Jump to content
Kraid

Hvilket spill rundet du sist?

Recommended Posts

Dadaph    644

Link's Awakening på Switch

Et knallbra Zelda og det jeg skrev for Spillmuseet i 2014 står fortsatt.
Nå er det såpass sjeldent jeg har spilt spillet at jeg ikke har sammenlignet direkte, men Switch-versjonen virker svært tro, annet enn en grafisk overhaling. Vil anta at en del av hjertebitene er nye, for jeg mangler fortsatt 10 av dem, og samme med sjøskjellene. Mangler i tillegg noen gjenstander, så er nok litt igjen å utforske. Men Hero Mode var svært kos da, gjorde spillet hakket mer utfordrende, iallefall tidlig.

Blåste meg ikke avgårde, men grunnspillet er solid nok til at det er verdt en gjenspilling i ny og ne.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Boomstick    100
On 22.12.2019 at 5:44 PM, Dadaph said:

Rundet Star Wars på NES.

Gratulerer, jeg tror ikke jeg noensinne kommer gjennom det spillet!

 

Blade Runner (PC via GOG)

Etter å ha tilbrakt utallige kvelder i dette stemningsfulle spillet på slutten av 90-tallet, lånte jeg bort boksen med de 7(?) CD-platene til en kompis. Og siden har jeg ikke sett dem..
Nå har ENDELIG spillet kommet til GOG, og det var den beste julegaven jeg kunne tenke meg!  

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    644

Batman: Arkham Asylum

Rundet dette i 2009, men følte det var på tide med en ny gjennomgang. Ble spilt på Hard, og målet var en 100% samling av alt på kartet (men ikke ekstrachallengene).
Spillet synes jeg fortsatt er veldig bra. Strukturert veldig som et Metroidvania, da kartet består av lukkede områder satt sammen, hvor man ofte trenger oppgraderinger for å ta seg til neste område. Det er ingen sequencebreaks (ikke designet iallefall), så spillet er ganske lineært, men med en 100% item collection klokket jeg inn på 15 timer, og det er ikke galt.
Vanskelighetsgraden på Hard er akkurat passe den også. Grafisk ser det fortsatt fint ut, med alt satt på maks, men kanskje noen stive ansiktsanimasjoner.

Kampsystemet var nyvinnende for sin tid, da den ikke er like statisk og stiv som i andre spill fra denne tiden (feks i Assassin's Creed stod jo fiendene i kø for å angripe deg), men man merker at dette er første gang "Arkham"-systemet er brukt. For eksempel er det ingen grafiske hint over fiendens hoder når de kommer til å angripe, så man er nødt til å følge ekstra godt med på animasjoner som ikke alltid føles perfekte. Det blir mye mashing av counter-knappen bare for å være sikker.
Bossene er også uten unntak kjedelige. Spesielt ille er sistebossen, som bare føles helt feil.

Men alt i alt føler jeg dette fortsatt er et spill som fungerer godt, og jeg tror nok det blir med en gjenspilling til om ti år.

Så gikk jeg videre til:

 

Batman: Arkham City

Rundet dette da det kom i 2011, men jeg flyttet, så fikk aldri gjort det 100% ferdig. Så jeg startet på nytt.
Som med Arkham Asylum satte jeg vanskelighetsgraden til maks, med mål om å sanke 100%

Og det synes jeg ble litt i overkant.
I motsetning til Asylum, er City strukturert som en Open World, men som vi vet med Open World-spill fra 2011, er kartene gjerne dekket av ikoner som må samles opp. Er en del kule Riddler-puzzles her, men etter en storymode som ikke er lengre enn den i Asylum, ble det fort ekstremt repetivt å farte rundt og plukke alt. Ikke bare det, men Catwoman har også sine samleting, som Batman ikke kan ta, så man er nødt til å tråle kartet konstant, med to forskjellige karakterer.
Ellers er strukturen veldig lik Asylum, med at man får nye egenskaper som låser opp nye områder.

Forbedringer i kampsystemet, da man endelig ser grafiske hint når fiender skal til å angripe. Man kan time critical hits, og det er lettere å få brukt gadgets i kamper, noe som  fungerer strålende for crowd control. Kampsystemet holder seg absolutt bra fortsatt, takket være disse små oppgraderingene fra det første spillet. Vanskelighetsgraden er også jevnere.
Best av alt er bossene. Ikke bare en liten oppgradering fra det første, men jeg vil si at Arkham City har noen av spillhistoriens best designede bosser, iallefall satt jeg igjen med den følelsen etter å ha tatt meg av Mr. Freeze. De andre bossene er ikke dumme de heller, men Mr. Freeze har virkelig satt standarden for stealth-bosser. Man er nødt til å angripe ham med stealth-angrep, men man kan ikke bruke samme typen angrep to ganger, så man er nødt til å studere omgivelsene og virkelig tenke kreativt. Bravo!
Sistebossen føles som han er tatt rett ut fra Dark Souls. Men da jeg slet med ham i 2011 før jeg hadde spilt Dark Souls, tok jeg ham nå på første forsøk og syntes han var altfor lett.

Ellers ble jeg fort lei. Dette er et 15-timers-spill, som eneren, bare strukket ut til 30 timer om man ønsker å sanke alt. Etter 400 trofeer, satte jeg endelig Riddler i buret, lenge etter å ha faktisk rundet spillet, så det føltes også litt antiklimatisk.

Og storymessig synes jeg spillet også tar det litt langt. Det føles mer som en theme park hvor man går rundt og etter tur og orden tar seg av klassiske Batman-skurker, fremfor en strukturert story konsentrert på en av dem, som det første spillet var. Fanservice, absolutt, men jeg var ikke like revet med.
Og slutten av spillet er bare helt dust.

Vil nok ikke gjenspille dette om ti år.

Edited by Dadaph

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    644

Crash Bandicoot

Spilte N Sane-trilogy-versjonen på Steam, men testet også PS1-versjonen på PSN bare for å sammenligne. Originalen er dritstygt og kjører i sånn 15fps i motsetning til remakens tydelige HD-grafikk og solide 60fps, så da gikk jeg naturligvis for remaken.

Spillet er dessverre forferdelig av flere grunner.

For det første er det en slags 3D-plattformer, iallefall med at man løper og hopper innover i bildet. Man har dessverre absolutt ingen dybdefølelse, og kameraet lar seg ikke rotere, så når det kommer til plattformer, må man bare gjette seg til hvor langt man skal hoppe. Iblant er plattformene også over deg og ikke foran deg. At hvert eneste hopp i spillet er en leap of faith, er ingen god start.
Bakgrunnene ser fine ut, men det er sånn totalt 6 forskjellige tilesett gjennom hele spillet: jungel, tempel, hule, bro, lab og slott. Og ikke bare blir bakgrunnene fort kjedelige og ensformige, men det er ekstremt lite variasjon i både fiender og plattformer. I motsetning til feks Mario eller Mega Man som gir deg en ny gimmick på hver bane, er nesten hver bane i Crash lik den forrige. Iblant løper man sidelengs, iblant løper man innover. En og annen gang løper man mot kamera, fra en stein, og disse banene er forderdelige fordi man ikke ser hvor man løper eller hopper. Det er en rytme på hvor plattformene er, før spillet bare bestemmer seg for å flytte en plattform og drepe deg fordi faen.
Det er ingen consistency gjennom spillet. Ting som er trygt iblant vil drepe deg neste gang. Gode plattformspill introduserer gjerne farer først på en måte som demonstrerer ting i trygge omgivelser før man må hanskes med det. Det kalles god gamedesign. Crash har ikke dette. Du hopper på en plattform som er nesten lik alle andre, men den slipper plutselig damp ut og dreper deg fordi lol.

Til å være markedsført som "3D" er spillet også fantastisk endimensjonalt. Det er kun en løype. Man må hoppe fra plattform A til B til C til E, ikke til D din dust, for D dreper deg fordi selvsagt gjør den det.
I bedre plattformspill, som for eksempel Mario eller Megaman eller Bubsy the Bobcat har man ofte valg. "skal jeg hoppe på den høyere plattformen og nå målet lettere eller skal jeg ta den nedre veien og risikere å dø mot å få en bonus?" I Crash er det bare en vei, og den dreper deg helt til du gjør det 100% riktig og spillet bestemmer seg for å ikke drepe deg.

Battletoads var mindre frustrerende enn denne driten.

Crash Bandicoot har virkelig ikke aldret bra, men var det noensinne bra i utgangspunktet? Dette er et av de verste plattformspillene jeg noensinne har spilt.
Og dette skulle liksom utfordre Mario, Sonic og Megaman? Det når ikke Bubsy til navlen engang.

Håper toeren er bedre, men jeg vet ærlig talt ikke om jeg har ork til å prøve, for dette var mildt sagt veldig skuffende.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Boomstick    100
11 hours ago, Dadaph said:

Crash Bandicoot har virkelig ikke aldret bra, men var det noensinne bra i utgangspunktet?

Nei. Nei, det var ikke det.

Det er som en konsollversjon av Hugo-spillet som man kunne ringe inn til på 90-tallet.

  • Upvote 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    644
2 hours ago, Boomstick said:

Nei. Nei, det var ikke det.

Det er som en konsollversjon av Hugo-spillet som man kunne ringe inn til på 90-tallet.

Åh herregud, jeg husker det.

Etter det jævla togbrettet hvor Hugo klaget over bremsespor kom han til slottet og måtte velge mellom tre tau å trekke i.
Det var tilfeldig, og valgte man feil var det game over.

Egentlig er jeg glad jeg hadde telefon med nummerskive slik at jeg aldri fikk ringt inn til det rælet. Hadde blitt mye banning på direkten.

Edited by Dadaph

Share this post


Link to post
Share on other sites
Skalle    83
21 hours ago, Dadaph said:

Håper toeren er bedre, men jeg vet ærlig talt ikke om jeg har ork til å prøve, for dette var mildt sagt veldig skuffende.

Aldri vært noen blodfan av Crash jeg heller, men styr for all del unna toeren. Den er helt krise i min bok! Tréeren synes jeg derimot at er ganske ålreit til tross for en del møll. Lett det beste av de, etter min mening, men jeg ville heller spilt Megaman, Mario eller Bubsy...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sinfour    461

Likte godt Crash når den kom på ps1, men selv om jeg aldri eide det selv ble det leid og rundet over en helg opptil flere ganger. Så har egentlig bare gode minner fra det. Men det begynner å bli en stund siden jeg spilte gjennom det, men har en save på en av PSP'ene som jeg har kommet stykke ut i. 
Men man kan si mye om level design og gameplay i spillet, det kunne absolutt vært bedre. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    644

Har ikke ligget helt på latsiden:

The Witcher

Det første av dem altså. Jeg kom meg gjennom Witcher 2 rundt 2013-2014 en gang, før jeg spilte Witcher 3 da det kom.
Men jeg hadde aldri spilt det første, før nå.
Og det var en opplevelse.

Det er en anbefaling, men den kommer med et men. Man må være åpen for at spillet ikke har aldret bra på enkelte ting.

Først og fremst grafikken. Bakgrunnene kan være fine de, men karaktermodellene, og spesielt ansiktsanimasjonen, er iblant hysterisk dårlig. Det hjelper heller ikke at det er veldig få generelle modeller i spillet, så man vil garantert møte på de samme noen titalls ganger, på forskjellige NPCer. Stemmeskuespillet er også veldig berg og dalbane. Jeg liker stemmen til Geralt godt her, men de andre karakterene kommer ofte frem som de leser rett fra manus, uten innlevelse.
Kampsystemet er også noe datert, snakker om noe som på det beste er litt rytmisk klikking. Heldigvis er det veldig enkelt å lære og komme inn i, og spillet er aldri vanskelig. På slutten klarte jeg å drepe alt rundt meg med en veldig overpowered Igni.
Spillet har også noen rare bugs. Blant annet fikk jeg aldri den beste armoren i spillet fordi questen bugget seg nesten helt på slutten. Ikke Bethesta-nivå med bugs altså, spillet kjører stabilt og fint, men likevel irriterende.

Det som derimot gjør Witcher verdt å spille er historien og verdenen. Det er rart å høre fra meg, som alltid verdsetter gameplay først (gameplayet her er absolutt ikke dårlig).
Det er veldig tydelig de tenkte trilogi allerede her. Ting som er viktig i Witcher 2 og 3, som for eksempel drapet på Kong Foltest, forholdet til Triss, eller Wild Hunt, blir satt opp allerede her. Hovedplottet er også bra, med valg som faktisk betyr noe underveis. På slutten vil man få se effekter av valgene man har gjort, små eller store. Blant annet ble jeg på et tidspunkt sendt til en gravplass for å drepe en ghoul som spiste lik. Da jeg derimot snakket med ghoulen, virket den som en vennlig sjel som ikke engang ville skade en flue, den bare spiste folk som en bande med terrorist-alver drepte. Så jeg lot ghoulen være og tok meg av alvene.
På slutten fant jeg ghoulen i en kjeller. Det var krig og drap utenfor, og den gjemte seg fordi den var redd.
Dette er ikke et spill skrevet av Bioware-oppskriften hvor godt og ondt er klart definert, men det er mer difuse valg man må tenke gjennom. Ting Witcher 3 er kjent for startet altså allerede her.
Historien er engasjerende og enkel å følge, og slutten hadde en genial twist jeg faktisk ikke så komme, men den er akkurat subtil nok til at man selv må komme med konklusjonen om hva som faktisk skjedde, så det er veldig lurt å følge med underveis (ikke at det er vanskelig).

Witcher er fortsatt et bra spill, dersom man er villig til å tilgi noen småting som ikke har aldret bra.
Er man ny til serien vil jeg nok fortsatt anbefale 3 over dette, men ønsker man å spille hele trilogien er eneren langt fra uoverkommelig. Det er faktisk ganske fornøyelig.

Nå skal jeg spille 2 på nytt!

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    644

Luigi's Mansion 3 på Switch:

Min nye favoritt i serien. Større, mer variert og komplekst enn det første, og ikke like knotete kontroll og småfrustrerende design som i nummer 2. Var igrunn en fryd fra start til slutt. Jeg samlet alt, og skulle egentlig ønske hotellet hadde flere etasjer.
Lite jeg har lyst til å spoile, men var utrolig gøy hver gang jeg åpnet opp en ny etasje, bare for å se hva slags galskap som ventet meg.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    644

The Witcher 2 på Steam:

Jada, rundet det før. Dette var mitt første Witcher-spill, som jeg spilte sånn rundt 2013/2014 en gang, før Witcher 3 kom ut.
Den gangen ble jeg kjempeimponert over alt. Storyen, universet, grafikken, selv gameplayet var nytt og spennende og kjempeutfordrende.

Deler av det har holdt seg, deler ikke.
Grafikken hadde ekstremt høy standard da den kom, og holder seg for det meste ganske godt fortsatt. Kan se det er datert litt med mye gjenbruk av teksturer og litt lavpoly bakgrunner og den slags, og MYE BLOOOOOOOOM. Men bortsett fra det er modellene fortsatt fantastiske. Lysår foran Witcher 1 er det iallefall.

Et av sellingpointene (og hovedproblemene) med dette spillet er hvordan storyen splitter seg halvveis gjennom. Man får valget å følge Roche eller Iorveth, og kapittel 2 og 3 vil bli mer eller mindre totalt annerledes avhengig av hvem man velger, spesielt kapittel 2, som tar sted på to sider under beleiringen av byen Vergen.
Problemet er at begge sidene er cannon, det er karakterer som går gjennom sine karakterutviklinger på begge sider. Går man for Roche, lærer man veldig mye om Roche, mens om man følger Iorveth vil man for eksempel oppdage at Saskia er dragen. Dragen er en av de siste bossene i spillet, og det emosjonelle i denne konflikten avhenger 100% om man faktisk er klar over hvem man slåss mot, noe halvparten av spillerne ikke er, fordi de valgte "feil" story. Jeg gikk for Iorveth første gang jeg spilte gjennom spillet, men denne gangen valgte jeg Roche, og siden begge sider har sterke historier, føler jeg man egentlig er nødt til å spille gjennom to ganger. Da ville jeg foretrukket en litt mer lineær struktur hvor man faktisk får hele historien på en gjennomspilling. Da vil alt annet enn den sentrale historien om jakten på kongedreperen Letho (som er en fantastisk karakter), virke mye sterkere.

Gameplayet da, det føler jeg er litt for overkomplisert for sitt eget beste. Det er et gameplaysystem designet for åpenhet og et spill på 50-100 timer. Witcher 2 varer i ca 20 timer om man ikke skipper cutscener, noe som gir veldig lite rom for å utforske det overkomplekse systemet. Signs, som i det første spillet kunne velges med nummerknappene 1-5, må nå velges i en slitsom undermeny hver gang man vil bytte mellom dem. Jeg endte dermed opp med å bare bruke Quen, som er sinnsykt overpowered om man buffer den litt med talents. Ellers puttet jeg alt inn i sverd. På slutten av spillet var jeg fullstendig ustoppelig.
Potions virker veldig kult på papiret, og dreier seg om at Witchere kan buffe seg selv før kamper, og at det er kunnskap om fienden som er viktigst i en konflikt. Problemet er her at potions er en begrenset ressurs, de brukes opp, til man lager flere, og effekten av dem varer i 5-10 minutter. Man kan heller ikke drikke dem under en kamp. Problemet er ofte at det er usynlige triggere som vil starte en cutscene på 5-10 minutter, før spillet autosaver idet kampen starter. Ikke alle cutscener stopper buff-timere, så selv om man buffer i forkant av en boss, vil effekten ha gått ut med mindre man skipper cutscenen. Iblant er det rett og slett umulig å få drukket potions før tøffe kamper, noe som gjør denne delen av spillet, totalt ubrukelig. Witcher 3 gjorde det uendelig mye bedre.

Witcher 2 ville rett og slett vært tjent med et lettere og mer funksjonelt kampsystem. Kanskje til og med vært bedre tjent med å bruke kampsystemet fra eneren igjen? Det var ganske basic, men funket bra nok for hva det var.

Men etter alt det surret med gameplayet, syntes jeg Witcher 2 fortsatt var verdt å spille. Storyen, verdenen og karakterene er fantastisk godt skrevet, og det er mange herlige gråtoner å utforske i moraliteten til folk. Ingenting er svart og hvitt, og i en konflikt er det ofte vanskelig eller umulig å vite hvem som, om noen, lyver, da alle forteller ting fra sitt ståsted. Veldig få spill klarer dette bra, men Witcher 2 kommer med gutpuncher der det gjelder.

Så, anbefalt, med modifikasjoner. Spill 3 over dette, men for all del gå tilbake og spill 1-2 om man vil ha mer av Witcher-universet!

 

Ion Fury på Steam:

Beste skytespillet jeg har spilt siden DOOM 2016. Godt, gammeldags og herlig. Fantastisk brettdesign, som gjør at spillet alltid varierer. Ble sjokkert da jeg hørte dette var laget i BUILD, for spillet gjør veldig mye som rett og slett er umulig å få til i brett-editoren som fulgte med Duke3D (hilsen en veteran i den editoren).
Egentlig ikke stort mer å si. Om man liker Shadow Warrior og Duke Nukem 3D, vil man like Ion Fury. Et skytespill som fortjener mye mer oppmerksomhet enn det har fått!

Edited by Dadaph

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    644

Sekiro Shadows Die Twice på Steam.

Igjen.

For fjerde gang. New Game +++

Men nå har jeg fått alle endingene og alle achievementene, som vel er første for meg i et FROM-spill... jeg er vanligvis ingen achievement-jeger.
Spillet er knallbra og ble bedre for hver gjennomspilling. Absolutt mitt Game of the Year for 2019. Men nå må jeg vel gi meg sånn at det er noen utfordring igjen til neste gang. Siste run varte ca 3 timer og samtlige bosser døde på under 3 forsøk. Jeg har blitt god, tror jeg.

  • Upvote 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    644

Nioh på Steam

Dette var en gøyal, men noe ujevn opplevelse.
Veldig Souls-inspirert, men forskjellig nok til at det klarer å peke seg ut fra resten av mølja. Det føles igrunn ut som Souls møter Ninja Gaiden (de nye altså) med et snev av looting involvert. Vanligvis kan jeg egentlig ikke fordra lootere, og selv om jeg føler det er spillets svakeste element, tok det heller ikke altfor mye vekk fra opplevelsen heller. Det er rett og slett et annet system for karakterbygging, og straks man lærer hvordan man kan utnytte det, kan man lett gruse all motstand selv om man er voldsomt under-lvlet.

Spillet er kanskje litt lett, selv om det ikke betyr at vanskelighetsgraden ikke svinger. Voldsomt.
Hovedoppdragene hadde jeg aldri særlig problemer med (bortsett fra den store skjellettbossen som tok meg ca 20-30 forsøk), men sideoppdragene er der flesteparten av knuste kontrollere kommer fra. Enkelte lider av Dark Souls 2-symptomer hvor spillutviklerne bare kaster kjipe fiendekombinasjoner mot deg. Hvordan skal man liksom hanskes med to tenguer samtidig uten å ha skikkelig flaks? Og spillets vanskeligste boss er en rematch i et tidlig sideoppdrag, bortsett fra at man ikke har en AI-hjelper i rematchen.

Brettene er åpne og langstrakte, men mangler mye av vertikaliteten og loopingen/gjenbrukingen av shrines/bonfires man finner i Souls-spill. Enkelte åpenbare enveisdører og stiger man kan sparke ned, er det jo, men noe av den beste følelsen fra Souls-spill er når man uten helt å ha skjønt det plutselig looper rundt et brett og åpner en snarvei til et tidligere sted. Nioh mangler litt av det, og som resultat synes jeg de fleste brettene, med et par hederlige unntak, er litt kjedelige.

Men kampsystemet er der spillet virkelig skinner. Det er kanskje litt høy læringskurve, og ting som Living Weapons klarte jeg ikke helt skjønne hvordan man faktisk bruker selv mot slutten av spillet. Men straks man er inne i spillet og får en god rytme på det (og ikke minst fester Ki Pulse til muskelminnet), føles det bare herlig å spill.

Plottet er unødvendig vanskelig å henge med på om man ikke kan litt japansk historie (noe jeg egentlig ikke gjør), føles som de store story-beatene gjerne blir fortalt uten noen karakterer til stede. Blir aldri helt kjent med karakterene heller, og skurken er en av de kjedeligste edgelordene jeg har møtt i noe spill (frem til epilogen, hvor han plutselig gir ekstremt mye mening)

Litt lett kampanje med veldig ujevn vanskelighetsgrad her og der. Men spillet har egen identitet, og det var 53 ganske fornøyelige timer.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    644

Code Vein på Steam:

Anime Souls haha opplagte vitser. Ja, det er en Anime Londo der. Det er en Anime Ornstein og en Anime Smough. Sistebossene er Anime Fume Knight og Anime Eater Midir.
Men om vi velger å se forbi Animeen litt, er dette faktisk en utrolig bra Souls-like.

Kunne ikke brydd meg mindre om plottet. Er noen anime-vampyrer. Halvparten av dem har store pupper og den andre halvparten har enda større pupper. Cutscenene og plottet gav meg lite, er noen nice karakterøyeblikk her og der og grafikken er veldig fin (artistisk iallefall).

Det Code Vein derimot gjør bra er gameplay og vanskelighetsgrad. Spillet starter lett. Veldig lett, nesten for lett. Jeg er kanskje herdet etter å ha spilt gjennom alle spillene til FROM, men dette er mye lettere. Jeg begynner å undervurdere det. Så, sakte og gradvis øker vanskelighetsgraden. Man har med seg en NPC-hjelper jeg valgte å skru av til å begynne med. Jeg begynner å skru på den igjen, gode støttehjul.
Brettene blir mer og mer komplekse, og straks jeg er i Anime Londo klikker spillet skikkelig med meg. Dette er en utrolig kul 3D-labyrint. Bossene blir også vanskeligere og vanskeligere.

Mot slutten av spillet møter jeg bosser som er vanskelige nok med en NPC-hjelper, som jeg ser for meg er absurd vanskelige uten. Men alle er bra designet.
Ja, spillet låner og tar veldig mye fra Souls, men de klarer å gjøre noe unikt med det.

Resultatet er et spill som står bra på egne bein, og som jeg føler jeg kan anbefale til både veteraner av Souls-serien, og til folk som synes Souls er litt for vanskelig. Code Vein er brutalt uten støttehjulene som er NPC-hjelperne, men forholdsvis enkelt med.
Spillet er uansett morsomt å spille, og kampanjen varer bare i ca 25 timer, så det er over før man rekker å bli lei.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lodium    80

For min del har det gått mye i Europa universalis 4 på Steam i det siste

Er egentlig ikke så mye å si om spillet bortsett fra at man kan erobre verden muha ha ha

og at man bruker hovedsaklig 3 ressurser for å oppnå dette og en god Monark/leder hjelper deg en god del for å få ressurser raskere

Minner litt om Civlization serien men langt mer simplere taktisk og strategisk.

Man får også missions som man får ganske gode belønninger for å oppnå.

Det som kan være litt irriternde er at man må ha litt flaks også og helst ikke irritere på seg mer mektigere naboer før man har rukket å bygge seg opp.

Spiller for øyeblikket som svergie og har lykkes med å kolonisere deler av Nordamerika

Desverre har jeg også irritert på meg Storbritania som er ett langt sterkere rike enn mitt og allerede rukket å hatt 3 kriger mot dem som har hatt veldig negativ virkning på økonomien.

Å ha en stor hær og en stor marine koster masse gull og jeg har brukt litt for mye leiesoldater siden jeg ikke har så mye manpower enda.

Sukk..

Edited by Lodium

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    644

God of War på PS4, det som egentlig er God of War 4, men de bestemte seg for å droppe 4 fordi forvirring selger.

Så jeg rundet det. Likte spillet godt, det var kanskje litt vel tregt nær starten med masse cutscenes og "walking sim"-deler som ikke kunne skippes. La faktisk spillet bort i perioder og ble ikke helt hektet før spillet endelig åpnet skikkelig opp for andre gang. Da kom jeg i skade for å begynne å samle alt. Så nå er ikke dette bare et spill jeg har rundet, men også et jeg har platinum-achievementen på.

Noen svakheter er det. Storyen er god, men veldig forutsigbare twists om man kan noe om norrøn mytologi. Men tydelig de har gjort sin research. Noen friheter er det, som at Frøya er moren til Balder (men ifølge enkelte tolkninger kan Frigg og Frøya ha vært samme karakter, noe spillet faktisk også nevner).
Mitt største problem er når spillets kampsystem, bra som det er, møter noe det ikke er skapt for. Spillet tatt mye inspirasjon fra Dark Souls, men samtidig ikke tatt det helt ut. Spillets superboss, Valkyrie-dronningen er sammenlignbar med en ganske tøff boss fra et Souls-spill, men GoW mangler noen av tingene som gjør Souls-bossene mindre frustrerende. Ting som at knappetrykk "settes i kø". Lockon-funksjonen kobler også ut når den føler for det, noe som gjorde at jeg kjempet mot kameraet vel så mye som bossen. Det er et kampsystem som funker veldig bra mot møljer av fiender, men ikke så bra mot en enkelt boss, så akkurat den var en prøvelse i frustrasjon.

Frameraten er også forholdsvis god, da den i det minste PRØVER å nå 60. For det meste ligger den rundt 50, som ikke er ideelt, men akseptabelt. Langt bedre enn Bloodbornes 30 iallefall.

Ellers er jeg veldig enig med det meste Joseph Anderson sier i sin video
Glad jeg spilte spillet. Nå har jeg to PS4-spill jeg kan anbefale istedenfor bare Bloodborne. Nå håper jeg bare neste GoW også kommer på PS4 sånn at jeg kanskje kan slutte å angre på at jeg kjøpte konsollen.
Uten tvil det beste GoW-spillet så langt. Ingen QTEs heller.

Edited by Dadaph
  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    644

Red Dead Redemption 2 på Steam

Veldig tregt spill å komme igang med, men etter sånn 30 timer begynte jeg omsider å få grep om historien.
Det er et veldig polert spill, veldig pent, og bredt, men ikke spesielt dypt. Brydde meg ikke stort om ekstratingene som jakt eller fisking, jeg red bare rundt og gjorde oppdrag.
Spilte gjennom det første spillet for rundt 10 år siden, men husket ikke altfor mye fra det, men det blir etterhvert veldig tydelig at dette er en prequel. Jo mer jeg spilte, jo mer husket jeg fra det første. Jeg ble mer og mer glad i de forskjellige karakterene og historien likte jeg godt.

Irritasjonsmomenter er det, som når jeg uheldigvis trykker feil knapp når jeg skal klappe en hund, og sparker den isteden. Dersom det var vitner måtte jo de ryddes av veien med en revolver før situasjonen ble anmeldt, og før jeg visste ordet av det kunne jeg ende opp med en dussør på 500 dollar på meg. Det bare skjedde. Mange ganger.

Skytingen er heller ikke spesielt morsom. Er altfor standard coverbasert skyting, sånn hvor du bare venter på at muldvarpene skal sprette opp sånn at du kan slå dem med en hammer. Akkurat det samme. Ikke interessant, og hvert eneste oppdrag i spillet ender opp med en eller annen form for skyting. Fikk nesten mer glede av sideoppdragene, spesielt der hvor man skal hjelpe et sirkus med å spore opp diverse falske ville dyr, eller der en kunstner har utstilling og blir jaget ut av byen av modellenes sjalu ektemenn. Mye gøy her.

Fullstendig hektet på plottet ble jeg derimot ikke før etter kapittel 4, og derfra ble det bedre og bedre. Redemption er ikke i spillnavnet uten grunn.
Og selv endingen, som er 10 ekstra timer med spillbar epilog (som jeg først trodde var DLC), setter et perfekt punktum på opplevelsen. Var spesielt ett øyeblikk i epilogen som gav meg en WOW-opplevelse når jeg innså hvor jeg plutselig var.

 

Så et spill jeg likte, langt fra perfekt, men en grei måte å bruke 80 timer på. Men nå er jeg lei.

Edited by Dadaph

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    644

Aktiv idag jeg:

Metroid Prime (trilogy-versjonen på Wii)

10 år siden sist jeg har spilt dette, men det holder seg utrolig godt. Ikke spesiielt egnet for sequence breaking med mindre man spiller den første amerikanske versjonen på Gamecube og speedrunner, men bortsett fra det funker Metroids overgang til 3D utrolig godt.
Av de tre Prime-spillene vet jeg fortsatt ikke hvilket som er min favoritt, alle tre er gode på hver sin måte, men det første var en absolutt bra start.
Tenker jeg fullfører de to andre også mens jeg er igang.

  • Upvote 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sinfour    461
On 27.4.2020 at 10:46 AM, Dadaph said:

God of War på PS4, det som egentlig er God of War 4, men de bestemte seg for å droppe 4 fordi forvirring selger.

Så jeg rundet det. Likte spillet godt, det var kanskje litt vel tregt nær starten med masse cutscenes og "walking sim"-deler som ikke kunne skippes. La faktisk spillet bort i perioder og ble ikke helt hektet før spillet endelig åpnet skikkelig opp for andre gang. Da kom jeg i skade for å begynne å samle alt. Så nå er ikke dette bare et spill jeg har rundet, men også et jeg har platinum-achievementen på.

Noen svakheter er det. Storyen er god, men veldig forutsigbare twists om man kan noe om norrøn mytologi. Men tydelig de har gjort sin research. Noen friheter er det, som at Frøya er moren til Balder (men ifølge enkelte tolkninger kan Frigg og Frøya ha vært samme karakter, noe spillet faktisk også nevner).
Mitt største problem er når spillets kampsystem, bra som det er, møter noe det ikke er skapt for. Spillet tatt mye inspirasjon fra Dark Souls, men samtidig ikke tatt det helt ut. Spillets superboss, Valkyrie-dronningen er sammenlignbar med en ganske tøff boss fra et Souls-spill, men GoW mangler noen av tingene som gjør Souls-bossene mindre frustrerende. Ting som at knappetrykk "settes i kø". Lockon-funksjonen kobler også ut når den føler for det, noe som gjorde at jeg kjempet mot kameraet vel så mye som bossen. Det er et kampsystem som funker veldig bra mot møljer av fiender, men ikke så bra mot en enkelt boss, så akkurat den var en prøvelse i frustrasjon.

Frameraten er også forholdsvis god, da den i det minste PRØVER å nå 60. For det meste ligger den rundt 50, som ikke er ideelt, men akseptabelt. Langt bedre enn Bloodbornes 30 iallefall.

Ellers er jeg veldig enig med det meste Joseph Anderson sier i sin video
Glad jeg spilte spillet. Nå har jeg to PS4-spill jeg kan anbefale istedenfor bare Bloodborne. Nå håper jeg bare neste GoW også kommer på PS4 sånn at jeg kanskje kan slutte å angre på at jeg kjøpte konsollen.
Uten tvil det beste GoW-spillet så langt. Ingen QTEs heller.

Godt å lese at du likte GOW, og det var jo det jeg regnet med også :) Gleder meg til neste, når det engang blir :) 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Se her @Alyxx

17 hours ago, Dadaph said:

Metroid Prime (trilogy-versjonen på Wii)

10 år siden sist jeg har spilt dette, men det holder seg utrolig godt. Ikke spesiielt egnet for sequence breaking med mindre man spiller den første amerikanske versjonen på Gamecube og speedrunner, men bortsett fra det funker Metroids overgang til 3D utrolig godt.
Av de tre Prime-spillene vet jeg fortsatt ikke hvilket som er min favoritt, alle tre er gode på hver sin måte, men det første var en absolutt bra start.
Tenker jeg fullfører de to andre også mens jeg er igang.

Også vil jeg benytte anledningen til å si at jeg synes det er kult at du spiller Wii. Det er en bra konsoll med flere gode spill. En av favorittene mine er naturligvis Zelda Twilight Princess

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    644

Metal Gear (MSX, spilt på HD-samlingen på PS3 der de har bestemt seg for å gjemme spillet under MGS3 av en eller annen grunn)

Spilte, og rundet dette på NES i min barndom, men den versjonen er som kjent ikke den originale. Bestemte meg endelig for å prøve MSX-versjonen, for å se om den er noe bedre, og joda, litt mindre jank er det absolutt. Jungel-sekvensen i starten er feks kuttet, det er flere bosser, en tydeligere story, og mindre frustrasjon.

Litt frustrasjon er det. Feks må man ringe et veldig spesifikt nummer på et veldig spesifikt sted, ellers finner man ikke rakettkaster eller kompass, som man trenger begge av for å runde spillet.
Ett sted er man nødt til å bli fanget, og jeg vaset rundt i en time for å finne pixelen man må stå på. Jeg gikk glipp av den fordi jeg ignorerte et rom (brukte kikkerten og rommet så tomt ut).
Ulikt NES-versjonen, slåss man faktisk mot Metal Gear, men den kampen suger. Man må bombe føttene dens 16 ganger i en sekvens, hvor man ikke vet det siste nummeret i sekvensen. Bommer man må man prøve igjen, og har man ikke høy nok rank, har man ikke nok eksplosiver, og da blir spillet umulig å vinne.

Men følger man instruksjoner og unngår å save når man tydelig har gjort noe dumt, er ikke spillet så aller verst. Brukte ca 3 timer, og er sikker på at jeg kan korte det ned til en time når jeg vet hvor jeg skal og sånn ca hvor patruljerende vakter er. Spilte det blindt.

Anbefales over NES-versjonen!

Nå er jeg spent på hvordan MG2 Solid Snake er. Jeg likte Snake's Revenge på NES en gang i tiden...

Edited by Dadaph
  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Boomstick    100

Hei hå, lenge siden! Har ikke blitt noe særlig spilling i år, jeg har dykket ned i filminteressen i stedet. Men de siste ukene har jeg funnet frem gameboyen igjen. Den er jo mitt gateway drug til gaming.

Balloon Kid (Game Boy)
20319-balloon-kid-game-boy-screenshot-st

Et ganske unikt spill der man svever avgårde ved hjelp av ballonger. Det er selvsagt en slags videreføring av Balloon Fight til NES, men det har jeg faktisk aldri spilt.

Autoscrolling er som regel det verste jeg vet, og her går det sågar mot venstre(!) av alle ting. Likevel er dette et artig og ukomplisert lite spill. Det er også temmelig lett, helt til det blir temmelig vanskelig på slutten der man må ta noen blinde sjanser på som gjerne koster noen liv før man får pugget hva man skal gjøre. Men skulle ballongene sprekke er det bare å pumpe på, så er man straks ute og svever igjen. 

Anbefales når man vil ha noe lett og ledig, med litt mer bevegelse enn Tetris og litt høyere vanskelighetsgrad enn Kirby.


Castlevania II: Belmont's Revenge (Game Boy)
635740-castlevania-ii-belmont-s-revenge-

Castlevania er aldri lett å komme gjennom, og dette er intet unntak. Men sammenlignet med hvor mye jeg bannet med gjennom Castlevania Adventure (jeg har til og med BITEMERKER i SP'en min fra de helvetes piggene som man må klatre fra) er dette heldigvis litt lettere. Sleit veldig med siste boss, men slik skal det jo være. Og det var et mønster der, så når jeg først hadde pugget det gikk det greit.

Dermed var dette en mye bedre opplevelse enn Castlevania Adventure, som etterlot seg varige arr både på meg og min trofaste følgesvenn GBA SP 101.

 

Double Dragon (Game Boy)
930758-double-dragon-game-boy-screenshot

Etter Tetris var dette mitt første spill til Game Boy i sin tid, og jeg har tilbrakt utallige timer i dette spillet. Jeg putter det fortsatt inn av og til og spiller nærmest på automatgir, men det er faktisk sjelden jeg runder det. Det stopper nemlig som regel på de helsikes sugende hodeskallene (se bildet). Jeg har liksom aldri fått til en god strategi på det partiet. Så for første gang på mange år bestemte jeg meg for å runde det. Noe som bortsett fra ovennevnte parti er en forholdsvis grei affære. De fleste bossene, inkludert siste, kan jo bare slås rett over en kant og adjøss!

Det som imponerte meg så stort i barndommen, og som fortsatt er det jeg liker best med spillet, er at man kan få til så mange kombinasjoner med bare to angrepsknapper. Slå dem, spark dem, hold dem i håret, kne dem i trynet, roundhouse kick dem bak øret, kast dem over skuldra, flying kick dem i tinningen, albue dem i nesa... og det er før jeg begynner på våpen man kan plukke opp. Man får en flyt i spillet som jeg ikke har funnet så mange andre steder. Kanskje bare fordi jeg har spilt dette så mye. En av mine absolutte favoritter dette!

 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    644

Synes ikke det første Castlevania på GB var så ille, jeg.
Svært undervurdert liten perle som jeg rundet på en ettermiddag.

Sist rundet: Final Fantasy XIII (Steam-versjonen):

Et av disse Final Fantasy-spillene som gjør noen få ting veldig veldig bra, og resten utfattelig dårlig.
Men siden jeg er optimist kan jeg starte med noe positivt: jeg elsker kampsystemet. Tror målet var å få til noe cinematisk som samtidig ikke vek for mye vekk fra det turbaserte som gjør FF til FF (noe som grøss FF15 gjorde), det er også ulikt alt annet jeg har sett. Spesielt dypt er det ikke, da det egentlig bare baserer seg på at man bytter rundt på forhåndsbygde lagoppsett på riktig tid i kampen for å balansere det å holde seg i live, og det å breake fienden for å gjøre massiv skade.
Det funker, det funker godt, og det funker godt i de 40 timene spillet tar å fullføre, noe som er imponerende for et såpass enkelt system. Tror fiendevariasjon, samt en perfekt balanse av planlegging og utføring er det som gjør at det funker. Skulle kanskje ønske at det var et hakk dypere og at lvling gikk automatisk (lvlingen er som et enda mer lineært sphere grid). Men hvem vet hva oppfølgerne gjør? Jeg har ikke spilt dem ennå.

Grafikken er også vakker. Variert og fin, og selv om den teknisk sett begynner å vise sin alder (og ikke er så optimalisert som den kunne vært straks spillet åpner seg bittelitt), er det fortsatt et nydelig spill å se på.

Det som ikke funker er derimot storyen.
Jeg spilte spillet på japansk da det kom ut, og skjønte faktisk mer av dette rælet da enn når jeg nå spilte gjennom den engelske versjonen. Dette er overdesignet worldbuilding til det ekstreme. Ingenting blir forklart i spillet, jeg tror man er nødt til å lese masse wikier, og selv da tviler jeg på at noe som helst gir mening. Falcier og Lcier og fandens oldemor, paven er slem, det er en planet i himmelen med monstre og folk blir krystaller for å hjelpe gudene... nei jeg vet ikke.
Dette er hvordan man ikke skal skrive en historie! Hva skjedde med "stopp det onde imperiet"? Tidligere Final Fantasy-spill hadde nøyaktig akkurat like mye melodrama, men de var veldig enkle å følge. FF13 er bare et rot, så ikke engang prøv. Spill den japanske versjonen eller hopp over cutscenene, så slipper dere dette mølet. (hva skjedde forresten med at de i den engelske versjonen gav alle klassene totalt andre navn selv om de var på engelsk i utgangspunktet? Det er etter min mening mye lettere å vite at en Enhancer er en som buffer deg enn en Synergist. Det er lettere å skjønne forskjellen på Attacker og Blaster enn Commando og Ravager. GRR!

Sist men ikke minst, "hallways", noe FF13 oftest blir kritisert på: det er superlineært. Men helt ærlig, har ikke FF-spillene alltid vært lineære? Mer eller mindre. Noen mer enn andre, men plottet i seg selv har alltid vært en unnskyldning for å gå fra punkt A til B. FF13 er bare mye dårligere til å skjule det, da hele spillet så og si er en rett linje uten avvik og backtracking. De har til og med fjernet byer fordi spillmotoren ikke kunne håndtere dem skikkelig, noe som bevises av hvor ustabil frameraten blir når spillet faktisk åpnes bittelitt opp etter 20 timer.
FF13 er like lineært som FF10, men det er ingen som kritiserer 10 for det samme. Ikke at jeg vil forsvare 13, mer nok en grunn til at 10 er forbanna overvurdert og urettmessig forgudet.

Nei, jeg vil heller kalle FF13 middelmådig, avhengig av hva man egentlig ser etter i et FF-spill. Vil man ha et kampsystem som føles gøy å spille med og som faktisk også gir litt motstand, og muligheten til å se animukarakterer hoppe rundt og gjøre fra seg store skadenummer på fiender konstant? Da er FF13 midt i blinken.


Vil man ha en dyp og velskrevet historie, utforsking og dype emosjonelle intriger? Kanskje spill Super Mario Galaxy isteden...
Jeg vil gi spillet en 6/10, sånn over middels, men kunne vært gjort langt bedre.

Edited by Dadaph
  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Boomstick    100
21 hours ago, Dadaph said:

Synes ikke det første Castlevania på GB var så ille, jeg.
Svært undervurdert liten perle som jeg rundet på en ettermiddag.

Likte spillet helt greit som sådan, men det tredje brettet ... pheu...  Det tok nesten knekken på meg. Men desto større blir jo mestringsfølelsen når det endelig sitter!
Har jo sett at du runder Battletoads uten å svette :) Jeg er nok ikke helt der enda, selv om jeg føler jeg er temmelig habil på 8-bits spill.

Jeg har forresten hørt et sted at den versjonen av Castlevania Adventure som ble utgitt på samlekassetten Konami GB Collection til Game Boy Color er "fikset" på en eller annen måte. Tror kanskje gameplayet går et par knepp fortere eller noe? I tillegg til at det er i farger selvfølgelig. Finner ikke noe kilde når jeg googler nå, kanskje jeg har drømt det... Skulle vært artig å sjekke nærmere. 

Noen som har Konami GB Collection til GBC, eller har info om dette?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    644

Battletoads tok lang tid for meg å lære (spesielt Clinger Winger med input-lag)
Castlevania Adventure var kjapt gjort, men der man må klatre fort for å unngå pigger var definitivt den verste biten.

 

Rundet: Metal Gear 2: Solid Snake på MSX (spilt på HD-samlepakken på PS3 hvor luringene har gjemt det under MGS3)

wow... forskjellen på dette og det første spillet er enorm. Det første føles som et NES-spill (det ble tross alt portet til NES, med et par forandringer til det verre), mens dette føles mer som det er et spill som kunne vært på Megadrive. Og det er samme konsoll!
Presentasjonen har blitt utrolig mye bedre, og gameplayet har også fått sin oppgradering. Snake kan nå kravle!

Ellers er det mye mere dialog. Snake kan bli forkjølet om han svømmer for lenge i kaldt vann. Det er et minefelt i spillet hvor en anonym innringer tipser Snake. Han må infiltrere en bygning og se etter en dame som er forkledd som en soldat, og følge etter henne inn på damedassen. Hun gir ham en nøkkel som må varmes opp og kjøles ned. Obersten kan kontaktes på nummeret som skal stå i manualen (men som klovnene glemte å legge inn i manualen i HD-versjonen) Det er et overfall i heisen. Snake må løpe opp 10 etasjer mens soldater følger etter. På slutten slåss man mot en Metal Gear og så en neveduell mot slemmen etterpå.
Kort fortalt.. dette er en 2D-versjon av MGS. Når man snakker om hvor nyskapende MGS var, så kan man banne på at MG2 allerede hadde gjort det.

Spillet er ganske bra, men det har et par problemer. Vanskelighetsgraden er veldig frontloadet. På et tidspunkt i spillet er man nødt til å krysse en sump, hvor løsningen så vidt jeg vet, er å prøve og feile på de usynlige plankene gjentatte ganger.
Slutten av spillet er et rent backtracking-helvete uten annen grunn enn å forlenge spillet:
Man dreper en boss som dropper kort 8. Deretter må man ha 3 sjokolader for å krysse et rom. Jeg hadde noen, men de ble akkurat spist av en slange! Straks man har krysset rommet trenger man kort nummer 9, som bossen som droppet kort 8 også droppet (men som man ikke så fordi det var høyt gress). Når døra er åpnet, trenger man den kalde nøkkelen, så da må man igjen tilbake til start! (og ikke bruk for lang tid ellers varmes den opp igjen). Og er man ferdig da? Nei! Man trenger føkkings ost for å ikke bli bitt av en rotte!.

Morsom månelogikk er det også. En port åpnes kun om nettene, så Snake må infiltrere et laboratorium hvor han finner et egg. Mens egget er i lomma hans, vil det klekkes til en ugle. Bruk ugla utenfor porten (i fullt dagslys), så vil soldaten på innsiden høre den og tro det er natt (fordi ugler bare kommer ut om natta).

Men dette var faktisk ganske gøy, og kan absolutt anbefales for fans av serien.

Tror jeg gir det 8/10

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

×