Jump to content
Kraid

Hvilket spill rundet du sist?

Recommended Posts

Dadaph    650

Chip 'n Dale Rescue Rangers 2 på NES

Aldri spilt dette før faktisk, kjente ikke noen som hadde det, og det har av en eller annen grunn aldri falt meg inn å spille gjennom det før nå.
... og helt ærlig synes jeg det var ganske meh.

Det var for det første altfor lett, men det er ikke akkurat nytt, det første spillet er ikke akkurat noen Battletoads det heller. Men dette klarte å være kjedelig.
Hjalp heller ikke at bossene var ekstremt trege, minutterlange kamper da man må vente på at objektet man kan skade dem med dukker opp, og hver eneste boss tåler nesten et tosifret antall treff, eller det føles iallefall sånn.
For mye tekst var det også, selv ikke da jeg var liten brydde jeg meg noe om plottet i det første Rescue Rangers-spillet.

Kanskje jeg bare ikke er i humør for Capcoms Disneyspill mer? Men er ikke SÅ mange år siden jeg spilte Darkwing Duck første gang, og jeg digget jo det. Er det bare RR2 som suger?

meh/10

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sinfour    461
On 17.8.2020 at 12:29 AM, Dadaph said:

Chip 'n Dale Rescue Rangers 2 på NES

 

Ikke spilt nr 2 i serien, og har vel ikke lest noe særlig bra om det heller. Jeg liker nr 1 veldig godt og runder det innimellom da det er ganske kort, men musikken er fantastisk.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Galfodo    64

Rundet Ghost of Tsushima her forleden. Uten tvil det beste og vakreste spillet jeg har spilt siden Sekiro. Spilte igjennom på Lethal vanskelighetsgrad. Det er ikke spesielt vanskelig, men krever litt konsentrasjon i dueller og slikt. Siden spillet ikke har noen missable trophies var det også veldig greit å ta Platinum her, ikke minst fordi at å utforske Tsushima er en ren nytelse. 10/10

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Rundet Star Wars: Jedi: Fallen Order på Steam (overlykkelig over å se EA-spill på Steam igjen til tross for at den booter meg inn i Origin, sukk)...

Men spillet er ekstraordinært bra. Jeg vil kanskje gå så langt som å si at dette er mitt nye favoritt Star Wars-spill... mer enn Jedi Outcast, KOTOR eller X-Wing Alliance.
Kanskje det er fordi jeg er såpass fan av Souls-spill nå, og dette var et forholdsvis god Souls-klone? Jeg vet ikke...

Det er kanskje urettferdig å kalle dette kun en Souls-klone, da det tydelig også tar fra spill som Metroid Prime. Det føles veldig som Metroid Prime Dark Souls med lasersverd-elementer fra Sekiro. Og spillet er latterlig bra designet også. Det har unngått veldig mange av fallgropene mange Souls-spill faller i. Vanskelighetsgraden (på høyeste vanskelighetsgrad Jedi Grandmaster) føles kanskje litt lettere enn standard Fromsoft-spill, med bare et par brutale spikes underveis.
Det er få bugs og glitcher, eneste jeg kommer på var en kjedelig death-loop jeg havnet i mot slutten av spillet, samt et par usynlige vegger som blir veldig tydelige straks man lærer dobbelthopp.

Samtlige fem planeter man besøker er svært godt designet, det er gøy å utforske, gøy å slåss. Bossene er ikke sånn supertøffe, men gir akkurat passe motstand at man må følge med og virkelig mestre kampsystemet.

Storyen er også veldig god. Jeg likte samtlige karakterer overaskende godt, både hovedpersoner og bikarakterer er svært godt skrevet, og passer godt inn i universet.
Spillet er satt noen år etter Revenge of the Sith, og utforsker utfallet av Order 66. Noe jeg likte veldig godt er hvor sparsommelig spillet bruker kjente Star Wars-figurer. Man besøker faktisk wookie-planeten Kashyyk uten å møte Chewbacca. Det gjør at når de etablerte SW-karakterene først dukker opp, og det er spesielt en jeg ikke vil spoile på slutten av spillet, har det en ekstremt rå effekt.

Anbefales om man liker Star Wars og en kombinasjon Souls/Sekiro/Metroid høres interessant ut.

Terningkast 9/10 eller noe sånt, vet ikke om jeg vil kalle det perfekt, men jeg har bra lite å utsette... det var en gledelig overaskelse for meg.

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lodium    80
On 8/11/2020 at 9:17 AM, Dadaph said:

Tror ikke jeg hadde DLCer, men spilte Steam-versjonen, så ikke umulig alt sånt var inkludert. Poker har jeg aldri skjønt en dritt av, og holder meg vanligvis langt unna poker i spill, da ingen spill engang har klart å forklare meg reglene. Er det universelt akseptert at man bare skal forstå poker ut av det blå? Jeg hadde klart meg mye bedre med minispill basert på noe logisk og enkelt som feks vri åtter.
Endgame i XIII-2 var verst da det siste området var en vanvittig spike i vanskelighetsgrad fra noe som kom før. Tror meningen er at man skal ut og gjøre en del subquests og bli sterkere på den måten, men det hadde jeg ikke tålmodighet til, da de fleste subquestene i spillet er en glorifisert versjon av "Hvor er Willy" og jeg ville bli ferdig.

Blir nok Lightning Returns snart, følte bare for noe annet enn XIII-universet en liten stund...

Så jeg rundet Hollow Knight (også Steam):

75% så ble ikke helt komplett, men jeg likte det ganske godt. Syntes først det så litt mørkt og trist ut, men når man spiller det selv er når man merker hvor god og detaljert grafikken faktisk er. Det er et enormt Metroidvania-kart, men det er likevel lett å bli kjent og identifisere hvor man er.
Vet det er en meme, men dette føles faktisk som Dark Souls of Metroidvania.

Nå finnes det ganske mange versjoner av poker 

så forklarer ikke alle, bare den versjonen jeg lærte meg en gang

Først litt basis kunnskap

Poker dreier seg i bunn og grunn om flaks og litt taktikk/strategi 

Spiller man mot mennesker så kan man også bløffe (altså, få motstanderen til å tro at du har bedre kort enn det du egentlig har) Dette lønner seg ikke å bruke for ofte.

Mot Ai så fungerer bløff som oftest dårlig.

Så litt info om hvordan man spiller det

Man har aldri mer enn 5 kort på hånden

og man skifter ut kortene på hånden med de kortene man tror man kan vinne runden med ( En sterk Hånd) Man kan foreksempel spare to 2 toere på hånden i håp om å få noe bedre når man bytter ut kort, i dette tilfellet bytter man ut 3 kort.

Jo høyere i verdi i samling av kort man kommer jo sterkere er hånden

Den aller sterkste Hånden i Poker er Royal Flush som består av av kort fra 10 til Ess av samme slag

Det er om å få en sterk hånd, En hånd kan bestå av  par, to par, tre like osv. For eksempel er ett par To Forskjellige konger , 4 toere er 2 par, 3 Dronninger er tre like osv

jo sterkere hånd jo bedre, siden sterkere hender slår svakere hender

to par  slår ett par, tre like slår ett og to par,  straigth slår alle lavere hender slik som ett par eller to par

Kort som ikke danner noe par etc kallles for sidekort

Ett par: To kort med samme rangering, og tre andre sidekort.

Ved uavgjort: Høyeste par vinner. Om spillerne har samme par, vinner det høyeste sidekortet, og om nødvendig kan det nest høyeste sidekortet og det tredje høyeste sidekortet brukes for å avgjøre en vinner.

To par: To kort med matchende rangering, to andre kort med en annen matchende rangering, samt ett sidekort.

Ved uavgjort: Høyeste par vinner. Om spillerne har det samme høyeste paret, vinner nest høyeste par. Om spillerne har to identiske par, vinner det høyeste sidekortet.

Tre like: Tre kort med samme rangering, og to andre sidekort.

Straigth er nummerert sekvens rekkefølge foreksemel 2,3,4,5,6 ikke i samme kortslag

Ved uavgjort: Det høyest rangerte kortet på toppen av rekken vinner.Merk: Esset kan brukes både på toppen og bunnen av rekken, og er det eneste kortet som kan brukes på denne måten. A, K, Q, J, T er den høyeste (ess høy) straighten; 5, 4, 3, 2, A er den laveste (fem høy) straighten.

Flush  Fem kort i samme kortslag 

Ved uavgjort: Den spilleren som har det høyest rangerte kortet vinner. Om nødvendig, det nest høyeste, tredje høyeste, fjerde høyeste og femte høyeste kortene, kan bli brukt for å avgjøre en vinner.

Fullt hus: Tre kort med samme rangering, og to kort med en annen matchende rangering.

Ved uavgjort: De tre høyest matchende kortene vinner

Fire like: Fire kort med samme rangering, og ett sidekort

Ved uavgjort: Høyest fire like vinner. I spill med felleskort hvor spillere har samme fire like, vinner det høyeste femte sidekortet

Straight Flush: Fem kort i numerisk rekkefølge, alle i samme kortslag 

Ved uavgjort: Det høyest rangerte kortet på toppen av rekken vinner.

 

Den best mulige straight flush er  royal flush, denne består av ess, konge, dame, knekt og tier av samme slag. En royal flush er en uslåelig hånd.

 

 

 

 

 

 

 

 

Edited by Lodium

Share this post


Link to post
Share on other sites
maD_mAN1983    998

Jeg er av de som trodde det var universielt å kunne poker, har spilt det siden før jeg fikk briller vet jeg (stefattern syns jeg holdt kortene så tett ved nesen alltid), og briller fikk jeg i andre klasse :P 

Share this post


Link to post
Share on other sites
maD_mAN1983    998

Det Lodium beskriver er vell den poker versjonen som heter five card draw da, sånn til info, vet ikke hva de spiller i spillet ditt, men litt enkel googling hjelper sikkert fort, er ikke så veldig vanskelig egentlig hvis man først har lært om flush og straight og sånt

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lodium    80
1 hour ago, maD_mAN1983 said:

Det Lodium beskriver er vell den poker versjonen som heter five card draw da, sånn til info, vet ikke hva de spiller i spillet ditt, men litt enkel googling hjelper sikkert fort, er ikke så veldig vanskelig egentlig hvis man først har lært om flush og straight og sånt

Kan egentlig legge til at man forstår poker bedre om man har spillt Yatzy noen gang.

Jeg slet selv med å lære meg det

den første gangen

men med litt øving så kommer man fort inn i det.

Glemte også å nevne at bildekort er mer verdt/har høyere verdi enn rene tallkort

hverftall i versjonen jeg lærte meg

unntaket er ESS som kan både være en og verdien 14

Edited by Lodium

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Vegg av tekst med regler er grunnen til at jeg holder meg unna andre kortspill enn vri åtter eller kabal.

 

Sist rundet: Nier Automata på Steam... Ending E, om det sier folk noe.
Jeg spilte faktisk gjennom dette (trodde jeg), ifjor. Fikk ending A, syntes det var et gøyalt lite actionspill med animefigurer og søte roboter, og tenkte ikke noe mer over det.

Ble anbefalt av noen å fortsette spillet etter endingen, så jeg gjorde det. Spilte gjennom igjen med en annen karakter, og begynte å bli mer hektet. Kampsystemet er ganske enkelt å komme inn i, og det er gøy å spille. Ganske kort å komme gjennom når man kjenner verdenen også.

Så spilte jeg gjennom en tredje gang, og det var her mindføkken startet.
Jeg har aldri blitt så mindføkket av et spill noensinne. Dette er den fjerde veggen brutt på riktig måte, og spillet gjør ting man ikke kan oppleve i noen andre medier.

Jeg sitter igjen med bakoversveis av endingen. Smågråter litt over det jeg mistet, men samtidig, dette spillet er en opplevelse. Ikke undervurder det! Vet jeg er noen år sen til denne festen, men det er alt jeg ønsker å si...

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
maD_mAN1983    998

Nier: Automata er fantastisk, fikk det av DagV selv når det var nytt, og et av få spill med mange endings hvor jeg faktisk har gått inn for å få alle endings, angrer ikke på det, likte Nier også, men Nier: Automata ble jeg helt hektet på

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Metal Gear Solid 4 på PS3, er vel fortsatt eksklusivt der det...

... og det er nesten like greit, for spillet suger.

Jeg liker plottet og karakterene. Spillet gjør en god jobb å nøste opp alle plott-trådene gjennom serien. Det skulle jo være svanesangen, før Kojima bestemte seg for å lage Peace Walker og MGS5 (men disse er prequels uansett).
Grafikken er også ganske god til å være et tidlig PS3-spill. Spesielt imponerende animasjoner. Cutscenene er veldig godt koreografet, og det melodramatiske plottet er god grunn til å sitte gjennom de rundt 15 timene dette varer.

Hvor spillet kommer til kort er gameplayet. Om man ser for seg en pakke med skinke, smaker den okei, men samtidig ikke spesielt spennende, om man eter den innenfor datostemplingen som står på pakken.
Men se for deg at man mister denne pakken med skinke bak sofaen og lar den ligge der urørt i 12 år, før man tar den frem igjen. Man vil vinne et yrende dyreliv i form av små grønne tråder, soppvekster av ymse slag (en som kan gi deg bøter om politiet finner deg med den).
Rundt der ligger gameplayet i MGS4. Å si at "det ikke har aldret bra" er å være snill. Stealth-elementene er sånn okei, men jeg føler det er en massiv nedgradering fra MGS3. I et forsøk på å forenkle spillet, føler jeg funksjonene mer er til hinder for flyten i spillet.
Men stealth er det egentlig bare i to av spillets fem kapitler. I tredje kapittel må man følge etter en kar i en times tid, og å kalle denne sekvensen frustrerende, er en fornærmelse mot frustrerende spilldesign. AIen bestemte seg for å gå i sirkler, og da jeg hadde oppdaget jeg passerte samme stedet for åttende gang, googlet jeg bare hvor jeg skulle og gjorde et par speedrun-strategier for å trigge neste cutscene, for denne sekvensen er åpenbart broken og ødelagt.

Bossene er et kapittel for seg selv. På sitt beste er de gimmicky, men på sitt verste krever de skyting. Skytekontrollen er noe av det verste jeg noengang har vært borti. Kontrollspaker er åpenbart ikke laget for å sikte våpen, for det er umulig å få siktet seg inn på noe som helst. Og ting beveger på seg. Holder man skyteknappen, bare bommer man, og man har sånn totalt 4 kuler i magasinet, så man må reloade hele tiden. Og trikset med å dobbelt-tappe R2 for det funker ikke mer.
Og ikke bare på bossene. Er kjipe turret-seksjoner over det hele, i tillegg til gauntlets hvor man må gønne ned alt av fiender. Savner virkelig den gangen Metal Gear handlet om utelukkende sniking.
Sistebossen er også en tåpelig buttonmashy 1-on-1 fightingsekvens hvor de spiller musikk fra alle MGS-spillene (men hvorfor er ikke MGS2-temaet der? Det er favorittsangen min!)

Nei, MGS4 er Kojima på sitt mest artsy fartsy. Liker ikke hvordan Konami behandlet ham, men jaggu glad de gav han båndtvang gjennom utviklingen av MGS5, for det spillet er mye bedre enn dette rælet.

6/10 fordi jeg mener plottet alene er terningkast 5 om man liker cheesy filmer. Så sett gameplayet på det letteste så man slipper å styre med det.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Da fikk jeg endelig også spilt helt gjennom Dreamfall Chapters på PC...

Backet spillet tidlig, men det ble ikke sendt før tidligere i år, og da hadde jeg totalt glemt både TLJ og første Dreamfall, så måtte spille gjennom de igjen også først.

Jeg likte spillet stort sett, følte det nøstet opp de store spørsmålene fra Dreamfall ganske bra. Det er så tydelig også et spill laget på kjærlighet at jeg virkelig ikke har lyst til å være den kjipe fyren som kommer og sier jeg likte TLJ best.
Men jeg likte nok TLJ best.

Det er både fordi det var et solid klikk-og-pek-spill, en sjanger som nærmest er helt død nå, og fordi det fortalte en svært fascinerende story. Dreamfalls story klikket liksom ikke helt med meg, og det er elementer med Dreamfall Chapters historie jeg synes kanskje virker litt "convenient", men tror jeg må fordøye det litt. Bare litt nysgjerrig på hvor langt tilbake utviklerne planla feks identiteten til feks Profeten, det var en twist jeg ikke helt så komme, og som jeg ikke helt vet matchet karakteren slik jeg så ham fra TLJ.
Men samtidig gjorde de også en fantastisk jobb med å nøste opp ting helt tilbake fra TLJ. Både Aprils, Zoes og Kians historier ble tilfredstillende nøstet opp. Det stoppet ikke på noe cliffhanger denne gangen, samtidig som det er mange uløste mysterier igjen som en kan trekke egne konklusjoner til, eller som åpnes for videre spill i serien.

Gameplayet er en stor forbedring fra Dreamfall. Stealth-seksjonene er så og si borte, og der man faktisk må snike seg rundt er det såpass tilgivende at det aldri blir frustrerende.
Er også ganske lineært igjen, men følte de løste det bra med å ha åpne områder å utforske, iallefall i starten, men spillet blir mer og mer lineært. Mot slutten følte jeg dessverre at jeg nesten spilte en Walking Simulator, men jeg var såpass nysgjerrig på konklusjonen at jeg likevel var klistret.
Telltale-valgene fungerte også stort sett godt, det føltes som gode valg med logiske konklusjoner. Noen av valgene var kanskje litt tydelige på hva som var drittsekk-alternativet, men de fleste gav meg følelsen av å veie to onder mot hverandre, og etterhvert ble også resultatene veldig tydelige.
Føler fortsatt det kunne vært litt mere klikk-og-pek-aktige gåter, iallefall for å veie opp mot når spillet blir mer lineært, men samtidig hilser jeg forbedringene over Dreamfall velkommen. Dette er uansett ikke et spill jeg kommer til å spille gjennom ofte.

Kort fortalt syntes jeg det var en tilfredsstillende slutt på trilogien. Personlig skulle jeg kanskje ønske å sett litt mer til noen konsepter introdusert i TLJ, men det var samtidig viktigst at Dreamfall-plottet ble fortalt ferdig, og det ble det.
Krysser fingrene for at dette ikke er det siste vi ser av dette universet.

Jeg er fornøyd, men føler en tallkarakter blir litt respektløst her. Gir det heller en god tommel opp.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Olav    64

Det jeg ikke likte med Dreamfall Chapters er at du nesten ikke må bruke hodet (bortsett fra noen få deler hvor jeg faktisk satt litt fast). Litt rart å gå fra TLJ til dette, synes jeg. Er óg litt uenig i din mening om Telltale-valgene. Jeg synes de utgjorde omtrent ingen forskjell til slutt, ganske skuffende. Jeg prøvde å spille igjennom en gang til bare for å ta helt andre valg, og det var svært lite spennende.

Jeg ble også litt lei til slutt, men ville spille igjennom bare for å se hvordan det ender. Må også nevne at plottet er noe innviklet og vanskelig å forstå, i alle fall for meg.

Edited by Olav
  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Ja altså, jeg skjønner hva du mener, det er ikke store plottendringer, det kan de ikke gjøre med mindre de går Witcher 2-ruten, og det kommer med sine egne problemer. Var heller resultatet av små valg eller sammentreff, som at jeg "glemte" å legge tilbake verktøyene til en fyr da jeg "lånte" dem. Spillet sa jeg burde gjøre det, men jeg var for ivrig i mine undersøkelser og bare gikk videre. Resultatet kom et kapittel senere, men er kanskje noe som ville skjedd uansett? Poenget mitt var uansett jeg følte illusjonen av valg var sterkere enn i noen av Telltale sine spill, men samtidig forstår jeg godt den illusjonen kan briste når man spiller gjennom igjen.

Enig med at det er altfor lite puzzles. Oftest gikk jeg bare dit jeg måtte gå på kartet for å få plottet videre. Iblant var det noen gåter jeg satte meg litt fast på. Feks der man må ned i kloakk-systemet som Zoe eller der man må bruke Crow for å distrahere en mobb for å gå inn et hus. Begge disse situasjonene så tenkte jeg riktig, men misset løsningen fordi spillet hadde sin eksakte måte det ville jeg skulle gjøre det på... kort fortalt misset jeg den "magiske pixelen" å klikke på.
Føles ikke som klikk-og-pek mer. Var en håndfull gode puzzles gjennom hele, men mye føltes også som padding. "Oi en låst dør, søk rundt i rommet før etter den ene gjenstanden som ka... åja, Kian kan bare sparke opp døra"

Ene puzzlen jeg måtte sjekke opp løsningen på var samme jævla musikk-puzzle som i Dreamfall. Jeg klarte ikke høre forskjell på de fire notene som ble spilt, og Kian sang dem ikke slik jeg hørte dem heller, så jeg nopet bare ut av den og sjekket.

Ellers var det noen litt kjedelige biter med Saga hvor man skal søke etter alle macguffinene. Savesystemet var heller ikke særlig bra. Jeg sanket alt bortsett fra en ting en gang, gikk ut av spillet fordi jeg skulle sove. Neste dag måtte jeg spille hele sekvensen fra starten av. "Save and Quit" saver jo ikke! Man må uansett spille fra forrige checkpoint.

 

Men nå har det gått noen dager og jeg har fordøyd plottet litt mer.
Jeg klarte helt fint å henge med... hjalp kanskje at jeg akkurat spilte TLJ og Dreamfall igjen, slik at alle plott-trådene derfra satt friskt i minnet.
Virker som mange fans av serien har reagert litt på det samme som meg: at Profeten/Klacks virker litt inkonsekvente med seg selv gjennom både TLJ og Dreamfall. Jeg er enig, spesielt Klacks virket alltid mer gal og kaotisk enn en eldgammel ond necromancer. Den typen ondskap føles liksom litt mer kontrollert enn hva karakteren hans i TLJ tilsa, der stjal han vinden og seilte av sted i en flygende borg for lols.
Folk har også reagert litt på Lady Alvanes story, men helt ærlig likte jeg den biten. Det var en red herring, og jeg følte den faktiske identiteten var godt hintet til gjennom spillet.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Sist rundet:

Resident Evil 2 (remaken på Steam)

Jeg likte ikke Resident Evil da jeg først spilte det på Gamecube. Jeg likte ikke RE2 da jeg spilte det på PS3. Jeg likte RE3 littegranne bedre fordi der var det en easymode som gjorde ting generelt mindre frustrerende, og Nemesisen var jo faktisk creepy. Jeg likte RE4 på Wii ganske godt faktisk, for der var kontrollen ganske god. RE5 var derimot søppel, og jeg holdt ut maks et kvarter med den suicidale AI-dama man må eskortere rundt.
Så var egentlig litt skeptisk til remaken av RE2, men hadde hørt mye bra, så måtte jo plukke det opp på et Steam-salg og gi det et ærlig forsøk... kanskje jeg endelig ville like det?

Nei, jeg likte det ikke.

 

 

 

 

(dramatisk pause)

Jeg elsket det!

Originalen led av forferdelig kontroll og frustrerende gameplay, noe jeg aldri kom over. Manko på ink ribbons gjorde at jeg ble ihjelstresset, og da jeg klaget min nød over dårlig kontroll, var forsvaret at "jammen kontrollen må være dårlig for å gjøre det skummelt".
Nei, RE2make er beviset på at med god kontroll kan man få det dobbelt så skummelt. At det er dritskummelt side om side med god kontroll og gameplay vitner om at den eldgamle unnskyldningen ikke akkurat holder vann.
Mr. X er jo også som Nemesis, bare jævligere, på en god måte.
Rundet med Claire, og nå kommer jeg til å spille gjennom runde to med Leon, og jeg gleder meg til mer! Ser faktisk for meg dette kan bli en årlig greie. Definitivt beste RE-spillet jeg har spilt.

Jeg er glad spillet er bra. Nå er jeg spent på RE3make og RE7 også... får se om jeg ikke også spiller dem etterhvert.

Edited by Dadaph

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lodium    80
On 10/9/2020 at 9:57 PM, Dadaph said:

Sist rundet:

Resident Evil 2 (remaken på Steam)

Jeg likte ikke Resident Evil da jeg først spilte det på Gamecube. Jeg likte ikke RE2 da jeg spilte det på PS3. Jeg likte RE3 littegranne bedre fordi der var det en easymode som gjorde ting generelt mindre frustrerende, og Nemesisen var jo faktisk creepy. Jeg likte RE4 på Wii ganske godt faktisk, for der var kontrollen ganske god. RE5 var derimot søppel, og jeg holdt ut maks et kvarter med den suicidale AI-dama man må eskortere rundt.
Så var egentlig litt skeptisk til remaken av RE2, men hadde hørt mye bra, så måtte jo plukke det opp på et Steam-salg og gi det et ærlig forsøk... kanskje jeg endelig ville like det?

Nei, jeg likte det ikke.

 

 

 

 

(dramatisk pause)

Jeg elsket det!

Originalen led av forferdelig kontroll og frustrerende gameplay, noe jeg aldri kom over. Manko på ink ribbons gjorde at jeg ble ihjelstresset, og da jeg klaget min nød over dårlig kontroll, var forsvaret at "jammen kontrollen må være dårlig for å gjøre det skummelt".
Nei, RE2make er beviset på at med god kontroll kan man få det dobbelt så skummelt. At det er dritskummelt side om side med god kontroll og gameplay vitner om at den eldgamle unnskyldningen ikke akkurat holder vann.
Mr. X er jo også som Nemesis, bare jævligere, på en god måte.
Rundet med Claire, og nå kommer jeg til å spille gjennom runde to med Leon, og jeg gleder meg til mer! Ser faktisk for meg dette kan bli en årlig greie. Definitivt beste RE-spillet jeg har spilt.

Jeg er glad spillet er bra. Nå er jeg spent på RE3make og RE7 også... får se om jeg ikke også spiller dem etterhvert.

Skjønner ikke helt hvordan det er mulig å gå tomt for ink ribbons eller ha mangel på dem når man spiller det orginale spillet.

Jeg endte alltid opp med massevis av inkribbons til overs og hadde bestandig flust av de på slutten av spillet.

Angående kontrollen i Orginalen så tror jeg det var laget for å være klaustrofobisk heller enn skummelt, det var hvertfall slik det føltes for meg, men ja det gennerelt sugde og spesielt i områder der kamravinkelen ikke hjalp noe særlig til med å sikte og skyte som gjorde at man bommet en del.

Angående RE3 så ble jeg litt skuffet, det føles som de fjernet litt for mye når de lagde ny-versjonen

Spillet er ikke dårlig men jeg syns ikke det var like bra som toeren fordi jeg følte man ble litt fort ferdig.

Men det er mulig Nostalgi brillene påvirker og at det Orginalen bare føltes lengre enn det den egentlig var

Jeg var jo langt yngre når jeg spillte gjennom Gjennom RE3 orginalen.

 

Edited by Lodium

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Ifølge remaken, lagret jeg 92 ganger, så jeg vet ikke om det er inkribbons nok for det.

RE3 kjøper jeg nok på salg (som jeg gjorde med RE2)... har hørt det er litt kort, og 500kr er allerede mye for et spill.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lodium    80
12 hours ago, Dadaph said:

Ifølge remaken, lagret jeg 92 ganger, så jeg vet ikke om det er inkribbons nok for det.

RE3 kjøper jeg nok på salg (som jeg gjorde med RE2)... har hørt det er litt kort, og 500kr er allerede mye for et spill.

Mulig det skyldes forskjellige måter å spille på

Jeg bare løp forbi de fleste Zombier og andre trege skapninger i  løpet av spillet når jeg oppdaget at de kun reagerte når du var helt i nærheten av de og at det var måter å ungå at de traff deg når du visste sånn ca hvordan Hitboksen til karakteren du spillte var laget.  Mister X dukker opp kun på ett hvist punkt i spillet og forsetter å jage deg etter det, men det er visse rom han ikke får til å følge etter deg i så jeg lagret ikke bestandig selv om jeg kom over ett trygt rom med lagingsmulighet. Jeg mener også å huske at orginalen pauset når du gikk inn i inventory selv om man var midt i en kamp og jeg misbrukte denne muligheten når jeg så at karakteren hadde lite helse.

Døde ett par ganger på feller og mekanikk i spillet jeg ikke viste om og måtte backtracke en del som en følge av det men syns ikke det var for ofte.

Dog dette er ett vagt minne siden det er lenge siden jeg spillte orginalen av RE2.

Angående antall så tror jeg det var minst 26-30 inkribbons på Normal avhengig av hvilken karakter man spillte med

var hvertfall 20+

 

 

 

Edited by Lodium

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Mr X jaget meg inn i alle rom, også saverom, men som Claire var han der bare en kort periode, fra jeg slukket flammene ved helikopteret til jeg forlot politistasjonen. Som Leon (2nd run) dukket han opp allerede første gang jeg gikk opp i tredje etasje etter å ha spilt en halvtime. Ser frem til å utforske hele politistasjonen med ham rundt.
Skyter kun etter de zombiene som blokkerer meg, men sliter veldig med å unngå de i trange korridorer. Gir dem et par headshots slik at de faller, før jeg løper videre. Gjør små korte runs rundt om for å sanke ressurser, og saver dersom jeg klarer meg relativt godt uten å miste for mye kuler eller helse. Men jeg saver ofte, i fire forskjellige slots, da jeg er redd for å sette meg fast i en state hvor jeg ikke har kuler og krutt nok til å kunne vinne spillet....

Uansett ekstremt glad for at inkribbons ikke er en del av spillet mer (de forsvant vel fra og med RE3?), noe av det verste jeg vet er den typen restriksjoner på lagring.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lodium    80
2 hours ago, Dadaph said:

Mr X jaget meg inn i alle rom, også saverom, men som Claire var han der bare en kort periode, fra jeg slukket flammene ved helikopteret til jeg forlot politistasjonen. Som Leon (2nd run) dukket han opp allerede første gang jeg gikk opp i tredje etasje etter å ha spilt en halvtime. Ser frem til å utforske hele politistasjonen med ham rundt.
Skyter kun etter de zombiene som blokkerer meg, men sliter veldig med å unngå de i trange korridorer. Gir dem et par headshots slik at de faller, før jeg løper videre. Gjør små korte runs rundt om for å sanke ressurser, og saver dersom jeg klarer meg relativt godt uten å miste for mye kuler eller helse. Men jeg saver ofte, i fire forskjellige slots, da jeg er redd for å sette meg fast i en state hvor jeg ikke har kuler og krutt nok til å kunne vinne spillet....

Uansett ekstremt glad for at inkribbons ikke er en del av spillet mer (de forsvant vel fra og med RE3?), noe av det verste jeg vet er den typen restriksjoner på lagring.

De finnes vel fortsatt i Hardmode i remaken på toeren hvis eg ikke tar helt feil

Jeg ser det heller på som å spille gamle super Mario og andre slike type spill før savestates og slikt ble funnet opp.

I enkelte slike spill fantes det riktinok continuous men også det var begrenset.

Man kunne jo ikke lagre når man spillte det før savestates og slikt ble funnet opp

og man hadde bare ett hvist antall liv man kunne klare brettene på.

Så intill man hadde mestret spillet fullt ut i super mario lignende spill i gamle dager så hadde hvertfall jeg en del game overs og måtte starte helt på nytt.

 

Ja,, du har rett, Mr X følger etter deg overalt

det er jeg som husker feil.

Kuler og krutt, pfft, hvem trenger det

du har jo alltids den trygge kniven å gå tilbake til :P

Nei, bare kødder

Til og med kniven går i stykker etter  mye bruk.

Men jeg har faktiskt sett folk har klart RE2 med bare kniv.

Knife only Run tror jeg det kalles men mulig det ble brukt en mod eller noe der det ikke er mulig å ødelegge kniven.

 

 

 

Edited by Lodium

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dadaph    650

Njah, grunnen til at SMB3 ikke hadde lagring var vel kostnader av å inkludere batteri på kassetten. SMB2 (både den japanske versjonen OG Doki Doki Panic) på Disc System hadde begge lagring da det var billigere å gjøre enn på kassetter. Poenget er at gamle spill som Mario ikke hadde lagring fordi løsningene var dyre(batteri) eller klønete(passord).
At RE2 begrenset lagring med ink ribbons er en gamedesign-påfunn for å gjøre spillet mer stressende.

Kan sikkert funke for noen, men absolutt ikke for meg. Greit å bare kunne lagre på enkelte steder, men å begrense antall ganger man kan lagre tar det bare for langt for meg, iallefall på en normal gjennomspilling. Challenge runs er noe annet. Det med kniven høres jo gøyalt ut, men må man ikke skyte zombiene for å få kniven tilbake? Kan man i det hele tatt bruke den for å skade bossene? Jeg brukte kun kniven da jeg var trengt opp i et hjørne, som siste utvei for å ikke ta skade.

Forresten mulig Mr X ikke går inn i de små saverommene? Da han kom etter meg var det da jeg holdt på å lagre i det store rommet i midten.
Skrivemaskinen er fjernet der på Leon-runnet, så det blir gøy.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lodium    80
3 hours ago, Dadaph said:

Njah, grunnen til at SMB3 ikke hadde lagring var vel kostnader av å inkludere batteri på kassetten. SMB2 (både den japanske versjonen OG Doki Doki Panic) på Disc System hadde begge lagring da det var billigere å gjøre enn på kassetter. Poenget er at gamle spill som Mario ikke hadde lagring fordi løsningene var dyre(batteri) eller klønete(passord).
At RE2 begrenset lagring med ink ribbons er en gamedesign-påfunn for å gjøre spillet mer stressende.

Kan sikkert funke for noen, men absolutt ikke for meg. Greit å bare kunne lagre på enkelte steder, men å begrense antall ganger man kan lagre tar det bare for langt for meg, iallefall på en normal gjennomspilling. Challenge runs er noe annet. Det med kniven høres jo gøyalt ut, men må man ikke skyte zombiene for å få kniven tilbake? Kan man i det hele tatt bruke den for å skade bossene? Jeg brukte kun kniven da jeg var trengt opp i et hjørne, som siste utvei for å ikke ta skade.

Forresten mulig Mr X ikke går inn i de små saverommene? Da han kom etter meg var det da jeg holdt på å lagre i det store rommet i midten.
Skrivemaskinen er fjernet der på Leon-runnet, så det blir gøy.

Nå husker jeg ikke alt

og dette blir muligens en liten spoiler for dem som ikke har spillt spillet før

Men det er en boss som heter yawn (slangelignende monster)

Denne bossen har ett ganske forutsigbart angrepsmønster

og den beveger seg stort sett bare på denne måten.

Hvis man da kommer seg på baksiden av bossen og bruker kniven til å slashe bossen i ryggen 2-3 ganger (halen) mens den er opptatt av krype mot den generelle retningen der du sto oprinnelig så går den ned til slutt. Cluet er å ikke komme for nært og reagere raskt når man ser bossen snu seg etter deg.

Jeg er litt usikker om man fjernet muligheten for dette i Remaken siden jeg ikke testet noen av bossene med kniv og ikke prøvde meg på knife only run selv.

Edit, Vent litt Det var feil spill.

Det var eneren ikke toeren

Ha ha ha, forvekslet Både Jill og spillet og bossen. Muligens på tide med en oppfrisker igjen.

Bha, jeg husker rett og slett ikke hvordan man kom seg gjennom toeren med bare kniv lengre.

Edit 2 : Æsj altså. Når jeg tenker meg om så kan jo egentlig ikke Resident evil 1 regnes som eneren

Det kom jo en prequel også

Resident Evil 0 som forteller forhistorien.

Gennerelt når det gjelder å gi ut navn i serien til spillene har utviklerne vært veldig lite hensynsfulle

Edited by Lodium

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

×