men måtte google hvor mange brett det var).

Men om  jeg ikke har "rundet" spillet, så har jeg VUNNET spillet. Vi fant frem four scoren og kjørte en championship. Riktignok med bare tre spillere, men jeg noterer ned spillet som rundet uansett.

Jeg er en stor fan av top down-racers, og selv om dette ikke er blant de beste så liker jeg godt at man ser hele banen på skjermen til en hver tid. Da har man god oversikt over løypa og motspillerne, og man slipper løsninger som split screen eller (enda verre) gummistrikkeffekten (når den bakerste bilen havner utenfor skjermen og blir slynget tilbake i løpet).

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Galfodo    64

Rundet Celeste på Switch her forleden. Har litt blandede følelser. Jeg syns det var veldig gøy i begynnelsen, men de 2 siste verdenene føltes mer som en jobb som måtte gjøres. Spesielt kapitel 6.

7/10

Share this post


Link to post
Share on other sites
Galfodo    64
On 8/11/2018 at 11:05 AM, Dadaph said:

Sliter litt med Dark Souls 2 om dagen. Etter Demon's Souls og Dark Souls 1 føles det som ett skritt forover, men to tilbake. Vanskelig å forklare. Er vrient å bli vant til kontrollen, føles som den "snapper" til bestemte retninger, som gjør det veldig vanskelig å finjustere bevegelser. Det er merkelige hitboxer. Flere ganger tar jeg skade selv om jeg åpenbart ruller unna eller ved siden av angrep. Men funker til min fordel også, jeg har backstabbet folk forfra feks.

ADP er din venn. Viktiste stat'en i hele spillet, spør du meg

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Jeg fikk høre det fra en annen også, etter å ha slitt meg gjennom de første områdene. Ble merkbart bedre etter det. Synes derimot ikke noe særlig om å binde hitframes til en stat man kan lvle, da det på en måte gjør en bestemt build obligatorisk over andre, og i tillegg er det absolutt ikke forklart hva den gjør i selve spillet.

DS2 er jeg ennå ikke ferdig med (møtte kongen, er på vei inn i Aldia's Keep og de andre dørene for en ny tier med boss-sjeler), men merker jeg holder på å brenne ut på Souls-spill nå, spesielt etter Shrine of Amana. De som designet dette spillet har åpenbart aldri hørt om "Less is More".

 

Men sist rundet: Final Fantasy X-2

Og oboy, hvor skal man begynne? Jeg var ikke særlig begeistret for X. Jeg likte storyen og kampsystemet, men syntes de fleste karakterene var ekstremt irriterende, og endgamet var rett og slett noe av det verste jeg noensinne har vært bortig.

X-2 starter derimot lovende. X tok seg selv altfor seriøst, så det var noe ekstremt sjarmerende med å se YRP farte rundt og posere til cheesy j-pop i en setting som absolutt ikke tar seg selv for høytidelig (iallefall ikke i starten).
Jobb-systemet er tilbake, noe jeg setter veldig pris på, og Garment-systemet gjør det gøy å bytte jobber midt i kamper. So far so good...

Men etterhvert syntes jeg det begynte å bli kjipt. Spillet er strukturert i kapitler, hvor det er ekstremt mye man kan gå glipp av dersom man ikke gjør alt før neste kapittel. Man kan gå glipp av ting om man ikke snakker med hver eneste NPC etter hvert eneste lille oppdrag man gjør. Dette er virkelig ikke et spill jeg unner noen å prøve å gjøre 100% uten å konstant sitte med nesa nedi en guide.
Mange av sideoppdragene er dessuten ekstremt kjipe og kjedelige å gjøre.

Men verst av alt syntes jeg det ganske fort ble kjedelig. Den fanservicy sjarmen metter litt etter 3-4 kapitler, hvor plottet igjen prøver å bli heavy (uten å helt lykkes denne gangen), og dette er ikke et spill hvor tonebyttet fungerer.
Verst er kampene. Trodde aldri jeg skulle klage på kameraet i et turbasert rollespill, men kameraplasseringen er så bak mål at man mister all form for oversikt. Det er umulig å ha oversikt over ting som status-effekter, og iblant er fiendene plassert så rart at det er vrient å se hvor mange man slåss mot.

Jobb-systemet, som vanligvis funker ganske bra, føles også altfor simpelt. Iløpet av de 4 første kapitlene vant jeg absolutt alle kampene bare ved å holde angrepsknappen inne, og da ble det fort veldig kjedelig. Jeg prøvde å lvle litt "kjedelige" jobber også, men spillet var likevel altfor lett.
Og da ble det desto surere at spillet faktisk ble skikkelig vanskelig på slutten av kapittel 5. Jeg hadde altfor lav lvl på dette punktet (30) og ettersom det er umulig å gå ut av siste dungeon for å gjøre quests, var jeg stuck.

Så, ikke spesielt imponert. Håpet på et sjarmerende cheesy spill med et bra jobb-system, men det innfridde bare sånn halvveis.

Men nå er jeg heldigvis helt ferdig med X-universet og kan gå videre. Jeg mener å huske XII er et av de beste spillene i serien.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Galfodo    64
13 hours ago, Dadaph said:

 Synes derimot ikke noe særlig om å binde hitframes til en stat man kan lvle, da det på en måte gjør en bestemt build obligatorisk over andre, og i tillegg er det absolutt ikke forklart hva den gjør i selve spillet.

...

 merker jeg holder på å brenne ut på Souls-spill nå, spesielt etter Shrine of Amana. De som designet dette spillet har åpenbart aldri hørt om "Less is More"

Vet ikke om jeg er helt enig i det. Det er fullstendig uproblematisk for en tank build å ikke kunne dodge noe særlig.

Ingenting er vel forklart noe særlig i spillet? Det er jo en del av mysteriet :)

Shrine of Amana er det eneste direkte kjipe området i spillet, synes jeg. Forøvrig følger de kanskje Yngwie Malmsteen-skolen? ("More is More")

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Vel, jeg liker ikke å være tank, og det er den ene builden hvor det å kunne dukke unna angrep kanskje ikke er noe av det viktigste. Jeg går for lav equipment-load, men et godt 2hånds-våpen, som gjør at jeg ofte må spille veldig aggressivt, noe som gjør rolling ekstremt viktig. Ettersom jeg trodde ADP bare var en tullestat som hjalp mot poison, rørte jeg den ikke i starten, noe som gjorde spillet absurd mye mer vanskeligere enn det burde være før jeg valgte å respece. Jeg kjøper ikke helt at basic spillmekanikk bør være et mysterie. Spill kommer tross alt ikke med en manual som forklarer slikt mer, så informasjon i selve spillet er alta/omega, og det tar meg faktisk ut av spillet når jeg er nødt til å sjekke om ADP er verdt noe.

Håndholding er en ting, og jeg liker at spillet ikke holder deg i hånda når man faktisk spiller, men stats-skjermen er noe annet. Man er allerede ute av spillet når man sitter og ser på en skjerm med masse tall. Etterlyser ingen tutorial eller noe

Det er åpenbart at STR gjør at man slår hardere og at Vigor gir mer HP (selv om det var Vitality i eneren ser man at HPen går opp). Man kan like fullt se at AGI går opp dersom man putter poeng inn i ADP, men jeg mener det absolutt ikke er innlysende hva AGI gjør. Selv trodde jeg det betød hvor raskt man beveger seg med armor og lignende, men det har man jo Vitality for (selv om det var for HP i eneren). Hit Frames er såpass teknisk at jeg mener det kunne gitt mer info. En liten "Makes you more invulnerable when rolling" ville vært nok.
Men det beste ville vært et fast nummer for invincibility frames uansett. Det føltes perfekt balansert i Demon's Souls og DS1, føles så bortkastet å bruke så mange statpoeng bare for å gjøre at spillet kontrolleres like godt som de to første.

Kombiner mangelen på inv. frames i starten med at hitboxene er forferdelige (jeg har blitt truffet av våpen en fiende har hatt hengende på ryggen for å ta et ekstremt eksempel).

Stat-skjermen er et mareritt og det ene tilfellet hvor mangelen på informasjon tar meg mer ut av spillet enn det ville gjort dersom informasjonen var mer tilgjengelig.
Jeg setter pris på at ting som equipment load er mye mer tydelig enn det var i eneren, men føler likevel det er ett skritt fremover og to tilbake.

 

Jeg misliker egentlig ikke DS2, jeg føler bare de to første spillene var langt bedre designet. Der var det hitboxer som gav mening. Hver encounter var balansert for å utfordre spilleren, ikke overvelme med mest mulig ting på en gang. Ornstein og Smoug funket fordi det var en test i å kunne holde styr på to forskjellige fiender på en gang. 2xDragonriders er en kjedelig kamp fordi fiendene begge er så like, og så enkle. Bell Gargoylene i eneren var en fin kamp fordi de overveldet spilleren akkurat nok til å gjøre kampen interessant. Belfry Gargoylene i DS2 overvelder spilleren bare for å toppe eneren uten å forstå at clusterfucker i seg selv egentlig ikke er særlig gøy med det trege og metodiske kampsystemet som er i Souls-spill.
Det er mange clusterfucker i spillet og alle løser man på samme måten: få fiendene til å følge deg på en lang rekke og kverk dem når de kommer gjennom en bottleneck.

Eneren var utfordrende fordi det komplimenterer det egentlig veldig enkle kampsystemet, og gjør spillet involverende, men aldri uoverkommelig.
Toeren er vanskelig fordi de fant ut at "vanskelig" selger. Pøs på mer fiender! Og jeg spiller versjonen hvor de visstnok har "fikset" fiendeplasseringen.

Føles faktisk som DS2 var designet av noen helt andre som bare prøver å etterape eneren og bare delvis lykkes.

Edited by Dadaph

Share this post


Link to post
Share on other sites
Galfodo    64
On 9/6/2018 at 11:00 AM, Dadaph said:

...

Føles faktisk som DS2 var designet av noen helt andre som bare prøver å etterape eneren og bare delvis lykkes.

Det er vel også tilfelle. Miyazaki var ikke involvert, så vidt jeg forstår. Jeg er også enig i det meste av det du sier, men jeg tenker at endringene i bl.a stat-systemet var noe de gjorde for å unngå forutsigbarhet og for å oppmuntre eksperimentering mtp karakterbygging. Om det er vellykket, kan man selvsagt diskutere. Ornstein & Smough står for meg som et høydepunkt innen boss-design og ingen kommer egentlig i nærheten i DS2.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Det forklarer litt.

Kom akkurat til Throne Watcher/Defender, og de er vel så nær jeg har kommet til nå. Absolutt enig angående Ornstein/Smough. Tøff kamp, men det føltes alltid som det var min feil når jeg døde. Men nå er det få av bossene i DS2 som har frustrert meg. I verste fall har det vært bosser som bare har vært et rom med fiender, og det har ikke vært frustrerende, bare kjedelig. Egentlig har de fleste bossene vært helt greie, og en håndfull har vært ganske gode. Men ingen står egentlig ut for meg, kanskje med unntak av Executioner's Chariot, som scorer på kulhet.
Vet ikke nøyaktig hvor mye jeg har igjen av spillet, men føler jeg nærmer meg slutten. Pluss hva nå spillet har av DLC.

Spent på DS3, men tror jeg kommer til å ta meg en liten pause straks jeg er ferdig med DS2, merker jeg spiller det mindre og mindre.

Edited by Dadaph
  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Galfodo    64

Haha Executioner's Chariot cheesa jeg bare. Fant aldri noen bra måte å ta ham på, så jeg gjemte meg i et hjørne og spamma han med piler. Tok litt tid. Et par av DLC-bossene er kanskje de kuleste i hele spillet. 

Edited by Galfodo
Fjerna spoilers
  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Executioner's Chariot er en test på å takle adds, og trikset jeg fant var å bare drepe ett eller to skjelletter, slik at det til enhver tid bare var veldig få av dem så jeg ikke ble overveldet før Necromancerne. Var en tøff kamp, men veldig rytmisk.
Vet ikke helt om jeg ville kalt det en gimmick-kamp, men den var annerledes nok, og pekte seg ikke ut negativt slik Dragon God/Bed of Chaos gjorde.

Hørt man ikke resetter til NG+ av å ta sistebossen, så jeg tenker å sjekke ut DLCen etterhvert.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Galfodo    64

Hmm ja, det var vel det jeg gjorde også. Drepte akkurat nok skjeletter til at jeg kunne ta en necromancer før de tok meg igjen og så løp jeg videre til neste. Du får spørsmål etter du har tatt sistebossen om du vil fortsette eller starte på nytt. Du kan starte på nytt senere fra The Far Fire.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Nå har jeg kverket Aldia og rundet Dark Souls 2. Ikke gjort DLCen ennå.

Vil ikke spore av IGJEN med hva jeg syntes om spillet, da den diskusjonen allerede er tatt, og jeg ikke har endret mening.

Tror jeg venter litt med Dark Souls 3 nå, føler meg litt utbrent på spillene etter å ha spilt DS1, Demon's Souls og DS2 på rams.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Boomstick    100

Kabuki: Quantum Fighter (NES)

124798-kabuki-quantum-fighter-nes-screen

For et morsomt og eksentrisk spill! Det er en klassisk 90-talls fortelling, der et virus kommer seg inn i kretskortene og helten må digitaliseres og jakte på viruset INNE i datamaskinen. Hvorfor man blir en Kabuki (som visstnok er en skuespiller i en spesiell japansk teaterform) fikk jeg egentlig ikke helt med meg. Noe med forfedre fra Japan.. eller no..

Samma det, dette er platform goodness! Kabukien hopper, henger og slenger seg gjennom brett som minner mer om et alien-romskip enn innsiden av en datamaskin (kanskje det var begge deler..?). Underveis får han mange nye våpen i arsenalet, men primærvåpenet er rett og slett håret. Han pisker fletta hit og dit, og det var faktisk bare i noen få tilfeller jeg brukte andre våpen, utenom på bossene. 

Ikke alt for vanskelig, men jeg måtte bruke litt tid på å sanke liv og "ammo" før siste boss. Anbefales som et billig men underholdende spill til NES'en. Dette tåler flere gjennomspillinger!

  • Upvote 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650
On 11.9.2018 at 8:07 PM, Dadaph said:

Nå har jeg kverket Aldia og rundet Dark Souls 2. Ikke gjort DLCen ennå.

Vil ikke spore av IGJEN med hva jeg syntes om spillet, da den diskusjonen allerede er tatt, og jeg ikke har endret mening.

Tror jeg venter litt med Dark Souls 3 nå, føler meg litt utbrent på spillene etter å ha spilt DS1, Demon's Souls og DS2 på rams.

Siste oppdatering på dette: jeg har nå gjort alle bossene pluss DLCen inkludert sett den siste cutscenen hos kongen med alle fire kronene. Så vidt jeg vet alt som er verdt å gjøre for completion før man begynner på 8 NG+ gjennomspillinger (som jeg ikke akter å gjøre med det første).

Dark Souls 2 altså, fortsatt ingen favoritt hos meg i Souls-serien, men må si jeg er positivt overasket av DLCen.
På sitt beste var den faktisk på høyde med noen av de bedre områdene fra det første spillet. Likte spesielt Iron King og Ivory King-områdene. Bossene var for det meste også veldig gøyale. Jeg brukte sånn fire-fem dager på å perfeksjonere Fume Knight før jeg lærte at man kunne stoppe ham fra å heale ved å ødelegge de greiene utenfor rommet hans... men da var han jo allerede død. Likevel en veldig god boss.

Var mindre fan av Blue Smelter Demon og Gank Squad, de mest frustrerende og vanskelige bossene i hele spillet, som begge var på slutten av ekstremt kjipe fiendegauntlets. Å dø på en boss er en ting. Å dø på en boss og måtte gå dit er en annen ting, men fortsatt innafor. Men å dø på en boss og måtte overleve 50 fiender før neste forsøk er i min mening noe i overkant. Jeg ble lei.

Men alt i alt, tror ikke jeg vil anbefale DS2 med mindre man virkelig brenner for å spille alle Souls-spillene, men om man først spiller DS2, er DLC-områdene de absolutte høydepunktene i hele opplevelsen.

Merket jeg har fått tilbake gløden og holder på med to gjennomspillinger av DS1 (NG+ på PC og NG på Switch), og vil nok prøve å gå igang med det fjerde og siste spillet, DS3, straks jeg kommer hjem fra Japan.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sinfour    461

Alt tar tid i min verden og jeg burde være flinkere til å spille ett spill om gangen.. men nå er endelig God Of War runda. Og for en reise det har vært! Det skal sies at jeg har fullført "Story Mode", men har kun gjort 32% av totalen. Så nå begynner moroa med grinding.

Tja, hvor skal jeg i det hele tatt begynne. Fra første kampen så skjønner du hvor linja står. Følger du ikke med så blir du tatt.. Noen rop fra sønn og andre som sier hva som eventuelt kommer kan hjelpe til en grad, men når du møter troll, drauger og annet helvete på likt er det bare å ha tunga rett i munnen og passe på hvem du skal ta ned først. Jeg liker hvordan spillet forteller historien og hvorfor Kratos og sønnen drar ut på tur. Bossfightene er så hinsides gøy at jeg smiler når jeg er ferdig. Liker også veldig godt rpg elementene med at du kan oppgradere våpen og utstyr, og finne da utstyr til å få det aller tøffeste. Du beholder jo øksen gjennom hele spillet men det er måten du bruker den på som er det essensielle. Og det er så gøy det. Verden man er i er også helt fantastisk. Man kjenner jo igjen mange navn fra norrøn mytologi, og man kan vel tenke seg at Midgard så slik ut i Viking verden.

Men jeg kunne sikkert skrevet mye mer ned her og gått i detaljer om hvorfor jeg syntes spillet er så bra, men det må heller oppleves selv. Dette går rett inn på topp 5 liste over de beste spillene jeg har spilt noensinne. 

10/10

Share this post


Link to post
Share on other sites
vintagegmr    1160

Et av mine store problemer har vært tid. Tid til å sette seg ned å fullføre et og et spill har vært vanskelig, dels p.g.a barn og familieliv og dels p.g.a Retrotimen, hvor vi har vært nødt til å teste spill og se film til ny episode hver uke. Da blir den lille tiden man har til å kunne sette av brukt på det. Nå som jeg har gitt opp plassen min i RT så blir det mer tid til å spille MINE spill. Så nå er det kanskje på tide å sette spikeren i kista til BOTW. Der har jeg bare slottet til Ganon igjen. Må se å få rundet dette fantastiske spillet snart. :D

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sinfour    461
On 19.12.2018 at 10:01 AM, vintagegmr said:

Et av mine store problemer har vært tid. Tid til å sette seg ned å fullføre et og et spill har vært vanskelig, dels p.g.a barn og familieliv og dels p.g.a Retrotimen, hvor vi har vært nødt til å teste spill og se film til ny episode hver uke. Da blir den lille tiden man har til å kunne sette av brukt på det. Nå som jeg har gitt opp plassen min i RT så blir det mer tid til å spille MINE spill. Så nå er det kanskje på tide å sette spikeren i kista til BOTW. Der har jeg bare slottet til Ganon igjen. Må se å få rundet dette fantastiske spillet snart. :D

Ah du har masse moro igjen i slottet :) Jeg ventet til å ta Ganon til at jeg hadde fått alle memories i hvertfall og alle tårna. Da var jeg klar :) 
men den tiden ja... Skulle ønske døgnet hadde 48 timer! 8 timer jobb, 8 timer søvn, 8 timer familietid og maaange timer med spill :P 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Jeg rundet endelig Middle Earth: Shadow of War

Dette spillet var en veldig turbulent opplevelse for meg. Jeg simpelten elsket det første spillet, Shadow of Mordor, som var det første spillet jeg kjøpte til den nye PCen min for 4 år siden.
Tenkte opprinnelig å plukke opp oppfølgeren dag 1, men jeg lot være da det ble kjent at spillet brukte lootboxer, og var balansert rundt dem.

Utgiveren WB tok heldigvis til fornuften noen måneder senere og fjernet lootboxene, med forsøk på å rebalansere spillet, men jeg føler skaden allerede var gjort.

På sitt beste tar spillet det fantastiske Nemesis-systemet fra eneren et skritt videre. Alle orcene du slåss mot har sjansen å stige i gradene og "huske" deg, man utvikler rivalskap med mange av dem gjennom spillet, og alle har unike navn, og stemmer... det er fantastisk gøyalt, iallefall i starten.
Men det er også problemet... etterhvert blir det slitsomt når hver eneste løytnant man møter skal ha en introduksjon som bryter opp gameplayet. Det er et spillsystem som funker helt fantastisk i ca 20 timer, men mer enn det blir det bare slitsomt.

Kombiner med at områdene man løper rundt i ikke er de mest interessante, mye copy-paste, og oppdragene ikke er spesielt interessante...

Det verste er derimot spillets siste kapittel, Shadow Wars, som jeg hører er utrolig nerfet etter at de tok vekk lootbokser... det er et kapittel som er utrolig interessant på papiret, men som rett og slett ikke er gøy å spille. Greia er at man må forsvare og invadere borger helt til man kontrollerer hele Mordor. Problemet er at dersom man taper en eneste kamp, risikerer man å bli satt tilbake flere timer, og det blir en grind til å komme tilbake til dit man var.

Og jeg har ennå ikke nevnt historien. Jeg vokste opp med Ringenes Herre. Jeg så Ralph Bakshis tegnefilm da jeg var 5. Leste bøkene da jeg var 10. Peter Jacksons filmtrilogi kom da jeg var 19. Jeg har til og med lest Silmarilion to ganger. Det er kort fortalt en historie og univers som står meg nært.
Det er derfor helt absurd hva dette spillet gjør med ting... INGENTING henger på greip eller gir mening. Det er plotthull så store at man kan kjøre en Balrog gjennom dem.

 

Hvorfor er Shelob en MILF? Hvorfor er Isildur en Nazgul når de ni ble skapt LENGE før hans tid? Hva med den Balrogen man slåss mot, kult, men hvor kom den fra? De er demiguder, ikke hjernedøde monstere! Hvorfor er Celebrimbor så ond? Ja, han ble lurt av Sauron, men her blir han bokstavlig talt til Sauron!

Føler Tolkien spinner litt i graven nå.

Jaja, spillet er okei, men det sliter med å holde på interessen, som er synd, for gameplaysystemet blir bedre jo lengre inn i spillet man kommer. Og siste kapittel trenger nok en overhauling.

Terningkast 3. KUNNE vært en 4, til og med en 5, men det er for mye som rett og slett ikke er gøy, og det kan jeg ikke ignorere. Spill eneren isteden, det er en solid 5 i min bok.

Edited by Dadaph

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

×