Jump to content
Kraid

Hvilket spill rundet du sist?

Recommended Posts

Boomstick    100

Dette hørtes ut som noe for meg! Finnes det andre gode alternativer for å spille dette enn på MSX og PS3, for en som ikke har noen av dem?


Bill & Ted's Excellent Game Boy Adventure (Game Boy)
65003-bill-ted-s-excellent-game-boy-adve

Jeg så filmen nylig, så da passet det fint å prøve spillet også. Siden jeg ikke hadde det i samlingen ble dette spilt på BittBoyen. Den funker greit til enkle spill som ikke krever særlig med presisjon eller reflekser. Spillet er en blanding av plattform og hjernetrim, og er helt greit som et lite tidsfordriv. Styringen er litt klønete, men forutsigbar når man først kommer inn i det.

Lokalitetene følger filmen, men brettene er stort sett helt like hele spillet igjennom. Det er ikke spesielt vanskelig, og man får rikelig med ekstraliv underveis. Helt midt på treet - noe som igrunn var mer enn jeg forventet av et Bill & Ted spill.

Share this post


Link to post
Share on other sites
gtdalby    85
1 hour ago, Boomstick said:

Dette hørtes ut som noe for meg! Finnes det andre gode alternativer for å spille dette enn på MSX og PS3, for en som ikke har noen av dem?

 

Det er også med i Metal Gear Solid 3: Subsistence på PS2 og i HD remaster versjonene for Xbox 360 og Vita

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Jeg spilte det på HD-Remaster-samlingen ja, som er grunnen til at jeg synes det var et veldig merkelig valg å gjemme dem bort under MGS3. Jeg visste ikke engang de var der før noen fortalte meg det.

Og når spillet refererer til "sjekk bilde i manualen", virker det ikke som de har tatt høyde for HD-manualen, iallefall ikke som jeg kunne finne.

Share this post


Link to post
Share on other sites
gtdalby    85
1 hour ago, Dadaph said:

Jeg spilte det på HD-Remaster-samlingen ja, som er grunnen til at jeg synes det var et veldig merkelig valg å gjemme dem bort under MGS3.

Er vel fordi det var med i Metal Gear Solid 3: Subsistence på PS2 i utgangspunktet, men de kunne vel skilt det ut hvis de ville uansett ja.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Boomstick    100

Takk for tips, har både PS2 og 360. Ser ut til at 360 versjonen er veien å gå. Fant PS2-versjonen til 600 kr, så den er visst ettertraktet.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Har ikke MG/MG2 på min versjon av PS2-spillet, så det må være en senere (og dermed sjeldnere) release...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Alyxx    76

Har HD collection på Vita. Kanskje jeg burde sjekke ut de gamle MSX spillene.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
gtdalby    85
On 5/13/2020 at 10:52 AM, Dadaph said:

Har ikke MG/MG2 på min versjon av PS2-spillet, så det må være en senere (og dermed sjeldnere) release...

Er den oppdaterte versjonen som heter Metal Gear Solid 3: Subsistence, ikke den første som heter Metal Gear Solid 3: Snake Eater

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

MGS: Twin Snakes på Gamecube.
Hvorfor i svarteste faen er ikke dette i HD-samlingen?

Valgte å spille remaken, da den fjernet en del av irritasjonsmomentene fra originalen: fjernet flere tilfeller av ekstremt irriterende backtracking, og ikke minst gjorde AIen bittelitt smartere.
Men spillet begynner likevel å vise sin alder nå.

I bunn og grunn er det samme spillet som Metal Gear 2, bare med mindre spillbare deler og mer cutscenes. Det som var solid 2D-gameplay er byttet ut med veldig janky tidlig-3D-gameplay. Eksempelvis er kameraet til enhver tid fikset sånn at man ikke lett ser ting som kameraer eller fallgroper. Å sikte våpen er også et mareritt, da siktet bare flyr over skjermen når man så vidt er nær spaken.

Plottet veksler mellom å være en brilliant meditasjon om arv vs miljø, og så cheesy at det ville fått Mega Man X 4 til å rødme. Jeg tror ikke det er meningen både jeg og samboeren skal bryte sammen i latter når Sniper Wolf dør? Eller? Det var morsomt. Liquid Snake er så over the top ond at en gjennomsnittlig Bond-skurk ville bedt ham roe seg...

Et spill det er gøy å spille gjennom fra tid til annen for å få stemningen, se cutscenene og nyte Kojimas trolling, men gameplay-messig finnes det langt bedre spill der ute. Forgjengeren Metal Gear 2 er ett av dem.

Edited by Dadaph

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Shadow of the Tomb Raider på Steam.

Jeg likte det ganske godt, det er ikke verre enn noen av de andre nymotens Tom Braider-spillene. Faktisk likte jeg det bittelitt bedre da det er hakket mindre skyting og dreping og mere utforsking og gåteløsning. Likte spesielt godt at spillet har tre vanskelighetsgrader for både action, utforsking og gåter. Jeg satte action på medium fordi å sikte med en kontroller er ganske håpløst, og jeg ville ikke strekke meg etter musa for hver skytesekvens. Men utforsking og gåter satte jeg på det aller høyeste, som fjernet all handholding: steder man kan klatre er ikke lengre markert med hvitt, man må faktisk manuelt utforske omgivelsene, og tenke. Og Lara sier ikke ut løsningen på gåtene etter 10 sekunder med kløing i hodet. Man må faktisk løse dem helt selv. Og mange av gåtene er veldig gode.

Helt uproblematisk er det derimot ikke. En av gåtene ble veldig meta: etter å ha tullet rundt med to søyler jeg måtte rotere i sånn to timer, gav jeg opp og sjekket løsningen: man må ut av spillet, skru av DX12, og deretter gå tilbake, så vil søylene rotere riktig, til den løsningen jeg først så for meg. Mer meta enn det blir det ikke. Kojima, ta deg en bolle!

En annen bug er at ikke alle side-oppdragene ser ut til å "telle" mot 100%... det er merkelig, men spillet registrerer ikke engang at man gjør flere av dem, annet enn å gi deg en grei belønning, selvsagt, og en achievement. Disse er likevel noen av de beste templene i spillet og verdt å gjøre uansett.
Og etter ca 40 timer, når jeg omsider hadde samlet 100% og var klar for å ta sistebossen, nektet spillet å registrere 3-4 pickups i det siste området. Det var superfrustrerende, da disse var markert på kartet, men ikke ellers.
Heldigvis hjalp det å restarte spillet, da var de på plass.
Spillet har vært ute i snart to år, så ganske dumt de ikke har fikset småproblemene ennå.

Plottet kunne ikke brydd meg mindre, og jeg tror feilen ligger i cutscenene. Lara snakker. En annen person snakker. Ingen viser noen karaktertrekk, de står jo bare der.
Dette gikk opp for meg da jeg samtidig spiller MGS2, som har langt mer cutscenes enn faktisk gameplay, men som klarer å gjøre et idiotisk plott utrolig engasjerende:
MGS2 er smart skrevet, har et klart og tydelig tema det vil frem til, og ikke minst, karakterene er veldig interessante, og cutscenene er klippet som en film.
Shadow of the Tombra Ider gjør ingen av delene, og er dermed ganske tamt.

Men gameplayet var gøy, gåtene var gode. Dette er sånn et eventyrspill burde være, bare hyr inn Kojima til å lage plottet i neste:

7/10

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty, på HD-samlepakka på PS3 (også på 360)

Og her er et spill jeg har føler jeg skylder en unnskyldning.
Syntes alltid det var et bra spill, men den veldig skjeve fordelingen mellom cutscenes og gameplay plaget meg alltid. Det er veldig lite gameplay i spillet i forhold til cutscenes. De 10 timene spillet varer er man kanskje aktiv i 3 av dem, inkludert når man dør.

Men dette er fjerde gang jeg har spilt det på nytt, så noe må det ha gjort riktig?
For det første er gameplayet bra. I motsetning til MGS1, føles det på sett og vis fortsatt moderne å spille, det er veldig få problemer med kontrollen og gameplayet. Det er enkelt å styre, man har god oversikt over hvor fiendene er. Fortsatt ikke superglad i siktingen, som gjør Vamp-bossen til et rent helvete for meg, og å svinge sverdet med høyre stikke er totalt høl i hodet, det bare overkompliserer noe man uansett har lite kontroll over i en veldig liten del av spillet.

Men den store stjernen er historien, eller historiefortellingen.
Da jeg spilte gjennom Shadow of the Tomb Raider nylig klaget jeg over hvor kjedelig alt var. Det er noe magisk med Kojima og hans evne til å fortelle komplekse (og herlig cheesy) historier ved hjelp av faktisk engasjerende cutscenes. Cutscenene er så cinematiske at de lett drar deg inn i det hele, før Codec-samtaler gjerne tar over, men da er man allerede interessert. Plottet tar nok vendinger til at man aldri helt forutser ting. Cutscener i denne eraen var oftest talking heads, noe som var brutalt kjedelig, og jeg synes ikke vi har gått stort lengre siden da. Selv moderne spill har mye å lære av hvordan Kojima pacet plottet ut i MGS2... selv om ja, mer gameplay ville nok vært ideelt.

Men når vi snakker om plottet, ble jeg nærmest blåst overende over hvor aktuelt det er.
Mens MGS handlet om gener, natur vs miljø, er temaet i MGS2 memes, eller hvordan informasjon arves utenom gener, og problematikken rundt sensurering eller tilpasning av informasjon. Altså fake news.

Skulle nesten tro MGS2 var fra 2016 og ikke 2001.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Zerqent    279

Jeg har runda et spill - lenge siden :)

Anno: Create a new World på Wii

Strategi-spill på konsoll har jeg generelt syntes siden jeg begynte å samle at var et rart fenomen, som sjelden funker (Warcraft 2 og C&C på PS1 - jeg ser på dere). Jeg er PC-gamer originalt, og strategi funker best med mus og tastatur. Uansett, skal man gjøre det på konsoll så må man gjøre tilpasninger, en analog spake er ikke en mus. Igjen - Warcraft 2 og C&C på konsoll er gode eksempler på hvordan det ikke skal gjøres. Civilization Revolution forstod det litt, fordi de forstod at man må forenkle litt for å spille på konsoll.

Men uansett, jeg elesker Anno på PC... Og hadde de prøvd å flytte det direkte over på konsoll så hadde det blitt krise (masse management av trade routes, en skokk av båter etc).. på Wii får man en forenklet versjon av 1404, med noen egne gimmicks..

Alt styres med bare WiiMoten, som fungerer greit som en peker. Skal sies at jeg spiller på en 25" PC-skjerm  som bare er en meter ca. fra meg, så jeg vet ikke hvor enkelt dette er på en ikke-så-stor-tv-som-står-litt-lenger-borte. Trade routes eksisterer ikke (alle ressurser deles mellom alle øyer), for å få utvidet kartet må man gjøre achivements (bygg x byer av y størrelse, finn skattekister, få masse penger etc), ressurser er ikke lenger bare ressurser. Nå kan man ha 25-50-75-100% ressurser, som påvirker produktiviteten til tilsvarende fabrikk, som igjen gjør at du må optimalisere etter hvert som du finner nye øyer. Supply-chains som kreves er ferre og mindre komplekse enn hva man finner på PC, og du kan rekrutere NPC-er 

Combat er helt crap, men det var det også på  PC i 1404 :) Det er generelt også det aspektet jeg liker minst med Anno, det er bygging som er gøy. Supply-chainene har litt lav grad av gjennomsiktighet (det er vanskelig å vite om du produserer for lite eller alt for mye uten å vente en stund). 

Singleplayer-campaign tar deg ca. 10 timer om du bruker god tid (jeg gjør det). Liker måten de forteller story på en noe svak konsoll  - pent tegnede stillbilder (hvor kamera av og til flytter på seg) men med lydspor når karakterene snakker. Helt greit story for et Anno-spill vil jeg si. Som i PC-versjon kommer du deg gjennom alle bygninger og aspekter med spillet gjennom single player campaign.

Kontra alle andre Anno spill vil jeg dog si at behovet mitt for å gjenspille er ca. ikke eksisterende, så tror det får bli med disse 10 timene. Men som generell Anno-spiller satte jeg pris på de aspektene man absolutt ikke ser i en PC-utgave av spillet. 

Så i slutte av måneden får vi "History collection" av Anno med alle de gamle gitt ut på ny... Da forsvinner vel høsten min

  • Upvote 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Vurdert flere av Anno-spillene, men har liksom aldri kommet så langt.

Sist rundet: Mario & Luigi: Paper Jam Bros på 3DS

Det femte og foreløpig siste spillet i Mario&Luigi-serien. Og skal jeg være ærlig, synes jeg det har vært noe døvt med de to siste.
Jeg spilte først Partners in Time og Bowser's Inside Story på DS, og deretter det første på Gameboy Advance, og alle disse syntes jeg var kjempefestlige. Mye sjarm og gøy.

Men enten har jeg endret meg eller så har spillene det. Dream Team Bros føltes veldig paddet, mens Paper Jam Bros slår meg som ekstremt gimmicky. Det er proppfullt av små minispill, ofte med irriterende tidsfrister. Ingenting som egentlig er vanskelig, men det blir lett smått frustrerende.
Sjarmen er der fortsatt, og det er i bunn og grunn et godt spill, men jeg føler de prøver litt for hardt med gimmicks.

Bossene tar også sykt lang tid å drepe. Men ingenting er egentlig vanskelig heller.
Heldigvis er spillet langt kortere enn Dream Team Bros, og det tok meg rundt 25 timer å komme gjennom storyen.

Okei, men kommer ikke til å spille igjen. Er man nysgjerrig på serien kan jeg anbefale Bowser's Inside Story som det beste. De to siste var dessverre ikke særlig gode.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Zerqent    279

Anno anbefales om du liker å leke med supply chains, bygge byer etc...

1404 er vel det liker best, min favoritt er 2070, hold deg langt borte fra 2205 (eller hva det heter).. 1800 (det nyeste) er også bra, men bryter litt med tradisjonell Anno..

Uansett, kommer en pakke i slutten av måneden hvor de har fikset en del bugs (bl.a. med 1404) så det blir litt bedre å spille :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Så noen videoer om det nyeste, tenkte å kjøpe det, men fant det ikke på Steam og orket ikke grave frem passordet til uplayen min igjen, så bare glemte det.
Får nå se når jeg eventuelt er i humør til sånne spill igjen.

Sist rundet:
Shantae and the Seven Sirens på Steam.
Rundet 100%

Jeg simpelten elsker Shantae-spillene. Fra det første på GBC og Risky's Revenge på 3DS, som begge var klassiske Metroidvaniaer, til Pirate's Curse og 1/2 Genie Hero, som ble mer linæere og brettbaserte (men fortsatt med mye utforsking og Metroidvania-elementer), til nå Seven Sirens, som har gått tilbake til å være et rent Metroidvania.

Men følelsene mine er litt blandet.

Må først stadfeste at dette er et bra spill, jeg koste meg med det. Kontrollen er god og presis, oppgraderingene er kule, spesielt airdash er noe jeg hilser hjertelig velkommen i serien. Presentasjonen er som alltid topp. Fra den animerte introen av Studio Trigger til vakkert animerte sprites, til enorme bosser som fyller hele skjermen. Nydelig+++

Problemene mine er alle relatert til Metroidvania-oppbygningen. For det første synes jeg verdens-designet er litt kjedelig. I spill som Super Metroid eller Symphony of the Night, er det elementer som gjør at man lett husker absolutt alle rom i spillet, men det uteblir litt her. 90% av spillet foregår under bakken, og jeg synes rett og slett både rom og biomer blir litt for like hverandre. Istedenfor at jeg tenker "ah, dette rommet", er det mer "åja, er fortsatt i det blå området på kartet".
Det verste er derimot om man skal få 100%, som krever at man finner 50 gullstykker som er gjemt rundt omkring. Å finne disse er på nivå med "brenn hver busk" i Zelda, bortsett fra at Zelda for det første er et spill fra  1986, og for det andre hadde logikk til hvor hemmelighetene var (feks kunne det bare være en hemmelighet per skjermbilde).
I Shantae and the Seven Sirens er all slik logikk kastet ut vinduet, og hemmeligheter plassert vilkåerlig. Man avslører hemmelighetene med en av fire danser, oftest Seer-dansen som lar deg se usynlige gjenstander, eller Earthquake-dansen, som flytter rundt på diverse på skjermen du er.
Cluet for å finne disse hemmelighetene er å se hvor tinkerbatene til Risky Boots driver og graver. Ser man en tinkerbat som graver, er det en hemmelighet der. Høres ikke så ille ut?
Vel, feil. Etter at man tar spillets nest siste dungeon og får alle oppgraderingene, forsvinner så og si alle tinkerbatene fra spillet pga plott-grunner. I denne typen spill vil man jo helst tråle kartet straks man har alle oppgraderingene? Vel, her forsvinner cluet på hvor hemmelighetene er gjemt, så lykke til med det!
Føler dette er så gamebreaking at det må være en oversight fra spilldesignerne. Spillet er fortsatt helt ferskt, så håper dette patches. Det er faktisk så ødeleggende om man prøver å finne alle hemmelighetene. Det er nesten Shantae GBC-nivå hvor man måtte finne ildfluer om natta.

Ellers er spillet veldig lett. En hardmode låses opp når man har rundet det, men da er det på en måte allerede for sent. Er noen utfordrende achievements, som feks å finne alle hjertebeholderne, men aldri faktisk oppgradere til mer enn 3 hjerter, noe jeg føler kan gjøre spillet hakket mer utfordrende.

Seven Sirens føler litt som gamedesign-elementene til Pirate's Curse og 1/2 Genie Hero, pakket inn i et spill hvor de ikke helt passer. Ting er ikke oppgradert så mye til å passe spillet det er i, mer slengt inn fordi det er et Shantae-spill og man må ha med visse ting. Det synes jeg er synd, for spillet hadde ganske stort potensiale.

Anbefales til Shantae-fans, men til alle andre vil jeg heller anbefale å starte med enten Pirate's Curse eller 1/2 Genie Hero. De er mye bedre spill.

7/10

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Final Fantasy XIII-2 på Steam...

Tenkte å spille gjennom FF13-trilogien.
Det første spillet var et salig, men fornøyelig rot.
Oppfølgeren består av et plott fullt av tidsreiser på kryss og tvers, paradokser i det uendelige, parallelle dimensjoner, og enda mere melodrama. Kort fortalt enkelt å følge med på i forhold til det første spillet og allerede en enorm forbedring på den måten.

Kampsystemet er akkurat det samme, men det klager jeg ikke over, da kampsystemet var det klart beste med eneren. Det ene jeg mislikte er hvordan man bare har to faste karakterer i gruppa, og den tredje "karakteren" er monstere man fanger, tenk Pokemon. Problemet er at hvert monster bare kan ha en klasse, og må lvles opp med å fordøye items av forskjellige slag. Monsterne varierer veldig i kvalitet, og det er umulig å vite hvilke som er gode før man lvler dem opp. Noen stopper å lvle på lvl 20, når man allerede har wastet masse items på dem, og forblir da ubrukelige.
Skulle virkelig ønske de bare kunne hatt en tredje karakter istedenfor det Pokemon-systemet. Eksisterte heller ikke en eneste Tank/Sentinel-pokemon i hele spillet, som jeg kunne finne iallefall.

Men i motsetning til eneren, er FFXIII-2 veldig åpent. Man åpner opp små tids-eraer man kan reise frem og tilbake til hele tiden. Systemet er overaskende ryddig, og det er faktisk ganske kult å se forskjellige områder i alternative dimensjoner. Ting man gjør har innvirkning på fremtidige verdener, noe som gjør at man faktisk føler seg en del av det hele.
Dessverre er ikke FFXIII-motoren bygget for åpenhet. I det første spillet var alt bare en lang korridor, men her, hvor man kan gå på kryss og tvers og overalt og utforske, merker man at frameraten virkelig dropper. Enten det eller så er PC-porten skitt. Det er det første og eneste spillet PCen min har slitt med.

Subquestene er heller ikke særlig interessante. Det er sånn 160 av dem, og samtlige består av "finkjem hver eneste pixel i spillverdenen og bruk Mog til å finne den usynlige quest-itemen". Macguffin-jakt på sitt verste. Flere av disse er også knytt sammen med hovedquesten, så man står flere ganger bom fast helt til Mog finner riktig gjenstand. Mye frem og tilbake og finkjemming.

Vanskelighetsgraden er også ganske ræv. Det starter ganske passe greit, før alt blir altfor altfor lett gjennom mesteparten av spillet.
Så kommer man til siste dungeon som er en føkking plattform-labyrint med random encounters. Xenogears hilser fra 90-tallet og vil ha ræva spilldesign tilbake.
Her kan bossene også 1-shotte deg ut av det blå, så jeg hadde særdeles flaks da jeg drepte sistebossen på tredje forsøk (hvert forsøk tar ca 20 minutter hvor han bare kan bestemme seg for å drepe deg midt i ved feil kombinasjon av angrep, gøy).

Alt i alt et helt greit spill. Det føles som to skritt forover, og to skritt bakover over det første spillet i serien, og jeg vet helt ærlig ikke hvilket jeg foretrekker. Jeg vil derimot anbefale alle som ikke likte 13 å ta en nærmere titt på dette. Det er et helt annet spill med rot i samme universet.
Plottet var overaskende engasjerende og jeg prøvde ikke engang å bry meg til å begynne med. Men nå er jeg faktisk hypet på å spille treeren.

Hva gav jeg eneren? Tror jeg gir dette 7/10, det var kozzzsz

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Metroid Prime 3 på Wii

Som med MP2, startet dette spillet ekstremt tregt. Spesielt når man har spilt det før og vet hvor det går. Jeg vurderte nesten å bryte.
Men rundt 1/3-merket kommer man til Elysia og får et merkbart miljøskifte, noe som hjelper noe ekstremt. Og når man kommer til Pirate Homeworld ca halvveis gjennom, tør jeg påstå spillet faktisk blir skikkelig bra.

Mer fokus på skyting enn før, da spillet er skreddersydd motion control. Det funker heldigvis fantastisk, selv om ting blir litt gimmicky iblant.

Lineært for å være et Metroid-spill, men setpieces og actionsekvenser er gode.
Kanskje litt i enkleste laget, da man med Hypermode kan nærmest 1-shotte alt uten særlig konsekvenser, da spilelt er raust med health-refills.

Liker også at spillet hinter hvor ting er gjemt, da blir det ikke timesvis med kjedelig tråling, og man slipper turen til Gamefaqs for å finne den ene missil-pakken man har glemt for 100%

Ikke det beste MP-spillet, men heller ikke det svakeste. Synes egentlig alle tre spillene i trilogien står fint på egne ben, med egen identitet, så jeg vil ikke rangere det over eller under noen av de andre spillene i trilogien. Holder seg fortsatt ganske godt, om man ser bort fra den vanvittig trege starten.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Olav    64

American McGee's Alice

Ganske ålreit spill med en unik feel, selv om noen elementer av spillet ikke har tålt tidens tann særlig bra. Vanskelighetskurven virket litt berg- og dalbane til tider, men jeg følte aldri at spillet kjedet meg.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Mye rundet når forumet var nede.

Jeg backet jo Dreamfall Chapter en gang for mange år siden og fikk nylig spillet i posten, men nå husket jeg ikke de to første spillene stort, så var nødt til å spille dem igjen:
The Longest Journey (Steam):
Dessverre et par tekniske finurligheter man er nødt til å finne ut av i moderne Windowser for at figurene ikke skal være halvt usynlige eller at politistasjonen ikke skal nuke spillet, men straks man har lastet ned og flyttet rundt på en DLL-fil, funker alt perfekt.
Klikk-og-pek-eventyrspill som har aldret fantastisk bra. Gåtene går balansegangen mellom å ikke være for enkle, men samtidig ikke ha for mye månelogikk. Storyen er kul, og dialogen er velskrevet (engelsk versjon). Jeg har lite å klage over annet enn kanskje litt vel mye dialog iblant.

9/10

Deretter spilte jeg gjennom Dreamfall (også Steam):
Storyen er fantastisk, men dessverre stoppet det litt der for meg. Det er ikke særlig mye gåter mer, og løsningene på de få som er, er ekstremt åpenbare. Det meste av spillet handler bare om å gå fra punkt A til B mens man leverer items.
Og bare for å gjøre det verre har vi ting som en musikk-puzzle uten clues, man må bare trykke inn fire noter i riktig rekkefølge før de danner en del av soundtracket eller noe. Verst av alt var alle stealth-seksjonene midt i spillet. Disse er EKSTREMT frustrerende, prøving og feiling. Veldig lite gøy. Kampsystem er det også hvor man bare må klikke museknappene raskere enn motstanderne. Meh.. .verdt å spille for å huske storyen, men nå håper jeg Dreamfall Chapters har bedre faktisk gameplay.

5/10

Var også Steam-salg, hvor jeg plukket opp Dragonball Z: Kakarot, jeg er stor fan av Dragonball, men ikke særlig fan av slåssespill. Dette spillet så ut til å være kombinasjon slåssespill og open world-RPG, så jeg måtte teste det. Og det er jeg glad jeg gjorde, da spillet er en gavepakke til fansen. Man går gjennom hele DBZ-storyen fra Raditz til Buu. Musikken fra den originale japanske animeen er beholdt, ikke noe av det rælet fra den grusomme amerikanske dubben. Originale stemmer er det også. Stappfullt av fanservice og gøyale filler-quester. Kjøreskole-episoden er representert, og selv mer obskure karakterer fra originale DB, som Lunch og Hacchan er godt representert.
Kampsystemet er også overaskende bra. Simpelt, men akkurat dybt nok til at man ikke kan komme seg gjennom bare med buttonmashing.
Storyen går også i dybden med ganske lange og utfyllende cutscenes, nok til at jeg tror folk som ikke kjenner storyen også vil kunne henge med.
Anbefales for fans av DB/Z, men vet ikke om jeg vil anbefale det til andre.

8/10

Sist men ikke minst rundet jeg Demon's Souls igjen på PS3.
Dette er et spill jeg importerte fra USA i 2009, men aldri helt klarte å komme inn i. Ikke før Dark Souls kom på PC for et par år siden og serien endelig klikket for meg.
Jeg rundet Demon's Souls en gang før, men bestemte meg for å avslutte vendettaen en gang for alle, ved å sanke alle Achievementene for å få Platinumen.
Det har jeg nå gjort, det tok meg rundt to uker, og flere var ganske grusomme, spesielt de som krevde at man fikk god rng ved crystal lizards (som forsvinner om de skremmes eller drepes mer enn 3-4 ganger).
Annet enn det var det overaskende enkelt. Føler jeg har mestret dette spillet nå. Godt spill, men Platinum-runnen gjorde meg klar over et par svakheter i spilldesignet.
Får heller ikke PS3-onlinen til å funke mer heller, da jeg hadde litt lyst til å prøve å bytte til meg de sjeldnere steinene. Nå var jeg pent nødt til å grinde dem selv. Vennligst ikke design spill som er avhengig av online-funksjoner, Sony, plzzxx

9/10

Share this post


Link to post
Share on other sites
Olav    64

Er helt enig med deg angående Dreamfall...

Så nå skal du spille Dreamfall Chapters? Hehehe... Vet ikke om jeg burde nevne hva jeg synes om det spillet, for ikke å ødelegge forventningene dine.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Jeg må bare få ut fingern og faktisk hente frem disken for å installere spillet. Så ja, da blir det Dreamfall Chapters på meg. Jeg er spent.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Zerqent    279
On 7/5/2020 at 10:51 AM, Dadaph said:

Final Fantasy XIII-2 på Steam...

 

Du har ikke tilfeldigvis prøvd Poker-DLCen? :)

Mener å huske at de hadde implementert all-in regelen helt feil... Jeg gikk all in mot person som hadde mye mindre penger enn meg, tapte, så tapte jeg vist alt :P

Husker uansett at jeg likte FFXIII-2 og kan ikke huske at endgame var spesielt pes... Tok aldri alle achievements/endings, tror ikke jeg gadd de mest farmete..

Gleder meg dog til hva du synes om Lightning Returns når du kommer så langt... Husker jeg syntes det var helt forferdelig først, før man forstod hvordan man måtte operere og fant ut av combaten - da ble combaten veldig gøy :) Gikk dog selv i fella å bare bruke walkthrough for å speedrunne det, noe du vel gjør på dag 3... så skulle jeg bare farme og utrydde monstere... noe jeg selvsagt aldri gadd å bli ferdig med, så da ble det aldri et endgame :P

Jeg vil si at mellom 1-2 og LR så finnes det et veldig bra spill, bare synd de ikke kunne smidd de tre sammen på en god måte.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650
19 hours ago, Zerqent said:

Du har ikke tilfeldigvis prøvd Poker-DLCen? :)

Mener å huske at de hadde implementert all-in regelen helt feil... Jeg gikk all in mot person som hadde mye mindre penger enn meg, tapte, så tapte jeg vist alt :P

Husker uansett at jeg likte FFXIII-2 og kan ikke huske at endgame var spesielt pes... Tok aldri alle achievements/endings, tror ikke jeg gadd de mest farmete..

Gleder meg dog til hva du synes om Lightning Returns når du kommer så langt...

Tror ikke jeg hadde DLCer, men spilte Steam-versjonen, så ikke umulig alt sånt var inkludert. Poker har jeg aldri skjønt en dritt av, og holder meg vanligvis langt unna poker i spill, da ingen spill engang har klart å forklare meg reglene. Er det universelt akseptert at man bare skal forstå poker ut av det blå? Jeg hadde klart meg mye bedre med minispill basert på noe logisk og enkelt som feks vri åtter.
Endgame i XIII-2 var verst da det siste området var en vanvittig spike i vanskelighetsgrad fra noe som kom før. Tror meningen er at man skal ut og gjøre en del subquests og bli sterkere på den måten, men det hadde jeg ikke tålmodighet til, da de fleste subquestene i spillet er en glorifisert versjon av "Hvor er Willy" og jeg ville bli ferdig.

Blir nok Lightning Returns snart, følte bare for noe annet enn XIII-universet en liten stund...

Så jeg rundet Hollow Knight (også Steam):

75% så ble ikke helt komplett, men jeg likte det ganske godt. Syntes først det så litt mørkt og trist ut, men når man spiller det selv er når man merker hvor god og detaljert grafikken faktisk er. Det er et enormt Metroidvania-kart, men det er likevel lett å bli kjent og identifisere hvor man er.
Vet det er en meme, men dette føles faktisk som Dark Souls of Metroidvania.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650
On 5.8.2020 at 8:45 PM, Olav said:

Så nå skal du spille Dreamfall Chapters? Hehehe... Vet ikke om jeg burde nevne hva jeg synes om det spillet, for ikke å ødelegge forventningene dine.

Startet på det. Syntes det var jækla tregt i starten, hele biten hvor Zoe gikk rundt i byen var litt uinteressant, jeg hadde liksom ikke et tydelig mål jeg jobbet mot, det var bare plundre rundt, hilse på kjæreste, sjekke vannkvaliteten, etc... meeeh? Ble smått interessant med han kinesiske gangsterfyren, håper jeg ser mer av ham.
Men nå er jeg på bok 2 og må gjøre mye gøy i Marcuria, synes det har tatt seg opp nå. Får se. Fortsatt enkelt å finne ut av hva jeg skal, men har innsett at dette ikke er klikk og pek mer. Glad stealth/kamp er kastet på sjøen, der det hører hjemme, så gameplayet har jeg lite å utsette på. De gjør den Telltale-greia med "Åh, XXX kommer til å huske dette!", som kan gå litt begge veier, men synes allerede spillet er mye bedre enn noe som helst jeg har spilt fra Telltale. Ingen QTEs går lang vei på å trekke kvaliteten opp.

 

Sist rundet: Celeste

Dette var artig, men må tilstå jeg ikke er superfan av plattformere hvor man memoriserer hver skjem til man kan gjøre det pixelperfekt. Er gøy å mestre, og likte at hele spillet har mestring for å komme over depresjon bygget inn i plottet. Ble litt mye for meg, ble bra sliten på slutten.
Men bra var det.

9/10

  • Upvote 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

×