Jump to content
Kraid

Hvilket spill rundet du sist?

Recommended Posts

Dadaph    630

Dragon's Dogma på Steam

For godt denne gangen, egentlig... iallefall med den sanne slutten.Selv om jeg ikke har tatt Bitterblack Isle-DLCen. Spillet starter automatisk i NG+ når man får true ending, så da må jeg karre meg gjennom starten av spillet igjen bare for å nå DLCen, noe jeg er lite lysten til akkurat nå...

Spillet er kult, men langt fra feilfritt. Det biter over stort med inspirasjon fra blant annet Skyrim, Dark Souls, Final Fantasy V og Shadow of the Colossus. Det gjør ingen av tingene spesielt godt, men er likevel bedre enn summen av delene. Det er et spill som er lett å elske og hate, på en gang. Dette er andre gang jeg har rundet det og jeg likte det MYE bedre nå enn første. Dels fordi jeg visste hva jeg gikk til, dels fordi jeg spilte på Hard Mode, som jeg føler er en mer riktig vanskelighetsgrad for spillet.

Fortsatt langt fra feilfritt, men er en type spill man lett kan like dersom man velger å overse feilene med det. Selv ble jeg dessverre veldig lei på slutten, så vet ikke om jeg tar DLCen med det første.

  • Upvote 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Boomstick    97

Star Wars: Shadows of the Empire (N64)

gfs_28029_2_10_mid.jpg

Det eneste minnet jeg har fra dette spillet da det kom ut, var det sykt kule brettet på Hoth, der man blant annet harpunerer AT-AT og svinebinder dem til de deiser i bakken.

Jeg hadde aldri N64 i dens samtid, så nå som jeg eier spillet for første gang har jeg for første gang sett hva som kommer etter de første brettene. Mesteparten er skytespill, med flysekvenser innimellom. Jeg liker spill første- og tredjeperson fra denne generasjonen best på N64. Analogstikken på PS1 syns jeg er alt for løs og upresis (jeg bruker den ikke engang til bilspill). Jeg følte jeg hadde god kontroll med N64-stikka her, og liker at man holder inne R-knappen for å strafe. Det minner om måten jeg er vant til å styre Duke Nukem på, bare at der holdt man inne shift på tastaturet tror jeg.

Shadows of the Empire har variert gameplay, og er morsomt og forholdsvis presist i alle variantene. Med unntak av jetpacken kanskje, men den skal jo liksom være litt armer og bein.

Jeg liker at historien tangerer filmene på visse punkter, og at man får møte de gode gamle traverne som Luke og Han Solo.

Eneste jeg savner er flere våpen og mer ammo. Det ble til at jeg brukte laseren med ubegrenset ammo på alt annet enn bossene. Det hadde vært moro med mer variasjon her. Men samtidig er det jo ikke Star Wars uten at det konstant låter av hvin fra laservåpen. PIJU PIJU PIJU!

 

Edited by Boomstick

Share this post


Link to post
Share on other sites
Boomstick    97

Spiller vanligvis Game Boy-spill på en SP AGS-101, men nå har jeg rotet frem min egen gamle Game Boy fra barndommen. Den har vært i stykker siden 90-tallet, med korrosjon i hele batterirommet, skjerm som manglet halvparten av bildelinjene og et forferdelig ripete deksel. Jeg bestilte reservedeler fra Zedlabz, og etter litt TLC med eddik, såpe og loddejern vil jeg si den er bedre enn ny. Gikk for glassdeksel for å gi den et snev av ekstravaganse.

KvyYd8J.jpg

Og så rundet jeg Super Mario Land på den i hengekøya!

  • Like 1
  • Upvote 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Boomstick    97

Voyeur (Philips CD-i)

7312-voyeur-dos-screenshot-your-apartmen

Jeg har en helt uironisk interesse for FMV-spill, særlig de tidlige forsøkene fra 90-tallet. Selv om de ofte er cheesy, så var likevel dette en tid hvor mange så på live action og interaktiv video som fremtiden for spill. På konsollsiden var det Philips CD-i, Panasonic 3DO og Sega CD som gikk hardest inn for FMV, og selv om jeg ikke selv visste om disse konsollene på 90-tallet, digget jeg FMV i PC-spill.

Nå som jeg har fått meg en CD-i (3DO og Sega CD står fortsatt på ønskelisten) kan jeg fråtse i et rikt utvalg FMV spill. Voyeur er det første jeg har klart å runde, men jeg har også kjøpt spill som Burn Cycle, 7th Guest og Mad Dog McCree. Voyeur har faktisk et skikkelig kult konsept, der flere historier utspiller seg parallelt i sanntid. Som i Hitchcocks Rear Window spiller man en kar som spionierer på naboene - i dette tilfelle en privatdetektiv som spionerer med videokamera på villaen til en presidentkandidat for å avdekke korrupsjon - men man avdekker så mye, mye mer.

Man må hele tiden velge hvilket av de mange vinduene man skal kikke inn i, og siden historiene går i sanntid betyr det at mens man ser inn ett vindu foregår det noe helt annet i de andre vinduene. Man må altså velge hvor man tror de viktige detaljene kommer frem, og selv om man veksler hurtig frem og tilbake vil man alltid gå glipp av potensiell viktig informasjon i de andre vinduene. Dette betyr at historiene blir ulike så godt som hver gang man spiller gjennom, og spillet er bygd opp så smart at den gir en unik slutt som passer til de bruddstykkene av historien man har sett. 

Skuespillet er slett ikke halvgæærnt, og selv om historiene er litt over the top til tider, så er karakterene og historiene godt bygd opp. Etter å ha spilt gjennom et par ganger har jeg fortsatt følelsen av å bare ha sett brøkdeler av hele historien. Selv om jeg egentlig forventet meg et sleasy exploitation-spill, mener Voyeur er en ypperlig idé som er godt gjennomført, og en unik spillopplevelse!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Boomstick    97

R.C. Grand Prix (Sega Master System)

97162-r-c-grand-prix-sega-master-system-

Det kom et nytt spill i postkassa som jeg bare måtte prøve, og på en drøy halvtime var det runda gitt. Ikke akkurat rare utfordringa. 

Sega sitt svar på R.C. Pro-Am til Nintendo er ikke i nærheten av like bra. Alt er litt simplere her; færre oppgraderinger, ingen power ups på banen, ingen våpen, ingen hvinenede sladding og hvis man vil spille multiplayer må man bytte på annenhvert løp. I tillegg er spillet litt for fort ferdig. Men det aller største problemet er at det er alt for store biler på alt for trange baner. Dermed dunker man inni veggen i hver eneste sving, og kræsjer i motstanderne på hver langstrekke.

Langt i fra den verste top-down raceren jeg har spilt, men ikke noe som egentlig er verd å lete etter (med mindre man er en top-down racer fan som meg).

World Champion på første forsøk:

vjmEsRa.jpg

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    630

Ah kult, husker jeg hørte om det spillet, og nå har det kommet ut! Slengt på Steam-ønskelista så hamstrer jeg det vel inn på neste måneds spillbudsjett.

  • Upvote 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sinfour    459

Um Jammer Lammy til PS1

Oppfølgeren til Parappa The Rapper som da også holder samme gameplay, du skal trykke kombinasjoner på kontrollen i takt med musikken. Men i stedet for å rappes så spilles det gitar. Det begynner i kjent stil med samme karakter som i Parappa, nemlig løken Chop Chop. Mye av samme låt og mye av samme kombinasjon som i Parappa. Men så begynner moroa. Historien i spillet er at Lammy skal rekke en konsert på kun 15 minutter etter å ha forsovet seg, og møter da masse utfordringer på veien som trengs gitarspilling. Men fy så gøy det er. Jeg hadde ikke trodd før jeg startet at det skulle være så gøy og så sykt vanskelig (satte på Normal som vanskelighetsgrad). Låtene som synges er ikke kjedelig men faktisk catchy. Og spiller du ræva, så blir det enda vanskeligere å komme deg opp igjen. Du må nemlig stå som "Good" spiller når låten er ferdig, hvis du er på Bad eller Awful så må du spille igjen. Og Man tror gjerne man har kontroll helt til siste del av sangene. Da blir det mye kombinasjoner og mye latter når det bommes, for det høres. 

Alt i alt tok det ca 2,5 timer å spille gjennom og jeg kjedet meg ikke ett eneste sekund. Jeg gir faktisk spillet Meget Godt.

Edited by Sinfour

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    630

Sekiro på Steam, Purification Ending. Sistebossen falt etter en uke med trening (spilte vel kanskje 30-60min daglig i gjennomsnitt. Vanskelig var ham, men veldig rettferdig straks man skjønner hvordan kampen fungerer. Den siste timen gikk med på å lære meg fase 4 etter at de tre første endelig satt nesten som spikret, og straks jeg oppdaget en måte å raskt tvinge frem et spydangrep (og at man kan stunne siste formen med kinaputter om man ellers ikke kan komme unna angrepene hans), var seieren sikret.
Er veldig glad i spill som virkelig utfordrer spilleren, men som samtidig selv også er til å stole på i å være godt designet.

Da gjenstår det så vidt jeg kan se 3 slutter... tror faktisk jeg har lyst til å starte en gjennomspilling nummer 2, for dette spillet likte jeg veldig godt.
Litt "simplere" enn Souls-spillene egentlig, da alt er designet til å spilles på en bestemt måte, men uten at det gjør opplevelsen enklere. Tvert imot er man nødt til å tilpasse spillestilen sin. Kanskje ikke en utfordring som passer alle, men jeg syntes det var knallbra straks det satt.

Av Soulsbornekiro-spillene vil jeg kanskje rangere Sekiro på en solid andreplass, rett bak Dark Souls 3, som fortsatt er mitt hjerte nærmest. Det flyter bra, litt få områder kanskje, men de områdene som er, er utrolig veldesignet. Litt mye gjenbruk av minibosser, men jeg hatet ingen av dem bortsett fra Headless, og jeg tror faktisk jeg også likte samtlige av bossene i spillet. Ikke verst!

Edited by Dadaph
  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites
Olav    57

NTSC Super Mario Bros. på NES (ingen warping) + hard mode (ingen warping).

Endelig helt ferdig med dette spillet. :thumbsmil:

Edited by Olav

Share this post


Link to post
Share on other sites
Boomstick    97
14 hours ago, Olav said:

NTSC Super Mario Bros. på NES (ingen warping) + hard mode (ingen warping).

Endelig helt ferdig med dette spillet. :thumbsmil:

Nice, et av verdenshistoriens beste spill spør du meg!

Merket du forskjell på NTSC i forhold til PAL? 

Slik jeg har forstått det er det kommet to versjoner av PAL SMB - den første utgivelsen var en ren NTSC-versjon, mens den andre var optimalisert for PAL. Altså kjørte den første på 60Hz og dermed 16 % saktere i en PAL-maskin, mens den andre PAL-utgivelsen hadde endret programmering og kjørte med samme fart som NTSC. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Olav    57

Det er veldig lenge siden jeg har spilt SMB PAL, så jeg husker ikke hvordan det var i forhold.

Jeg eier kun NTSC når det kommer til NES/SNES. 60Hz og riktig aspect ratio gir en bedre opplevelse, synes jeg. :wink:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Boomstick    97

Enig med det egentlig. Men så var det dette med gammel vane da. Særlig i så presise spill som Super Mario, der mye går på rytme og muskelhukommelse.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    630

World to the West på Steam (også på andre plattformer)

Norskutviklet spill som foregår i samme univers som Teslagrad, også fra Rain Games.
Og et spill som absolutt er verdt å spille for oss retronerder. Spillet minner mest av alt om klassisk 2D-Zelda, typen Link to the Past, men også innslag av Link's Awakening og Oracles-spillene. Twisten er at man spiller fire forskjellige karakterer, som man etterhvert kan veksle fritt mellom, hver med sine unike egenskaper. De første kapitlene er ganske så lineære, men spillets siste kapittel åpner hele verdenen fullstendig opp, nærmest litt overveldende, og målet blir å få tak i nok macguffiner. Og dette var mitt absolutt favorittkapittel!

Tok meg ca 15 timer å klarere hele spillet, det inkluderer en komplett run med alle achievements, og jeg koste meg hele tiden. Mye var vrient å finne ut av, men kom nå i mål til slutt.

Skal jeg klage på noe må det kanskje være at et par av macguffinene gjemmer seg bak plottflagg uten at dette blir hintet til, og at det er et par sære bugs, men ingenting som går utover spillbarheten.

Liker man klassisk Zelda, er dette absolutt verdt å sjekke ut!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Boomstick    97

Super Bros. 10: Kung Fu Mario (Famicom)

latest?cb=20140223044258

 

Kjøpte noen gamle bootlegs og multicarts til Famicom, der Super Mario Bros-serien fortsatte et stykke lenger enn hva Nintendo sto inne for. De fleste er hacks av andre spill, og Super Bros 10 er egentlig Jackie Chan's Action Kung Fu. Forskjellen er bare at Hr. Chan har fått bart og bredere nese, slik at han ser ut som Mario.

Jeg har Jackie Chan til NES på ønskelista, men dette er jo egentlig alt jeg trenger. Spillet er kjempebra, med masse variasjon i brettene, masse rare japanske fiender og bosser, flere spesialtriks og mye innhold. Det er ikke veldig langt, og man får rikelig med continues på bonusbanene - så jeg rundet det på første forsøk. Men jeg kommer sikkert til å spille det flere ganger, og kanskje jeg en dag får tak i originalen med selveste Jackie Chan. Inntil da: Mamma Mia, let's a go!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

×